Da capo-arie er en arie satt sammen av to tydelig kontrasterende deler på formen ABA. Etter B-delen ble A-delen sunget da capo med utbroderinger og improvisasjoner. For tidens sangsolister var evne til å improvisere en forutsetning for å utøve faget.
Med blant andre Claudio Monteverdi begynte det på begynnelsen av 1600-tallet å bli vanlig å dele operaene i rekker av handlingsmettede resitativ (rappresentativo = «framstillende») som vekslet med følelsesmettede arier. Da capo-arien nådde sitt høydepunkt under den napolitanske operatradisjonen.
Tidens stjernesangere var kastratsangerne og primadonnaene og for dem var formen midt i blinken, de fikk gjerne to, tre arier i hver opera der da capo-delen gav dem anledning til å briljere med ornamenter og koloraturer.
Komponister som skrev da capo-arier Alessandro Scarlatti (1660–1725) og andre representanter for napolitansk opera Antonio Vivaldi (1678–1741) Johann Sebastian Bach (1685–1750) Georg Friedrich Händel (1685–1759) Nicola Porpora (1686–1768) Johann Adolf Hasse (1699–1783) Christoph Willibald Gluck (1714–1787) Georg Philipp Telemann (1681–1767)
Litteratur Randel, Don Michael, red. (2003) «Aria» i The Harvard Dictionary of Music. Cambridge, MA: Harvard University Press. (Author: "CG".)
Kategori:Musikalske former Kategori:Opera