Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,«Kybele», Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs,Irene Berg Petersen: «Gudinnen Kybele beskyttet byene», Forskning.no 26. januar 2010 men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Hun kan ha blitt oppfattet som Frygias særskilte skytsgudinne, men hennes frygiske kult ble adoptert og tilpasset av greske kolonister langs Anatolias kyst. Dyrkelsen av henne spredte seg derfra til det greske fastlandet og til mer fjerne vestlige kolonier på 500-tallet f.Kr.
Kybele tok opp i seg aspekter av jordgudinnen Gaia, dennes minoiske parallell Rhea, samt korngudinnen Demeter. I antikkens Hellas, hvor hun ble assosiert med fjell, byer og bymurer, fruktbar natur og ville dyr, særlig løver, fikk Kybele en blandet mottagelse.
En del bystater, særskilt Athen, tok henne til sin beskytter, men de greske ritualer og prosesjoner til hennes ære viste henne som en kompleks, eksotisk mysteriegudinne som kom i stridsvogn trukket av løver og fulgt av vill musikk, vin og ekstatiske tilhengere. Det var unikt for gresk religion at hun omga seg med et tiggende presteskap bestående av tverrkjønnete eller evnukker, også kjent som galli (entall gallus).<ref>[https://www.britannica.com/topic/Galli-ancient-priests Ordet gallus]</ref>
I Roma ble Kybele kjent som Magna Mater («Store Mor»). Den romerske staten overtok og utviklet en særskilt utgave av hennes kult, og hevdet at hennes medvirkning var en av de viktigste delene av punerkrigene.
Romerske mytografer gjenoppfant henne som en trojansk kongedatter, og således en stammor til det romerske folk gjennom Æneas. Med romersk herredømme over middelhavslandene spredte deres utgave av Kybele-kulten seg over hele Romerriket. Betydningen av og moralen til hennes kult og presteskap ble diskutert i gresk og romersk litteratur, og blir det fortsatt i moderne forskning.
Kultopprinnelse og utvikling
Anatolia Kyble kan ha utviklet seg fra anatolisk modergudinne i henhold til en type funnet ved Çatal Höyük, datert til rundt 5000-tallet f.Kr.Med referanse til Kybeles opprinnelse og forløpere, se Takács, S.A. (1996): «A terracotta statuette of a seated (mother) goddess giving birth with each hand on the head of a leopard or panther» i: Cybele, Attis and related cults: essays in memory of M.J. Vermaseren, s. 376. Denne korpulente, fruktbare modergudinnen synes å føde sittende på en trone med to armlener bestående av kattehoder. I frygisk kunst var Kybelekultens attributter ledsagende løver, en rovfugl, og en liten vase for hennes drikkeoffer eller andre offergaver på 700-tallet f.Kr.Simpson, Elizabeth (1996): «Phrygian Furniture from Gordion» i: Herrmann, Georgina (red.): The Furniture of Ancient Western Asia, Mainz, s. 198–201.
Inskripsjonen matar kubileya ved en frygisk helligdom uthogd i fjellet, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr., er vanligvis lest som «mor av fjellet», en lesning som er støttet av oldtidens kilder,Roller (1999), s. 67–68. Dette erstatter den opphavelige meningen av «Kybele» med «hun av håret»: se Haspels, C.H.E. (1971): The Highlands of Phrygia, I 293 no 13, notert i Burkert, Walter (1985): Greek Religion, III.3.4, notene 17 og 18. og i overensstemmende med Kybele som en hvilken som helst av tilsvarende titulære gudinner, hver av dem kjent som «moder» og tilknyttet særskilte anatoliske fjell eller andre lokaliteter:Motz (1997), s. 115. en gudinne således «født fra stein».Johnstone, i Lane (1996), s. 109.
Den tidligste referansen til Kybeles navn kan ha vært Kubaba, eller Kumbaba, noe som henviser til Humbaba, som var vokter av skogen i legenden om Gilgamesh, som er verdens eldste nedskrevne myte fra Sumer 2500 f.Kr.
Kybele er den eneste kjente gudinne for oldtidens Frygia,Roller (1999), s. 53. og var antagelig den øverste guddommen for den frygiske stat. Hennes navn og utviklingen av de religiøse praksiser assosiert med henne kan ha vært påvirket av kulten til den til den hurrittiske gudinnen Hebat, samt til den guddommeliggjorte sumeriske dronningen Kubaba, også kjent på sumerisk som Kug-Bau, som er den eneste dronningen i den sumeriske kongelisten.
Kubaba skal ifølge kongelisten, som hevder at hun skal ha vært ølbrygger før hun ble monarkist, ha regjerte i 100 år – i tidlig dynastisk III periode i sumerisk historie (2500-2330 f.Kr.). Det har blitt foreslått at hun representerer den historiske figuren bak ølbryggeren Siduri fra fortellingen om Gilgamesh.Kubaba var dronning av Kisjs tredje dynasti. Hun ble dyrket ved Karkemisj, og hennes navn på gresk ble framstilt som Kybebe. Motz (1997), s. 105–106 mener dette er den mest sannsynlige kulden for kubilya (sammenlign Roller (1999), s. 67–68, hvor kubileya = fjell).
Den greske geografen Pausanias skrev om en magnesiansk (= lydisk) kult for «gudenes mor», viss bilde var uthogd i fjelltopp på fjellet Sipylos, på 200-tallet e.Kr. Dette var antatt å være det eldste bevarte bildet av gudinnen, og ble tilskrevet den legendariske figuren Broteas.Pausanias: Description of Greece: «the Magnesians, who live to the north of Spil Mount, have on the rock Coddinus the most ancient of all the images of the Mother of the gods. The Magnesians say that it was made by Broteas the son of Tantalus.» Bildet var antagelig hettittisk i opprinnelse; se Roller, (1999), s. 200. Den gigantiske levningen av en slik figur er fortsatt ved Sipylos, skjønt den mangler inskripsjoner og er i stor grad erodert. Denne er i overensstemmelse med senere representasjoner av en sittende Kybele med en ledsagende løve under hver arm.
Ved Pessinos i Frygia tok modergudinnen, identifisert av grekerne som Kybele, form av en stor stein av svart meteorittjern,Summers, i Lane (1996), s.364. og kan bli assosiert med eller identisk med Agdistis, fjellguddommen i Pessinos.Schmitz, Leonard, i Smith, William (1867): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, s. 67. Lenke til perseus.org . Roller (1994), s. 248–256, foreslår «Agdistis» som Kybeles personlige navn ved Pessinos.
Ingen samtidig tekst eller myter har overlevd som bevitner det opprinnelige karakteren og vesenet til Kybeles frygiske kult. Bilder og ikonografien i gravsammenhenger, samt det allestedsnærværende i hennes frygiske navn Matar («Mor»), antyder at hun var en mekler eller forbindelse mellom «grensene av det kjente og det ukjente»; det siviliserte og det ville, verden til de levende og til de døde.Roller (1999), s. 110–114.
At hun forbindes med hauker, løver og steinen i Anatolias fjellrike villmark, synes å karakterisere henne som landets mor i landets naturlige tilstand, og med makt til å beherske, endre eller mildne dets latente villskap, og til å kontrollere dets potensielle trusler mot et bosatt, sivilisert liv. Behovet for å temme eller utnytte hennes makt førte til at hun ble installert som beskyttende skytsgudinne av byen ved dens elite, muligens samstemmig med en form for herskerkult.
Denne forbindelsen er meget sannsynlig i Frygia, eller muligens i nordlige Anatolia hvor en kult for Kybele i Lydia kan ha hatt forbindelser til den delvis legendariske kong Midas og kan ha fungert som støttespiller av hennes kult, som en med-guddom ved Midas' død, den halvgud, eller hennes gemal.Roller (1999), s. 69ff.
For å vise hennes rolle som en beskytter av byene, eller bystatene, var hun tidvis vist med en murkrone, noe som representerte byenes forsvarsmurer.Takacs, i Lane, s. 376 På samme tid, hennes makt var oversanselig overfor enhver form for politisk bruk og talte direkte til gudinnens tilhengere i alle respekter av livet.Özkay, Vecihi (1997): «The Shaft Monuments and the Taurobolium among the Phrygians» i: Anatolian Studies, Vol. 47, s. 89-103, British Institute at Ankara. Sitat: «transcended any purely political usage and spoke directly to the goddess' followers from all walks of life».
En del frygisk sjaktmonumenter antas å ha vært benyttet til drikkoffer og blodoffer for Kybele, kanskje flere århundrer før den gropen eller graven benyttet i hennes ofringene i Taurobolium (okseofringer) og Criobolium (bukkofringer) i løpet av romersk keisertid.Özkay, Vecihi (1997): «The Shaft Monuments and the 'Taurobolium' among the Phrygians» i: Anatolian Studies, Vol. 47, s. 89-103, British Institute at Ankara. Over tid ble hennes frygiske kulter og ikonografi endret og tilpasset hennes utenlandske tilhengere, først grekerne og senere romerne. thumb|upright|left|Den eroderte fjellstatuen av Kybele på fjellet Sipylos. Fransk postkort. Hellas thumb|upright|Sittende Kybele innenfor en naiskos (300-tallet f.Kr., Museet for antikkens agora i Athen) Fra rundt 500-tallet f.Kr. ble kulter for den anatoliske modergudinnen introdusert fra Frygia og til etnisk greske kolonier i vestlige Anatolia, det greske fastlandet, øyene i Egeerhavet og til de vestlige koloniene i Magna Graecia (Sicilia og sørlige Italia). Grekerne kalte henne for Mātēr eller Mētēr («Mor»), eller fra tidlig på 400-tallet f.Kr., Kubelē; hos Pindaros er hun «herskerinne Kybele, moderen».Roller (1999), s. 125, siterer Pindaros, fragment 80 (Snell), Despoina Kubela Mātēr ([δέσπ]οιν[αν] Κυβέ[λαν] ματ[έρα]).
Walter Burkert plasserer henne blant «utenlandske guder» i gresk religion, en kompleks kvinnefigur som kombinerer den minoisk-mykenske tradisjon med den frygiske kult importert direkte fra Anatolia.Burkert (1985), Greek Religion, section III.3,4 s. 177.
I Hellas, som i Frygia, var hun en «herskerinne av dyrene» (Potnia Therōn),Roller (1999), s. 135; Potnia Theron (Πότνια Θηρῶν) kan tidvis bli funnet i antikke kilder, men er tidvis en akademisk slutning trukket fra ikonografien. med hennes herredømme over den naturlige verden uttrykt av løvene som flankerer henne, ligger i hennes fang, eller som trekker hennes vogn. Grekerne lot henne med letthet assimileres til den eksisterende minoisk-greske jordmodergudinnen Rhea, «gudenes mor», og Kybele kan ha arvet denne gudinnens rustikke, ekstatiske ritualer.
Som et eksempel på den henførte moderskapet ble hun delvis assimilert til korngudinnen Demeter, og hennes fakkelbelyste prosesjon som var vesentlig for denne gudinnen i letingen etter hennes tapte datter Persefone.Roller (1999), s. 170 - 176.
Som med andre guddommer vurdert som utenlandske introduksjoner ble spredningen av Kybeles kult fulgt av konflikter og kriser. Herodotos sier at da Anakarsis kom tilbake fra Skytia etter en reise og samlet kunnskap for grekerne på 500-tallet f.Kr., hans bror, den skytiske kongen, fikk ham henrettet for å ha blitt med i kulten.Johnstone, P.A., i Lane (1996), siterer Herodotos, Historier, 4.76-7.
I den athenske tradisjon ble byens metroon grunnlagt rundt 500 f.Kr. Dette for å blidgjøre Kybele, som etter hadde bidratt med et pestutbrudd da en av hennes omvandrende prester hadde blitt drept, mens han misjonerte for hennes kult. Denne redegjørelsen kan ha vært en senere oppfinnelse for å forklare hvorfor en offentlig bygning ble dedikert til en importert guddom, da dens tidligste kilde er Hymne til gudenes mor av den romersk keiser Julian fra 362 e.Kr.Roller (1999), s. 162-167; Roscoe, s. 200; Robertson, i Lane, s. 258. Hennes kulter ble ofte finansiert privat framfor av polis,Burkert, Greek Religion, 1985, seksjon III.3,4 s. 177. Se også Roller (1999), s. 140-144. og hennes «fargerike og kraftfulle karakter» og forbindelse med villmarken satte henne i en særstillingen i henhold til de olympiske gudene.Roller, L., i Lane (1996), s. 306. Se også Roller (1999), s. 129, 139.
thumb|left|Kybele i sin vogn trukket av løver mot en votivofring (høyre). Over solguden og himmelske objekter. Plakett fra Ai-Khanoum, Baktria (Afghanistan), 100-tallet f.Kr.