Jan Øivind Dahm (1921–2013) var grunnleggeren av Theta-gruppen, en norsk motstandsgruppe i Bergen, rettet mot den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.
Starten av «Theta-gruppen» Dahms mor var enke og drev sin manns forretning videre i Enhjørningsgården på Bryggen. Over forretningslokalene var det et virvar av ubrukte boder og loft som kom til nytte da sønnen trengte et sted for skjult virksomhet. Han hadde bygd sin første radiosender det året han ble konfirmert, og laget egne radioutsendelser i Bergen. Da kriminalpolitiet ble kjent med at det opererte en irregulær sender i byen, forhørte de seg rundt om i radioforretninger, men uten hell.Arnfinn Haga: Angiveren, forlaget Cappelen, (s. 55)
Våren 1940 var Dahm student ved Bergens tekniske skole og radioamatør som sendte meldinger på kortbølge. Straks satte han i gang med å bygge en ny sender. Sommeren 1940 ble tysk militær ledelse i Bergen informert om Herbstreise («Høstreise»), en planlagt tysk invasjon av kyststrekningen mellom Edinburgh og Newcastle for å distrahere fra Seelöwe («Sjøløve»), det planlagte hovedangrepet over den engelske kanal som ikke ble noe av. Jahn Dahm satte alt inn på å informere britene om ryktene som gikk om dette. Han kontaktet en mann om spesielle radiorør som trengtes til senderen. Men mannen var i tysk tjeneste og anga Dahm til Abwehr. Dermed ble 19 år gamle Dahm i august 1940 hentet fra skolen til avhør hos Gestapo som hadde etablert seg i Veiten 3 (nå Gestapomuseet). Derfra ble han sendt til Oslo, siktet for spionasje og stilt for Reichskriegsgericht («Rikskrigsretten») på Victoria Terrasse. Tre andre - Gabriel Lund,Lund, Gabriel: Dødsdømt: 32 måneder som tysk krigsfange i Møllergaten 19 og Åkebergveien 11, Oslo 1945 Konrad Rendedal (1914–1997) og senere psykiater Odd Solem - ble dømt til døden, men benådet og sendt på straffarbeid. Dahm ble derimot frifunnet av mangel på bevis og kunne dra hjem til Bergen etter to måneder i fengsel.Arnfinn Haga: Angiveren (s. 56-57)
Straks satte han i gang med å bygge ny sender, men denne gang var han atskillig mer forsiktig. Fra Helmer Dahl på Christian Michelsens institutt mottok han en del radiomateriell. Han konstruerte også en «hxlvetesmaskin» av støpejern fylt med sprengstoff. Denne ville de plassere under Gestapohuset i Veiten 3, men Mons Haukeland i Milorg stanset dette. Han tok i betraktning tyske represalier for et slikt attentat; men støttet Dahms arbeid med et lytteapparat som skulle installeres på hotell Rosenkrantz for avlytting av tyske offiserer på rommene deres. Også dette prosjektet ble skrinlagt.Arnfinn Haga: Angiveren (s. 58)
Da Dahm hørte at det lå folk i dekning på Øygarden i håp om båtskyss til Shetland, men ikke fikk sendt melding til England, satte han sammen en sender på 48 timer. Syklende hjemover til Øvregaten 5 oppdaget han en bil fra Gestapo på vei ned Vetrlidsallmenningen. Bilen snudde straks den fikk øye på ham. Han unnslapp, men skjønte at han ble holdt under oppsikt, og gjemte den ferdige senderen godt da det kom innkalling til Veiten. Der ble han avhørt av Hauptsturmführer Gerhard Berns som siden ble drept i Telavåg. Dahm ble pålagt tre måneders meldeplikt to ganger i uken, samt forbud mot å dra utenfor bygrensen.Arnfinn Haga: Angiveren (s. 59-60)
Dahm innrettet et hemmelig rom («kafeen») i Enhjørningsgården der han møttes med andre motstandsfolk og gjemte kart, våpen, sendere og skisser av tyske anlegg. Kristian Ottosen brakte meldinger rundt; folk kjente ham som «budet». Håpet om en britisk invasjon av Vestlandet holdt seg levende et stykke inn i krigen, og Mons Haukeland ba Dahm bygge en feltradiostasjon beregnet på Os-distriktet, slik at britiske invasjonsstyrker kunne kommunisere med lokal motstandsbevegelse. Dahm bygget stasjonen som ble fraktet til Os i ryggsekker, spesialsydd av en nyutdannet skredder.Arnfinn Haga: Angiveren (s. 60)
«Tirpitz» For å sende beskjeder til London, trengte Theta-gruppen et nettverk bestående av havne-, fyr- og tollvesenet langs kysten. Flere direktører tok del i dette arbeidet. Dahm fikk meldinger om ulike skipsfartøyer, og bestemte hvilke meldinger som var viktige nok til å videresendes til London.
Slagskipet «Tirpitz» var «Bismarck»s søsterskip. At de allierte var så opptatt av «Tirpitz», skyldtes at slagskipet utgjorde en trussel mot konvoiene til Sovjetunionen.
Med sin slagkraft bandt «Tirpitz» store allierte flåtestyrker uten å løsne et skudd. Lørdag 17. januar 1942 fikk Theta-gruppen opplyst at «Tirpitz» befant seg i Åsenfjorden ved Trondheim. Samme dag fikk de rigget til radiosenderen sin i Dahms Elektriske i Strandgaten 18, men på grunn av dårlige atmosfæriske forhold og strømrasjonering var det ikke før 23. januar at de klarte å få meldingen igjennom til London og forsvarsminister Oskar Torp, som underrettet den norske eksilregjeringen. Winston Churchill sendte 25. januar 1942 et notat til lord Ismay: «Å ødelegge eller bare å skade dette fartøy ville på dette tidspunkt være sjøkrigens største bedrift. Ikke noe annet mål kan sammenlignes med det.»Kristian Ottosen: Theta theta, Universitetsforlaget, Oslo 1983, ISBN 82-00-06823-4 (s. 41-42)
Tidlig i 1942 fikk Theta-gruppen høre at et slagskip var observert i Mildevågen i Fana, og at en los hadde oppdaget et slagskip, kamuflert som en øy med grantrær, i Trondheimsfjorden. Losen mente at dette kunne være «Tirpitz», og sendte beskjed til Theta-gruppen som 17. januar morset til London at «Tirpitz», seks destroyere og en del ubåter var sett i Åsenfjorden.Arnfinn Haga: Angiveren (s. 65) Men først 23. januar 1942 fikk de bekreftet at meldingen var gått igjennom og mottatt. På den tid var Kristian Ottosen oppmerksom på at det lå tyske skip i Dolviken ved Bergen. Etter rekognosering mente han at dette måtte være «Prinz Eugen» (1938) og «Admiral Scheer» (1933). Også dette ble formidlet, og snart kom britiske fly og angrep skipene. «Prinz Eugen» ble påført skade.Arnfinn Haga: Angiveren (s. 66)
Reisen til England I februar 1942 fikk Dahm ordre om å komme seg til London og reiste dit via Sverige. I siste del av oktober skulle egentlig Dahm reise tilbake og åpne senderen igjen, men han et telegram fra Wenche Stenersen (1922–2013) om en tysk razzia på Bryggen der det deltok 300 tyske soldater, og «kafeen» var blitt oppdaget.
Referanser
Kilder Ottosen, Kristian: Theta Theta : et blad fra motstandskampens historie 1940-1945, Oslo, Aschehoug, 1991. ISBN 8203166865 (ebok fra NB)
Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Personer fra Bergen kommune