thumb|Bilateral klumpfot hos et barn Kvikk-saken handler om en rekke fenomener med misdannelser hos barna til de mennene som tjenestegjorde på KNM «Kvikk». Mistanken oppsto da to tidligere offiserer tilfeldigvis møttes på ortopedisk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen, og etter hvert ble det avdekket at hele 11 barn hadde blitt født med misdannelser fra 1987 til 1994.NTNU universitetsavisa: Kvikk ble frikjent Til slutt ble det 17 skadede barn, og det viste seg at misdannelsene allerede hadde startet i 1983. Av medfødte misdannelser relatert til Kvikk-saken er klumpfot, defekt tommelfinger, hofteleddskader, medfødt hjertefeil,bt.no: Fikk ingen advarsler hjernefeil og strukturelle hjerneskader, grå stær og andre defekter.Aftenposten.no: 17 millioner til «Kvikk»-barna Noen av barna har i tillegg hatt forsinket utvikling og atferdsproblemer.Dagbladet.no: «Kvikk»-barn får oftere klumpfot
Den mest aksepterte teorien om årsaken til misdannelsene har vært at spesielt kraftig stråling fra båtens kommunikasjonsmaster førte til at flere av dem som tjenestegjorde om bord på skipet fikk barn med klumpfot, og i noen tilfeller dødfødte barn,NRK Hordaland: Lover erstatning til «Kvikk»-ofre muligens på grunn av at kraftig radarstråling har ødelagt arvestoffet i sædcellene hos mennene som jobbet om bord.Medisinsk sjef ved Haakonsvern, Jan Helge Halleraker til Forsvarets Forum 26. mars 1997: «Om vi sitter igjen med bevis på at sædceller påvirkes og skades av elektromagnetisk stråling i visse frekvenser, da har vi tatt medisinen ett hakk videre» Hele 17 av 85 barn av offiserer som tjenestegjorde på «Kvikk» er blitt født med misdannelser.NRK Hordaland: Nyttig "Kvikk"-granskning Av andre teorier om årsaken til misdannelsene er det en at «Kvikk» som eneste fartøy har blitt brukt til å eksperimentere med ulike typer kamuflasjemaling.
1987-94: Kvikk brukes til elektronisk krigføring Kvikk ble i 1987 utstyrt for elektronisk krigføring (EK), blant annet ved å få en ekstra radarsender akter angitt til 750 watt,bt.no: - «Kvikk» burde vært stengt som deretter ble brukt svært aktivt under øvelser og til testing ved å lage «støysendinger» (jamming). Kvikk avsluttet sin tjeneste som EK-fartøy i desember 1994.
Risiko for stråleskader Forsvaret visste før saken kom opp at det hadde blitt målt svært kraftig stråling på KNM Kvikk. Det hadde samtidig blitt målt kraftig stråling på andre forsvarsfartøy og installasjoner på land som overskred NATO sine grenser for strålefare,NRK Hordaland: -Ingen jubel som for eksempel på KNM «Narvik» og KNM «Tjeld». Det var ikke uvanlig for mannskapet på Kvikk å oppholde seg rundt masten under støysendinger, og de ble dermed utsatt for kraftig elektromagnetisk stråling fra masten som det har vært spekulert i om kan ha skadet arvestoffet deres.
Som en ekstra risikofaktor hadde radaren på Kvikk en stabilisator som skulle sørge for at radarstrålen ble hold i plan med horisonten slik at den også ville fungere i urolig sjø, men denne mekanismen hadde en svakhet som gjorde at radaren tippet over mange ganger og sendte stråling direkte ned mot dekket, slik at mannskapet i mange tilfeller skal ha blitt bestrålt svært nært da de var på dekk.NRK Hordaland: Feil førte til radarstråling
I tillegg fikk fire fedre som arbeidet som serviceelektronikere ved televerkstedet på Haakonsvern barn med kromosomskader. De arbeidet blant annet med å utbedre feil og mangler ved telekommunikasjonsutstyr på KNM Kvikk og andre marinefartøy, og ble derfor under testing utsatt for høye nivåer av elektromagnetisk stråling, for det meste fra radarerNRK Hordaland: Stråling kan ha gitt misdannelser og kommunikasjonsutstyr.
Det er vist i forskning fra 60- og 70-tallet at ikke-ioniserende stråling i mikrobølgeområdet kan gi genskader i kjønnsceller på dyr som så blir brakt videre til avkommet, i tillegg til at slik stråling i praktiske eksempler har ført til sterilitet i mennesker,bt.no: En nysgjerrig forsker men lite nyere forskning støtter dette. Sjøforsvaret, Statens strålevern og en forskergruppe på NTNU har konkludert med at det ikke er påviselig sammenheng mellom den ikke-ioniserende strålingen om bord og barna som ble født med misdannelser. Foreldrene i saken har sagt at de ikke stoler på forskningen som er blitt gjort.NRK Hordaland: Full gjennomgang av Kvikk-saken
1996: Saken kommer fram Saken ble kjent da Haakonsvern i 1996 sendte ut en pressemelding om at et uvanlig høyt antall barn av de ansatte ved marinebasen var skadet ved fødselen. VG var den første avisen som tok tak i saken, og fant sammenhengen med at fedrene til alle barna som var født med misdannelser hadde tilknytning til KNM Kvikk. VG publiserte straks på førstesiden den 28. april en overskrift som lød «Kronprins Haakon er en av de mange som for tiden er ombord på MTB-fartøy og kan være utsatt for stråling».
Sjøforsvaret bestemte seg så raskt for å undersøke om det var en sammenheng mellom strålingen om bord og arveanleggene til de som hadde tjenestegjort der, men da var Kvikk allerede hugget opp - bare ni dager etter at den opprinnelige pressemeldingen fra Haakonsvern kom ut.
Ulike kartlegginger 1998: Sjøforsvarets første kartlegging Etter at tre offiserer i februar 1996 hadde meldt fra til Marineinspektoratet om at de hadde fått barn med misdannelser etter tjeneste på KNM «Kvikk», ga Sjøforsvaret samme år en intern beskjed om at de ikke ville ha flere slike meldinger fra marineansatte om misdannelser.NRK Hordaland: Forventar full gransking De begynte derfor å undersøke om dette og andre lignende tilfeller kunne skyldes radar- og radiostråling. I 1998 konkluderte de med at dette ikke var tilfellet og at en årsakssammenheng ikke kunne påvises,bt.no: «Kvikk»-ofre får erstatning slik at det ikke var grunnlag for erstatningsansvar. I rapporten avviste Sjøforsvaret noen som helst mulig sammenheng mellom misdannelsene til barna og at fedrene hadde tjenestegjort på Kvikk, og foreslo statistisk opphopning som mulig forklaring.Teknisk Ukeblad: Ingen fasit for Kvikk
2000: STAMI-rapport I 2000 utredet statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) etter oppdrag fra Forsvardepartementet saken i en rapport, som resulterte i at de hverken kunne bekrefte eller avkrefte at det fantes en sammenheng mellom misdannelsene og stråling eller andre miljøfaktorer om bord.STAMI-rapport: KNM Kvikk saken Den andre rapporten avvek svært lite fra den første og kommandørkaptein og lege Jan Helge Halleraker ved Haakonsvern, som var ansvarlig for rapporten, sa han var fornøyd med resultatet og at bare fremtiden kunne vise hva som hadde skjedd.NRK Hordaland: To nesten like "Kvikk"-rapporter Den nye rapporten var mer positiv til at det kunne være en sammenheng mellom de skadede barna og at fedrene hadde jobbet på Kvikk.
2004: Første uavhengige rapport Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB) begynte i 2002 på oppdrag fra Sjøforsvaret en uavhengig kartlegging.Nyttig «Kvikk»-granskning, NRK Hordaland 5. september 2002 Den ble levert i 2004, og slo statistisk fast at misdannelsene til barna hadde sammenheng med fedrenes tjeneste på Kvikk og at faren for stråleskader for mannskapet om bord på Kvikk nesten var femdoblet.Vil ha politikerne på banen etter «Kvikk-skandalen», Bergens Tidende 7. februar 2004 De samme forskerne fant dessuten ut at den høye forekomsten av misdannelser allerede hadde startet i 1983, hele fem år før det ekstra elektroniske utstyret ble montert i 1987. Dette åpnet for nye teorier, og forskerne ønsket derfor å gå videre med å undersøke om det kunne være andre mulige årsaker i miljøet på båten eller med livsstilen til mannskapet. Undersøkelser av for eksempel røykevanene ledet ikke frem til noe.
I september 2005 leverte generalmajor Leif S. Rosen, den gang sjef for Forsvarets sanitet, inn en innstilling til Forsvarssjefen hvor han ønsket å avslutte undersøkelsene hos seksjon for arbeidsmedisin, med begrunnelsen at Forsvaret ikke bare måtte «henge seg opp i Kvikk, men se på hele Forsvaret under ett».«Vil avslutte «Kvikk»-gransking», NRK 24. september 2005 Han ønsket heller at statens strålevern, statens arbeidsmiljøinstitutt eller folkehelseinstituttet skulle bli med i den videre vurderingen av saken, ettersom seksjon for arbeidsmedisin ikke hadde funnet årsaken til misdannelsene.Sellevåg, Inge: «Stopper «Kvikk»-forskning», Bergens Tidende 24. september 2005
Forslaget om å stoppe den uavhengige forskningen vakte sterke reaksjoner blant Kvikk-foreldreneSellevåg, Inge: «Kvikk»-undersøkelse fortsetter, Bergens Tidende 3. oktober 2005 som beskyldte Forsvaret for å sitte på begge sider av bordet,«Stoler ikke på Forsvaret», Dagbladet 26. juni 2005 og Bergens Tidende skrev at saken var i ferd med å «skyves inn i det uvisse». Forsvarssjefen kom frem til en løsning for videre arbeid som innebar Sjøforsvaret og forskerne ved UiB videre skulle ha et tett samarbeid mot både nasjonale og internasjonale strålingseksperter. Cato Rasmussen fra foreldregruppen uttalte da lettet at han «ville blitt svært forbauset dersom undersøkelsene hadde blitt stoppet uten at man hadde fått svar på hva som egentlig skjedde».«Meir Kvikk-forskning», NRK Hordaland 3. oktober 2005
Seksjon for arbeidsmedisin har satt i gang med å analysere det omfattende data-materialet som har blitt samlet inn gjennom spørreundersøkelser blant ansatte i Sjøforsvaret, hvor man i tillegg til de på Kvikk tar for seg ansatte helt tilbake til 1950. Foreløpige resultater tyder på at det ikke bare er mannskapet fra Kvikk som har hatt høy risiko for å få barn med misdannelser eller problemer med å få barn, men i tillegg andre som har arbeidet nær radarer og antenner. Undersøkelsen skulle avsluttes i 2006, men ble med det første foreslått forlenget med tre år.Børtnes, Turid (2006): Ny runde på «Kvikk» , Arbeidsmiljøsenteret
Forsøk på rekonstruksjon Ettersom Kvikk ble hugget opp like etter at saken ble rullet opp, ble det i 1997 satt i gang en rekonstruksjon ved å bygge opp et søsterskip fra den samme Snøgg-klassen med samme type radioantennene og radar for å måle strålingen og forsøke å finne årsaken til de mange tilfellene av misdannelser.Erstatning til "Kvikk"-barn Sjøforsvaret regnet med at rekonstruksjon ville bli fullstendig.
Da man var ferdig med målingene lå båten til kai uten vedlikehold i mange år, før det i 2006 ble utført nye målinger.
Testene som ble utført fant ingen direkte sammenhenger, men har blitt kritisert av de pårørende for å ha vært mangelfulle.
Erstatningssaker Forsvaret sa tidlig at de ville ta økonomisk ansvar for Kvikk-barna og dekke advokatutgiftene til familiene, og det har blitt utbetalt erstatninger av varierende summer etter invaliditetsgraden til barna. I 2006 var 17 av de 48 millioner kronene familiene til sammen krevde blitt utbetalt. Kvikk-saken har vært opprivende og har ført til at de fleste av foreldrene til barna har opplevd samlivsbrudd, blant annet som følge av belastningen kampen for erstatning og medisinske kompensasjonar har vært.Aftenposten.no: Glade og frustrerte foreldre
Alternative årsaksteorier Av andre teorier enn stråling er malingen som ble brukt den meste aksepterte forklaringen. Andre forsøk på forklaringer har vært olje- eller dieseldamp og stress.BBC: Torpedo boat 'birth defect link'
Kamuflasjemaling