right|thumb|400px|Afrikanske riker mellom 500 f.Kr. og 1500 e.Kr. thumb|Bronsehode fra 1100-tallet fra Jorubafolket i dagens vestlige Nigeria. thumb|Portrett av en afrikaner, maleri av Rubens, tidlig 1600-tall Afrikas historie begynner med kontinentets forhistorie og framveksten av det tidlig mennesket, homo sapiens, i østlige Afrika, fortsetter inn i nåtiden med et lappeteppe av et mangfoldig og politisk utviklende nasjonstater. En del tidlig bevis på landbruk i Afrika er datert fra f.Kr.,Herlin, Susan J.: «Ancient African Civilizations To ca. 1500», Department of History, University of Louisville, USA og metallarbeid fra rundt f.Kr. Den dokumenterte historien til tidlig sivilisasjon oppsto i oldtidens Egypt og senere i Nubia, området Maghreb i nordvestlige Afrika, og Afrikas horn i østlige Afrika. I løpet av middelalderen spredte islam seg fra Arabia gjennom regionen, krysset Maghreb og Sahel. Et markant senter for muslimsk kultur var Timbuktu. En del betydelige førkoloniale stater og samfunn i Afrika var blant annet Nokkulturen, Maliriket, Ashantiriket, kongedømmet Mapungubwe, kongeriket Sine, kongeriket Saloum, Baolriket, kongeriket Zimbabwe, Kongoriket, oldtidens Kartago, Numidia, Mauretania, kongeriket Aksum, Ajuuraan-staten og Adal-sultanatet.
Fra slutten av 1400-tallet ble Afrika en kilde for slavehandel, og de fremste aktørene var europeere og arabere. Slaver ble tatt med vold eller kjøpt fra lokale herskere i vestlige, sentrale og sørøstlige Afrika. De europeiske slavene gikk oversjøisk i den atlantiske slavehandelen,«The Slave Trade» mens slaver tatt av muslimer ble ført nord- og østover. Europeisk kolonisering av Afrika utviklet seg raskt i kappløpet om Afrika på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Som følge av kampene for uavhengighet i mange deler av kontinentet, foruten også et svekket Europa etter den andre verdenskrig, tok avkolonialiseringen fart. En del områder førte det til vekst og framgang, for andre deler førte det til borgerkriger og stridigheter.
Afrikas historie har vært en utfordring for historikere og forskere innenfor feltet av afrikanske studier, ettersom det er en knapphet på skriftlige kilder for store deler av subsaharisk Afrika (Afrika sør for Sahara). Forskningteknikker som nedtegnelse av muntlig historie, historisk lingvistikk, arkeologi og genetikk er derfor viktige metoder.
Denne artikkelen omhandler et kontinents historie fra de eldste tider til i dag, og kan bare dekke hendelser, land og folk summarisk. Se de enkelte underartikler for utdyping.
Forhistorie Paleolittisk tid thumb|right|Kart over tidlig spredning av moderne mennesker i henhold til mitokondrielt DNA (befolkningsgenetikk). thumb|Fase 1, eller oldowan, enkelt steinredskap fra vestlige Sahara. De første hominider utviklet seg i Afrika. I henhold til paleontologi (læren om forhistorisk liv og evolusjon) var anatomien av de tidlige hominiders kranier ganske lik de til gorillaer og sjimpanser. Store aper utviklet seg også i Afrika, men hominidene hadde tilpasset seg en tobent gange og frigjort hendene. Det ga dem en avgjørende fordel, og de kunne leve både skogområder og på den åpne savannene på en tid da Afrika tørket opp og savannene trengte seg inn i skogsområdene. Dette skjedde for 10 til 5 millioner år siden.Shillington, Kevin (2005): History of Africa, 2. utg. New York: Palgrave Macmillan. ISBN 0-333-59957-8. s. 2
For 3 millioner år siden hadde flere hominider av arten australopithecus utviklet seg over hele sørlige, østlige og sentrale Afrika. De kunne bruke redskaper, men ikke framstiltedem. De spiste kjøttrester fra andre dyr og var stort sett altetende.Shillington (2005), s. 2.
For omtrentlig 2,3 millioner år siden ble de første primitive steinredskapene framstilt, benyttet til bearbeide kjøttet av dyr felt og drept av rovdyr, og for høste beinmarg fra kadaver. Disse hominider, de tidligste menneskene, homo habilis, drev antagelig ikke jakt selv da de ikke kunne konkurrere med de store rovdyrene og drev fortsatt mer plyndring av rovdyrenes felling enn selv å felle andre dyr. De stjal antagelig egg fra fuglereder og kan ha vært i stand til fange mindre dyr og svekkede større byttedyr (unger og eldre dyr). De primitive redskapene de benyttet kalles for oldowan.Shillington (2005), p. 2-3.
En gang for 1,8 millioner år siden er en annen menneskerase, homo ergaster, i henhold til arkeologiske funn. Fra disse utviklet homo erectus seg, «det oppreiste menneske», en gang for 1,5 millioner år siden. En del tidlige representanter av denne arten hadde relativ liten hjerne og benyttet primitive steinredskaper, ganske likt homo habilis. Hjernen vokste etter hvert i størrelse, og homo erectus utviklet også mer komplekse steinteknologi for redskaper. Homo erectus var muligens de første jegere og de mestret kunsten å gjøre ild. De var også de første hominider som bevegde seg ut av Afrika, og spredte seg utover det meste av den gamle verden.
Funn av fossiler viser at neste utviklingstrinn av menneskearten, homo sapiens, bodde i sørlige og østlige Afrika for minst og muligens for år siden. For rundt år siden begynte også denne menneskearten å spre seg ut av Afrika og koloniserte etter hvert de områder som de spredt seg over. Ved f.Kr. hadde homo sapiens, dagens moderne mennesker, spredt seg til alle hjørner av de gamle verden. Deres spredning er sporet av lingvistiske, kulturelle og genetiske bevis.Genetisk undersøkelser av Luigi Luca Cavalli-Sforza drev pionerarbeid i å spore spredningen av moderne mennesker fra Afrika.Tishkoff, Sarah A. et al.: «The Genetic Structure and History of Africans and African Americans». Publisert 30. april 2009 på Science Express.
Framveksten av jordbrukskultur thumb|left|150px|Afrikansk tobladet steinkniv datert fra sen steinalder. thumb|Pygmemann fra Aruwimielven. En gang rundt f.Kr., fra fjellene ved Rødehavet til de etiopiske høylandene, ble nøtter, gress og rotvekster samlet inn som mat. Ved til f.Kr. begynte folk å samle inn villkorn. Det spredte seg til vestlige Asia, som domestiserte villkorn, hvete og bygg. Mellom og f.Kr. ble det i nordøstlige Afrika kultivert hvete og bygg og drevet med sauer og krøtter fra sørvestlige Asia. En våt klimafase i Afrika gjorde de etiopiske høylandene om til fjellskog. Et folk som snakket omotiske språk domestiserte bananer en gang rundt 6500–5500 f.Kr. I tiden 7000 f.Kr. domestiserte bosettere i de etiopiske høylandene esler som hadde spredt seg til sørvestlige Asia. Folk som snakket kusjittiske språk, delvis sluttet med krøtterdrift, domestiserte teff og en form for hirse (eleusine coracana) en gang mellom 5500 og 3500 f.Kr.Diamond, Jared (1997): Guns, Germs, and Steel: The Fates of Human Societies, New York: W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-03891-2. s. 126–127Ehret (2002), s. 64-75, 80-81, 87-88.
Op steppene og savannene i Sahara og Sahel begynte folk som snakket nilosahariske språk å samle inn og domestisere villhirse og durra i tiden mellom 8000 og 6000 f.Kr. Senere ble også gresskar, vannmelon, oljeplante (ricinus communis) og bomull også innsamlet og domestisert. Folkene begynte også å fange ville krøtter og holde dem i runde innhegninger av tornehekker, noe som førte til domestisering.Ehret (2002), s. 64–75. De begynte også å framstille enkle steingods og keramikk. Fisking ved å benytte harpuner av bein ble en betydelig aktivitet i mange elver og innsjøer som ble dannet ved økt nedfall.
I Vest-Afrika førte den våte fasen til en ekspanderende regnskog og bevokst savanne fra Senegal til Kamerun. Mellom 9000 og 5000 f.Kr., domestiserte et folk som snakket nigerkongo oljepalme og raffiapalme. To frøplanter, en form for erter og en afrikansk art av jordnøtt, ble også domestisert, fulgt av moskus og kolanøtter. Ettersom de fleste plantene vokste i skogen framstilte dette folket en form polerte steinøkser for å rydde vekk trærne.Ehret (2002), s. 82–84.
Det meste av sørlige Afrika var befolket av pygmefolk og khoisanere som siden sen-paleolitikum var jegere og samlere. En del av den eldste helleristninger ble skapt av dem.Ehret (2002), s. 94, 95.
Rett før avskogingen av Sahara ble samfunnene sør for oldtidens Egypt i de områdene som i dag er Sudan deltagere i hva som ettertiden har kalt for den neolittiske revolusjonen. Begrepet henviser til den store omstruktureringen som skjedde i menneskehetens historie da jeger- og samlerkulturen gikk over til det levevis hvor menneskene hovedsakelig forsørget seg gjennom jordbruk og husdyrhold. Denne første jordbruksrevolusjonen var den gradvise overgangen fra nomadiske samfunn av jegere og samlere i steinalderen til et samfunn av jordbruk og fast bosetning. Folket i Sudan levde i en delvis nomadetilværelse med domestiserte planter og dyr.Smith, Stuart Tyson: «Nubia», History Det har vært foreslått at de megalittstrukturene som er blitt funnet ved Nabta Playa er eksempler på verdens første kjente arkeoastronomiske anordninger, og forutdaterer Stonehenge med mer enn tusen år.«Nabta», PlanetQuest Education Den sosiokulturelle kompleksiteten observert ved Nabta Playa og uttrykt ved ulike nivåer av myndighet innenfor samfunnet der, har blitt forsøkt forstått som grunnleggende strukturer for både det neolittiske samfunnet ved Nabta og det gamle rike i Egypt.Wendorf (1998): «Late Neolithic megalithic structures at Nabta Playa» Den sørlige, egyptiske Naqadakulturen var kulturelt og etnisk tilsvarende med den subsahariske, da de nordlige egyptiske kulturer hadde omfattende bånd og forbindelser til Levanten, og foreningen av disse kulturer kom senere til påbegynne den dynastiske periode i oldtidens Egypt.
Ved 5000 f.Kr. gikk Afrika inn i en tørr fase, og klimaet i Sahararegionen ble gradvis tørrere. Befolkningen begynte å trekke ut av Sahara i alle retninger, inkludert mot Nildalen sør for andre katarakt hvor de ble helt eller delvis fastboende. En betydelig klimatisk tilbakegang skjedde med klar nedgang i tungt og vedvarende regnfall i sentrale og østlige Afrika. Siden da har tørre forhold vedvart i østlige Afrika.
Metallurgi De første metallene som ble smeltet i Afrika, var bly, kobber, og bronse, en gang på 3000-tallet f.Kr.Nicholson, Paul T, & Shaw, Ian (2000): Ancient Egyptian Materials and Technology, Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-45257-1. s. 168
Kobber ble smeltet i Egypt i løpet av den førdynastiske epoken, og bronse kom i bruk ikke lenge etter 3000 f.Kr. i Egypt og Nubia.Nicholson & Shaw (2000), s. 149–160 Nubia var en betydelig kilde for kobber, men også gull.«Who are the Nubians?» Bruken av gull og sølv i Egypt går også tilbake til førdynastisk periode.Nicholson & Shaw (2000), s. 161–165, 170.Ehret (2002), s. 136–137.
I Aïrfjellene i dagens Niger ble kobber smeltet uavhengig av utviklingen i Nildalen. Det skjedde en gang mellom 3000 og 2500 f.Kr. Prosessen var ikke godt utviklet, indikert på at kunnskapen ikke kom utenfra regionen; det ble mer modent i tiden rundt 1500 f.Kr.
Ved 1000-tallet f.Kr. hadde jern blitt introdusert i nordvestlige Afrika, Egypt og Nubia.Martin & O'Meara (1995): «Africa» , 3. utg. Indiana: Indiana University Press. I 670 f.Kr. hadde nubierne blitt presset ut av Egypt av assyrere som brukte våpen gjort av jern. Etter denne tiden kom jern i Nilendalen til å bli langt mer utbredt.