thumb|200px|Bulgarsk kvinne overfalt under den russisk-tyrkiske krig, malt av Konstantin Makovsky, 1877. Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold, våpen eller medikamenter. Overgriperen trenger ikke nødvendigvis å ha brukt fysisk eller psykisk makt; også seksuelle handlinger mot personer som sover eller på annen måte er bevisstløse, for eksempel ved hjelp av såkalt voldtektsdop, og personer som ikke er i stand til å motsette seg handlingen, defineres som voldtekt i norsk straffelov. thumb|Utbredelse på verdensbasis, 2018. Virtuell voldtekt - der noen forledes til å utføre seksuelle handlinger foran kamera, uten at overgriper er fysisk til stede - har ført til domfellelse i norsk rettsvesen.Gunnar Hultgreen: «9 års fengsel for 135 virtuelle voldtekter», Dagbladet 21. februar 2016 thumb|Tarquinius' overfall på Lucretia, som Tizian tenkte seg det. Definisjon I Norge I Norge er voldtekt definert i straffeloven av 2005s kapittel om seksuallovbrudd (kapittel 26). Norge ligger på bunn i Europa når det gjelder domfellelse for anmeldte voldtekter, i 2008 0,5-1 %, selv om 40-60 % av ofrene i ettertid får det svært vanskelig.Intervju med psykolog Atle Dyregrov og legevaktsjef Frank van Betten, Bergens Tidende 27. januar 2008 Norge fikk omtale verden over etter Volda-dommen som fastslo at den som i Norge anmeldte en voldtekt, kunne dømmes til å betale den anmeldte en betydelig erstatning for ærekrenkelse, om politiet henla saken. Først i november 2001 fritok Høyesterett Volda-kvinnen for å måtte betale kr 20.000 til mannen hun hadde anmeldt. Høyesterett la til grunn at den som mener seg overfalt, må få lov til å snakke om det; men to av de fem dommerne tok dissens.«Frifunnet for ærekrenkelser», NRK 20. november 2001 Det ble klart at en lovendring var nødvendig da nok en kvinne, denne gang fra Buskerud, ble dømt til å betale mannen hun hadde anmeldt, kr 180.000 i oppreisning og saksomkostninger. Bakgrunnen for søksmålet var som i Volda-saken, at Buskerud-kvinnen hadde fortalt andre om overgrepet. Den nye loven fastslår at den som i god tro hevder at hen er blitt utsatt for et seksuelt overgrep som kan straffes med fengsel i fem år eller mer, er fritatt fra erstatningskrav. Det skal være lovlig å fortelle om overgrep man har vært utsatt for, for å få bearbeidet ettervirkninger og uten å måtte frykte for injurie- og erstatningssøksmål.Herborg Larsen: «Omstridt voldtektssak til Høyesterett», Drammens Tidende 28. februar 2001
I loven er voldtekt definert som det å bruke vold eller truende atferd å skaffe seg seksuell omgang. har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. ved hjelp av vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen. ved hjelp av vold eller truende atferd får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Straffeloven som var gjeldende på 1900-tallet, la avgjørende vekt på at gjerningsmannen hadde brukt vold eller trusler for å tiltvinge seg sex. («Den, som ved vold eller ved fremkaldelse af frygt for nogens liv eller helbred», § 192 straffeloven fra 1902). I år 2000 ble såkalte «sovevoldtekter», det vil si sex med noen som er bevisstløse og ute av stand til å motsette overgrep, tatt inn i straffelovens definisjon av voldtekt. I den nye straffeloven vedtatt i 2005, ble all seksuell omgang med barn under 14 år definert som voldtekt (§ 299).
Straffelovrådet fremla 19.12.2022 NOU 2022: 21 «Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten» med forslag til reform av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.
Danmark Danmark har vært blant landene i verden med færrest anmeldelte voldtekter, i 2015 bare 480,Hvor utbredt er seksuelle overgrep i Danmark? soc.ku.dk]</ref> der Norge med en mindre befolkning hadde rundt tusen.Hilde Sandvik: «På tide å bli et menneske», Bergens Tidende, 22. januar 2016 Ti år senere var tallet i Danmark for steget til 2 126 anmeldte voldtekter, med 248 domfellelser, jfr samtykkeloven som da var trådt i kraft.<ref>[https://www.dr.dk/nyheder/webfeature/samtykkeloven. Samtykkeloven i Danmark, dr.dk
Sverige I Sverige pr 2018 var «voldtekt» i loven definert som samleie og visse andre seksuelle handlinger, med en person som ikke deltar frivillig i handlingen. Bare rundt 1,5 % av alle voldtekter i Sverige fører til domfellelse.Pål Solheimsnes: «Dokumentar om voldtektsstatistikk setter fyr på den svenske valgkampen», Aftenposten 25. august 2018
Offer og reaksjon Personer i alle aldre og fra alle sosiale lag kan bli utsatt for voldtekt, men faktorer som ung alder, kjønn, rus og sosial status innvirker både på hvem som blir overgriper og hvem som blir offer. En del seksuell vold foregår innenfor rammen av problemopphopning. Det er ukjent om, og i hvilken grad etnisitet, påvirker utsatthet.
Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere sider av offerets personlige frihet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd, og kan gi omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. Mange voldtektsofre utvikler psykiske symptomer som i offisielle diagnosesystemer diagnostiseres som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur, og bør behandles.
Andre land Enkelte delstater i USA praktiserte tidligere dødsstraff for voldtekt, der seksuell omgang mellom svarte menn og hvite kvinner automatisk ble ansett som voldtekt, noe som førte til at et stort antall svarte menn ble lynsjet. En høyesterettsavgjørelse i 1977 («Coker v. Georgia») erklærte at dødsstraff for voldtekt av en voksen kvinne var grunnlovsstridig.«Coker versus Georgia», 433 U.S. 584 (1977) Flere delstater beholdt dødsstraff for voldtekt av mindreårige, og i Louisiana ble to personer dømt til døden for dette; men i saken «Kennedy v. Louisiana» slo høyesterett fast i juni 2008 at det er grunnlovsstridig med dødsstraff for en forbrytelse der offeret kommer levende fra det.«Kennedy versus Louisiana» De første amerikanske kvinnene som tok voldtekt for retten, var trolig de afroamerikanske kvinnene Lucy Smith og Frances Thompson som vitnet om gjengvoldtekt foran kongressen etter urolighetene i Memphis i mai 1866, da irske politi- og brannfolk sammen med hvite arbeidere og småhandlende angrep afroamerikanere bosatt i rønner rundt Fort Pickering i byens sørlige utkant, og fem kvinner ble voldtatt.«Your old father Abe Lincoln is dead and damned», The free library Frances Thompson ble senere avslørt som en mann i kvinneklær.A case of sexual violence during Reconstruction, 1866
I Nigeria er det streng straff for voldtekt, men dette håndheves sjelden.Alfred Tijah og Margaret Uroko Raphael: Sentencing rape offenders in Nigeria: an appraisal Da Bariya Ibrahim Magazu ble gravid, fortalte hun var blitt voldtatt av tre bønder fra sine hjemtrakter. Da disse nektet seg skyldige, ble piken etter sharialoven dømt til 100 piskeslag for utenomekteskapelig sex, pluss 80 for å ha fremsatt falske anklager. Både Amnesty International og UNICEF protesterte mot dommen, som ikke tok hensyn til at hun var analfabet og uvitende om sin rett til advokathjelp og til å anke.«Gravid etter voldtekt, pisket av presteskapet», Bergens Tidende 24. januar 2001 Voldtekt kan også tjene som hevn eller straff for brudd på lokale lover og tradisjoner.
Voldtekt som instrument i krig og/eller konflikt miniatyr|Tidligere voldtektsofre gjenforenes i en 'fredshytte' i nærheten av Walungu, Sør-Kivu i Den demokratiske republikken Kongo. Støttede helseprogrammer fra USAID har bistått ofrene med rådgivning, opplæring, sysselsetting og trygge bomiljøer for vellykket reintegrering i samfunnet. Seksuell vold i krig og konflikt, f.eks. gjennom voldtekt av kvinner og barn, er en kjent strategi for å lamme sivilbefolkningen, gjøre dem redde og skamfulle. Voldtekter av fiendens kvinner og barn har skjedd i svært mange kriger. Mer systematisk har det skjedd i for eksempel i Kosovo, Sudan, Bosnia-Hercegovina og Burma. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1820 (2008) har likestilt voldtekt med våpenbruk i krig, noe som betyr at det er mulig å bli dømt for krigsforbrytelser ved bruk av seksualisert vold (dette omfatter flere voldsformer enn bare voldtekt).
Forbryter og straff I Norge Tidligere ble voldtekt ofte ansett for å være et seksuelt avvik. I takt med fremveksten av kvinnebevegelsen og radikalfeministisk teori fra 1970-tallet og frem har det i større grad blitt tolket som en voldelig motivert forbrytelse som er et symptom på menns strukturelle makt over kvinner. En del nyere teori og forskning om seksuell vold trekker frem at selv om makt, straff og dominans er relevante for å forstå motivasjoner bak enkelte former for voldtekt (spesielt overfallsvoldtekt og voldtekt som inngår i et langvarig mønster av vold i nære forhold) må man ha et differensiert voldtektsbegrep som fanger opp at overgripere er en sammensatt gruppe med ulike motiver for å begå handlingen. Ønske om seksuell erobring og erfaring eller status i guttemiljøer som er sterkt seksuelt kompetitive kan for eksempel forklare fest- og gruppevoldtekter.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ga i 2013 ut en rapport om mannlige overgripere i norsk kontekst. Her går det fram at de fleste som begår voldtekt er menn, og at de fleste også kjenner ofrene sine. Avhengig av type voldtekt, har dømte voldtektsmenn også visse karakteristika: De er ofte dømt for tidligere kriminelle forhold, de har ofte opplevd vold, overgrep og/eller omsorgssvikt i oppveksten, de lever ofte liv med ekstra belastninger som rusproblemer eller dårlig tilknytning til arbeidslivet og de har ofte dårlig psykisk helse. Imidlertid presiserer rapporten at det er problemer med å bruke forskning på dømte voldtektsmenn som grunnlag for å si noe om overgripere generelt.Anja Emilie Kruse, John-Filip Strandmoen og Kristin Skjørten: «Menn som har begått voldtekt - en kunnskapsstatus» (.pdf). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Oslo: 2013. Aksessdato: 2013-06-03.
Internasjonal forskning tyder på at seksuelle overgrep begått av kvinner, underrapporteres.Lara Stemple og Ilan H. Meyer: Sexual Victimization by Women is more common than previously known; Scientific American, 10. oktober 2017 Det vil i stor grad avhenge av hvordan voldtekt defineres i det enkelte lands lovgivning. Det gir sjelden mening å sammenligne mellom land fordi definisjonene varierer. I en studie utført av Denise A. Hines, trekkes det fram at generelle motsetningsforhold mellom kvinner og menn på gruppenivå ser ut til å føre til økt forekomst av voldtekt.Denise A. Hines: «Predictors of Sexual Coercion Against Women and Men: A Multilevel, Multinational Study of University Students ». (pdf) Archives of Sexual Behavior. (2007) 36:403-422. Aksessdato: 2013-06-03.
I Norge er straffen for voldtekt fengsel i inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 3 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang. Dersom det ikke er skjerpende eller formildende omstendigheter (jf. Straffeloven §§77-78) skal normalstraffen ligge på 4 år. For unge lovbrytere med bedre muligheter for rehabilitering idømmes oftere betingede straffer eller samfunnsstraffer.