Thorleif (von) Paus (1881–1976) var en norsk diplomat, godseier og fabrikkeier, som var generalkonsul og sendemann til Østerrike-Ungarn. Barnebarnet Ole Paus omtalte Thorleif Paus som en munter eventyrer og «mannen som reiste jorden rundt for å finne seg selv», men som levde et uansvarlig liv og ofte sviktet sine nærmeste. Hans livshistorie speiler både tiltrekningskraften og fallgruvene i et liv der eventyr og personlig frihet stod i første rekke. «Uansett hva han begynte med, endte det som et fluktforsøk», skrev barnebarnet.
Han vokste opp i Christiania som sønn av stålmagnaten Ole Paus og Birgitte Schou, og familien eide mye av industrien ved Akerselva. Som barn møtte han sin filleonkel – farens fetter – Henrik Ibsen. Mens storebroren Christopher Blom Paus fulgte faren inn i en mer tradisjonell forretningskarriere og tok over familiens stålfirma i Oslo – også kalt Ole Paus – fikk den yngre sønnen Thorleif mer frihet til å gå sin egen vei. Han tok offisersutdannelse ved Krigsskolen og innledet som 21-åring i 1902 et 16 år langt eventyr i Østerrike-Ungarn, da han ble knyttet til det svensk–norske generalkonsulatet i Wien og der han opplevde dobbeltmonarkiets siste år og kom nært på historiske begivenheter. Tilskyndet av sin tremenning grev Christopher Paus i Roma tok han navnet Thorleif von Paus i Østerrike-Ungarn. Han tok over stillingen som konsulatsekretær og en av konsulatets to ansatte – ved siden av generalkonsul Carl Neufeldt – fra den fargerike eventyreren Georg Wedel-Jarlsberg, en annen ung mann som hadde reist ut i verden.
Han stod midt i begivenhetene da Norge løsrev seg fra Sverige i 1905 og ble som 23 år gammel konsulatsekretær plutselig Norges eneste diplomatiske utsending til stormakten Østerrike-Ungarn, med ansvar for å oppnå anerkjennelse av Norges uavhengighet fra et av Europas viktigste land. Han var både den yngste nordmannen som har fungert som sendemann eller ambassadør og en av de aller første diplomatene i en selvstendig norsk utenrikstjeneste. Paus var deretter visekonsul og tilforordnet generalkonsul i Wien til 1918. Hans kollega Thor von Ditten var fra 1906 formelt minister i Berlin med sideakkreditering til både Wien og Roma, og Paus var som generalkonsul Norges høyeste utsending i Østerrike-Ungarn til daglig. Hans diplomatiske rolle gav ham tilgang til de høyeste samfunnslagene i Østerrike-Ungarn og han møtte Frans Josef I, Karl I, erkehertug Franz Ferdinand og andre medlemmer av keiserfamilien ved en rekke anledninger. Han reiste også mye rundt i det østerriksk-ungarske imperiet for å promotere norsk næringsliv og eksportindustri. I 1914 var Paus under en slik reise til Balkan eneste skandinaviske øyenvitne til Skuddene i Sarajevo som utløste første verdenskrig. I tråd med sin interesse for tidens oppdagelser var han aktiv i ledelsen av Det keiserlige og kongelige geografiske selskapet i Wien, og han hadde Fridtjof Nansen og sin mangeårige venn Roald Amundsen som gjester i sitt hjem der. Han mottok Jernkroneordenen og Frans Josef-ordenen.
Han forlot Østerrike-Ungarn i den kaotiske situasjonen etter første verdenskrig i 1918 og bodde til 1936 i Oslo, der han engasjerte seg i ulike forretninger, bl.a. som fabrikkeier i Ålesund. Han var samtidig engasjert i industriforetagender eid av faren, som en av direktørene i Den Norske Hesteskosømfabrik og i Christiania Stålverk. I 1936 flyttet han til Skåne i Sverige, der han levde som godseier til 1964, som eier av Kvesarums slott og herregården Ejratal. Under andre verdenskrig tok han imot mange norske flyktninger på Kvesarum, og det ble opprettet en norsk flyktningleir under norsk befal i nærheten av slottet. Fra 1964 til sin død bodde han i København. Paus var gift tre ganger. I sitt første ekteskap med Ella Stein, som hadde østerriksk-jødisk bakgrunn, var han far til Helvig Louise Cicin von Paus og general Ole Otto Cicin von Paus; han var farfar til visesangeren Ole Paus.«Paus, Thorleif», i Vem är Vem? : Skåne, 1948 s. 440Alf Petersen, «Paus, Thorleif», i Den norske hærs vernepliktige officerer 1864–1933, Hanche, 1936, s. 447 Han var deretter gift med operasangeren Dagny Schjelderup og den danske enkegrevinnen Ella Moltke. Thorleif Paus' liv er omtalt i boken For en mann av barnebarnet Ole Paus, som beskrives som «like mye en fortelling om storfamilien Paus, som det er historien om en av Norges mest folkekjære visesangere og rabulister».
Bakgrunn og familie
Thorleif Paus tilhørte «skiensgrenen» av slekten Paus og var sønn av stålmagnaten Ole Paus og Birgitte Halvordine Schou; moren var kusine til industrimagnaten Halvor Schou, og faren eide stålgrossistfirmaet Ole Paus, Den Norske Hesteskosømfabrik som lå ved siden av Hjula Væverier, var medeier i Christiania Stålverk og var administrerende direktør i Den norske Creditbank. Hans slektninger eide dermed store deler av industrien langs Akerselva; av farens fabrikk gjenstår bare «Hønse-Lovisas hus», en av de mindre bygningene som hørte til anlegget.
Han ble døpt i Gamle Aker kirke.Gamle Aker prestekontor, Kirkebøker, F/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1880–1887, s. 63 Familien bodde da i tredje etasje i Pilestredet 28, og faren er titulert Grosserer og Værkseier. Familiens nærmeste naboer var Wilhelm Adelsten Maribo og Hedvig Maribo, som bodde i den andre leiligheten i tredje etasje;Folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad besteforeldrene Mine og Christopher Blom Paus bodde fra 1890-årene i en leilighet i første etasje på samme adresse. Familien bodde i Pilestredet til han ble voksen; faren fikk senere bygget Pausvillaen på Bygdøy, der Thorleif bodde når han var i Norge i de årene han holdt til i Wien. Thorleif Paus tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium i 1901 og ble utdannet offiser ved Krigsskolen året etter. Han ble sekondløytnant i 1902 og premierløytnant i 1909.
Thorleif Paus' farfar Christopher Blom Paus hadde startet forretningskarrieren i broren Knud Ibsens forretning da Knud etablerte seg som kjøpmann i Skien i 1825 og bodde med broren Knud og kusinen Marichen Altenburg i Stockmanngården da Henrik Ibsen ble født i 1828. Christopher Blom Paus ble senere en ledende skipsreder i Skien. Thorleif Paus var tremenning til statsminister Sigurd Ibsen, og Henrik Ibsen var farens fetter. Som barn møtte Thorleif Paus Henrik Ibsen da besteforeldrene Christopher og Mine Paus feiret gullbryllup hos sønnen Ole i Christiania i 1895. Thorleif Paus var også fetter til godseier Herman Paus, som var gift med Leo Tolstojs barnebarn grevinne Tatiana Tolstoy-Paus, var bror til stålgrosserer Christopher Blom Paus samt svoger til adelshistorikeren Otto von Munthe af Morgenstierne, grosserer Nicolay Nissen Paus og grosserer Trygve Andvord. Han var onkel til Lucie Paus, gift med Axel Løvenskiold, og til Per Paus, gift med deres felles slektning Hedevig Wedel-Jarlsberg. Thorleif Paus var tremenning til grev Christopher Paus.
Thorleif Paus ble gift første gang 8. april 1908 i Wien med Ella (Gabriele eller Gabrielle) Stein (f. 20. oktober 1883 i Wien, d. 3. november 1971 i Oslo). Hun ble født i 1883 i Wien som datter av dr.jur. og advokat (Hof- und Gerichtsadvocat) i Wien August Stein (1852–1890) og Josefine Elisabeth Wagner (1850–1933).Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122 Faren var opprinnelig jødisk, mens moren hadde katolsk bakgrunn, og foreldrene ble gift i det jødiske trossamfunnet i Wien i 1877.August Stein og Josefine Elisabeth Wagner, 1877; s. 230, ekteskap, Wien, Matriken der Israelitischen Kultusgemeinde, 1784–1911, FHL mikrofilm 1,575,352 August var oppvokst i sentrum av det jødiske kvartalet rundt Judenplatz i bydelen Innere Stadt,Familien Stein bodde i Jordangasse 1 og Wipplingerstraße 9 ved Judenplatz i Augusts barndom; Alois og Karoline flyttet siden til Hohenstaufengasse 9; sml. Wiener Zeitung, 4. november 1884, s. 14. Ved sin død bodde Karoline i Am Hof 5. der faren Alois Stein (1817–1884) var ull- og bomullsvarefabrikant og manufakturhandler og siden «privatier», dvs. velstående privatmann. Begge Augusts foreldre tilhørte jødiske familier fra Pressburg-området (Bratislava) i Ungarn (nå Slovakia); Ellas farfar Alois Stein var født i Bösing (nå Pezinok) nær Pressburg, mens Ellas farmor Karoline Koch (1817–1899) var født i Wien; faren hennes Bernhard Koch (1792–1866), fra Stampfen (Stupava), var sjoḥét, religiøs slakter for det jødiske trossamfunnet i Wien. Ellas katolske mor Josefine var datter av Joseph Eduard Wagner, som var linnedhandler, og Louise Ernest. I 1877 meldte August Stein seg ut av det jødiske trossamfunnet. Året etter at farfaren døde ble Gabriele, da halvannet år gammel, katolsk døpt i Stefansdomen 23. mai 1885 sammen med brødrene Arthur (1878–1940) og Otto (1885–1917), og faren måtte som ikke-kristen føre vitner for at han ville oppdra barna katolsk. Etter å ha latt sine tre barn døpe konverterte også faren til katolisismen året etter og ble døpt i Stefansdomen 28. januar 1886.Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92 Samme dag ble Ellas foreldre også gift etter katolsk ritus i Stefansdomen, ni år etter at de giftet seg i det jødiske trossamfunnet.Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92 Ellas farmor Karoline (1817–1899) forble medlem av det jødiske trossamfunnet frem til sin død i 1899, og hun og Alois er begravet på den gamle jødiske gravlunden på Zentralfriedhof i Wien; graven eksisterer fremdeles.Tor I, felt 005b, rad 16, grav 21 Ella vokste opp i Innere Stadt, ikke langt fra besteforeldrene.Ella Stein bodde i barndommen på ulike tidspunkter i Bäckerstrasse 14, Bäckerstrasse 3 og ved farens død i Naglergasse 2; sml. Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: Am Hof; løpenummer: 03-07 Ved ekteskapet med Thorleif trådte Ella ut av den katolske kirke, og ble medlem av Den norske kirke. I sin biografi For en mann skrev barnebarnet Ole Paus at familien aldri snakket om Ellas familie i Østerrike, og at det eneste han visste om hennes familie var navnet på hennes bror Otto Stein. Otto var tydeligvis Ellas favorittbror og var gudfar til Ellas og Thorleifs sønn Ole Otto; Ole Paus skrev at «han hadde bare én svakhet i livet, han led av en ustoppelig begeistring for kasinoer og veddeløpsbaner (...) bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».Ole Paus, For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508 Ole Paus skrev at mens Thorleif «lot seg rive med av absolutt alt som smakte av eventyr» og var «en munter livsnyter med vind i alle seil og storbyens gleder rett forut, var bruden vakker og stille, hun fant sine største gleder i musikk, litteratur og kunsthistorie, og det franske leksikonet Larousse». Ella ble omtalt i ekteskapsannonsen i Morgenbladet som von Cicin-Stein, og begge Thorleifs og Ellas barn fikk Cicin som mellomnavn. Navnet Cicin (kroatisk egentlig Čičin; ) var oppkalling etter Ellas tante Louise Cicin (1849–1929) og avdøde, inngiftede onkel, bankieren Rocco Cicin (1840–1878), som var fra Šibenik (Sebenico) i Dalmatia (Kroatia), litt nord for Split, og som tilhørte en katolsk familie med røtter i venetiansk-dalmatisk adel. Louise Cicin var også gudmor og navngiver til datteren Helvig Louise Cicin von Paus. Ella mistet faren sin da hun var syv år gammel og tanten trådte trolig støttende til. Det er mulig at Ella bodde hos tanten som barn og ung kvinne. Louise Cicin hadde tilsynelatende ikke egne barn.