Denne artikkelen handler om en familie komplette operativsystemer. Se Linux-kjernen for en artikkel om kjernen i operativsystemene og GNU for GNU-prosjektet.
Linux er navnet på en familie Unix-lignende operativsystemer, som i utgangspunktet er fri og åpen programvare, selv om det finnes flere eksempler på proprietære og kommersielle avarter. Navnet Linux er egentlig navnet på Linuxkjernen, som er en operativsystemkjerne, men i dagligtalen brukes navnet ofte om hele operativsystemet. Linuxkjernen er utviklet under GNU General Public License versjon 2, men er ikke en offisiell del av GNU-prosjektet. GNU-prosjektet utvikler sine egne operativsystemkjerner i form av GNU Mach og GNU Hurd; begge er mikrokjerner som har sin bakgrunn i mikrokjernen Mach som ble utviklet ved Carnegie Mellon University fra 1985 til 1994. Linuxkjernen skiller seg fra disse, ved at den er en monolittisk kjerne. __TOC__ Linuxkjernen henger sammen med GNU-prosjektet ved at den blir utviklet ved hjelp av programmeringsverktøy fra dette, deriblant GNU C compiler og GNU assembler. GNU/Linux er således navnet på kombinasjonen mellom operativsystemkjernen og programmeringsverktøyene GNU Binutils. Det blir som regel lansert i form av Linuxdistribusjoner som også inneholder programmer fra andre prosjekter enn GNU og Linux: Vindussystemet X blir for eksempel utviklet av X.Org Foundation; Wayland blir utviklet under MIT-lisensen; GNOME er GNU-prosjektets skrivebordsmiljø, men andre alternative miljøer som KDE utvikles av andre; LibreOffice blir utviklet av The Document Foundation, etc.
Systemet utgis som oftest gjennom distribusjoner, som inneholder mye programvare fra andre prosjekter enn GNU og Linux, for eksempel Ubuntu. GNU/Linux utgjør i dag programvaresiden i den grunnleggende infrastrukturen, «backbone» («ryggraden»), i det globale kommunikasjonssystemet.
Historie GNU (1983)
Den 27. september 1983 kunngjorde Richard Stallman det ambisiøse GNU-prosjektet, med et mål om å skape et fullstendig fritt operativsystem kompatibelt med Unix. Han hadde sagt opp jobben sin ved Massachusetts Institute of Technology og innledet GNU-prosjektet sammen med andre programmerere som delte hans visjon. De ville ikke umiddelbart skape et operativsystem uten å ha annen nødvendig programvare slik at det skulle bli mulig å anvende en datamaskin helt uten proprietær programvare.
I løpet av 1980-årene skapte prosjektet tekstredigereren Emacs, kompilatoren GCC (som den gangen kun kompilerte C) og et stort antall andre programmer. Imidlertid hadde GNU ennå ikke utviklet kjernen i systemet, GNU Hurd. Da Linux dukket opp på begynnelsen av 90-tallet skulle det fortsatt drøye over et decennium innen det første programmet kunne kjøres ved hjelp av Hurd.
Linux (1990) thumb|150px|Linus Torvalds, skaper av Linux-kjernen.I 1990 studerte Linus Torvalds informatikk ved universitetet i Helsingfors i Finland. Torvalds brukte opprinnelig Minix på datamaskinen sin, et enkelt operativsystem utviklet av Andrew Tanenbaum til undervisningsformål. For å sørge for at Minix forble et enkelt system egnet til undervisning, ville ikke Tanenbaum legge til utvidelser til Minix. Dette var bakgrunnen for at Linus startet utviklingen av Linux.
I 1991 skapte Torvalds en Unix-liknende kjerne for datamaskiner som han slapp fri på Internett. Fra begynnelsen var den ikke ment for allmenn bruk, da hovedmålet til Torvalds var å lære om sammensetningen i operativsystemer. Linux-kjernen, som skulle bli oppkalt etter sin skaper, ble den puslebiten som hadde vært savnet i GNUs operativsystem. Kombinasjonen ble raskt populær, men Linux har på tross av det aldri blitt inkludert i GNU-prosjektet, men blitt utviklet separat.
Etter en rekke utgivelser og koordinering via nyhetsgrupper ble versjon 1.0 sluppet den 14. mars 1994. Neste versjon ble nummer 1.2, som ble sluppet i mars 1995. Siden da har odde-minor-versjoner vært ustabile utviklingsversjoner, mens partalls-minor-versjoner har vært stabile offisielle utgaver.
Etter dette gjorde kjernenummereringen et stort hopp på grunn av endringer og tillegg. Linux 2.0 var langt bedre på nettverk, og den hadde støtte for bruk av flere prosessorer, Symmetric Multi Processing. Andre deler av kjernen ble optimalisert med tanke på ytelse.
Nåtid Selv om Torvalds blir sett på som Linuxkjernens far og skaper, er mesteparten av koden et resultat av en åpen kildekodedugnad med flere tusen utviklere som gjennom lang tid har bidratt til å skape dagens system. Sentrale enkeltpersoner, som Torvalds, har i dag først og fremst et overordnet ansvar i tillegg til å bidra med kode der det er nødvendig. Undersøkelser viser at omtrent to tredjedeler av kildekoden i Linux-kjernen skrives av folk med tilknytning til IT-industrien, mens resten skrives av frivillige..
Linux ble lenge utviklet av utvalgte individer og entusiaster, men nå deltar også et antall større bedrifter i utviklingen, enten direkte gjennom sine egne ansatte, eller gjennom finansiering eller bidrag av ulike typer. IBM, Google, Intel, Sun, Silicon Graphics, Hewlett-Packard og Novell er noen av bedriftene som satser på Linux, og som ser det som en framtidens mulighet. Motivene varierer, men ofte nevnes fleksibiliteten, muligheten til å påvirke, lave kostnader og det å unnvike Microsofts agenda.
Fra begynnelsen var det kun tenkt at Linux skulle kjøres på Intels 80386-prosessorer og dens kloner og etterfølgere, men etterhvert har både kjernen og systemet blitt portert til nesten alle tenkelige og tilgjengelige system, i visse tilfeller bare «for å se om det går», etter den typiske hacker-mentaliteten. Blant annet finnes Linux på Playstation, iPod, Xbox, Amiga og Nintendo DS for å nevne noen av de mer uvanlige eksemplene. I dag anvendes operativsystemet også i mobiltelefoner og håndholdte enheter, ettersom selve kjernen kan holdes veldig liten og ressurs-nøysom.
Ubuntu I dag er det mange populære Linux-baserte operativsystemer som brukes på datamaskiner. Eksempler på dette kan være Ubuntu, som er utviklet for å være lett å bruke for folk flest, og et alternativ til Mac OS og Windows. Ubuntu kommer i mange utgaver, kalt derivater, og blant de mer kjente Ubuntu-derivatene er Linux Mint og Elementary OS.
Navnestrid Operativsystemet kalles ofte kort og godt «Linux», selv om «GNU/Linux» forsvares av dem som vil understreke opphavet i GNU-prosjektet. Richard Stallman og Free Software Foundation insisterer på det sistnevnte begrepet, og har et syn på fri programvare som skiller seg noe fra den mer pragmatiske holdningen hos Linus Torvalds og andre.
Arbeidet til GNU og Free Software Foundation med å promotere fri programvare har vært en viktig faktor i gjennombruddet til Linux de siste ti årene.
På tross av navnestriden har «Linux» blitt den dominerende benevnelsen på systemet, særlig i dagligtalen. I skriftspråk er det en noe jevnere fordeling.
Milepæler thumb|300px|En grafisk fremstilling av historien bak Unix-systemer. Linux er et Unix-likt system, men kildekoden stammer ikke fra originalen, Unix. Dato Hendelse27. september 1983 Richard Stallman kunngjorde GNU-prosjektet.14. mars 1994 Versjon 1.0 av Linux-kjernen ble lansert, men støttet kun i386 maskiner med én prosessor.8. mars 1995 Versjon 1.2 av Linux-kjernen ble lansert og støttet Alpha, SPARC og MIPS.9. juni 1996 Versjon 2.0 av Linux-kjernen ble lansert med støtte for flerprosessorsystemer (SMP).14. oktober 1996 KDE-prosjektet ble annonsert.August 1997 GNOME-prosjektet ble startet på grunn av tvil rundt hvorvidt KDE virkelig var fri programvare.12. juli 1998 KDE versjon 1.0 ble lansert.25. januar 1999 Versjon 2.2 av Linux-kjernen ble lansert.3. mars 1999 GNOME versjon 1.0 ble lansert.4. januar 2001 Versjon 2.4 av Linux-kjernen ble lansert med støtte for ISA Plug-and-Play, PA-RISC, USB og PCMCIA.Juni 2001 Linux Standard Base ble lansert. 17. desember 2003 Versjon 2.6 av Linux-kjernen ble lansert.21. juli 2011 Versjon 3.0 av Linux-kjernen ble lansert.14. mars 2016 Versjon 4.5 ble utgitt.3. mars 2019 Versjon 5.0 ble utgitt.2. oktober 2022 Versjon 6.0 ble utgitt.12. april 2026 Versjon 7.0 ble utgitt.
Bruksområder og markedsandeler Linux kan brukes på et utall ulike måter, både med grensesnitt og kommandolinjegrensesnitt (CLI). Tema kan variere mye mellom ulike distribusjoner med forskjellige generelle eller spesialiserte bruksområder.
Superdatamaskiner Linux er et vanlig valg å benytte som operativsystem for superdatamaskiner. I juni 2007 kjørte 78,2 prosent av verdens 500 kraftigste datasystemer Linux, mens andelen hadde økt til 97,2% i november 2014. Per 2025 kjører alle de 500 kraftigste datasystemene i verden med Linux.
Tjenere 85px|thumb|Linuxbasert Sharp ZaurusHistorisk sett har Linux hovedsakelig blitt benyttet som operativsystem for tjenere og blitt en markedsleder innen dette området. Netcraft rapporterte i september 2006 at 80 prosent av de mest pålitelige vevhotellene kjører Linux på sine vevtjenere. Dette er på grunn av Linux relative stabilitet og høye oppetid, og at skrivebordsprogramvare ofte er overflødig på tjenere. Både Enterprise- og ikke-Enterprise-distribusjoner benyttes for tjenere.
Tallmaterialet varierer noe, men viste per november 2014 en klar overvekt av Linux-baserte tjenere på internett, fra 67% (med Windows-servere på 33% og Apple-systemer rundt én promille) til over 75%. Nyere data per 2025 viser at Linux-baserte operativsystemer i dag står for hele 90% av webserverne globalt.
Linux er hjørnesteinen i LAMP kombinasjonen (Linux, Apache, MySQL, Perl/PHP/Python) som har blitt populært blant utviklere og er en av de vanligste plattformene for Internet-sider.
Personlige datamaskiner
Linux har «vokst opp» og modnet betydelig de senere årene, kanskje delvis takket være flere større bedrifter som har begynt å satse på Linux og tildelt personale og ressurser til oppgaver hobbyutviklere gjerne overser.
I dag er de større skrivebordsdistribusjonene anvendelige med oversettelser til en stor del av verdens språk, spesielt for sentrale programmer. Det finnes et betydelig utvalg av programmer for både underholdning og mer seriøst arbeid. Det er lite som skiller moderne utgaver av Microsoft Windows, Macintosh og Linux med hensyn til brukervennlighet. Linux har også den fordelen at det tillater skreddersying etter brukernes behov. Noe som kan være lukrativt for bedrifter og virksomheter.
Det meste som skrives av fri programvare skrives enten spesifikt til Linux og Unix-liknende POSIX-kompatible slektninger eller plattformuavhengig. I dag finnes det programmer med fri og åpen kildekode til Linux som kan erstatte de vanligste proprietære programmene til Windows eller Mac OS.
Smarttelefoner Per 2013 var operativsystemet Android som er basert på Linux-kjernen (men ikke GNU) en overlegen markedsleder med en markedsandel på 85%, noe som tilsvarer omtrent én milliard telefoner. Apples andel lå på rundt 11%, Microsoft Windows på 3%, mens den resterende prosenten var fordelt på øvrige systemer. Flere telefoner med fullverdige Linux-operativsystemer på dem (bl.a. /e/ Fairphone, Pinephone, og Librem 5) er tilgjengelig/i utvikling. Disse telefonene har fokus på personvern gjennom fri programvare.
Annen forbrukerelektronikk Siden Linux støtter så mange forskjellige prosessorarkitekturer, har det blitt populært for produsenter av håndholdte enheter, tv-apparater og «smarte» hvitevarer å benytte linuxbaserte operativsystemer. Fri programvare gjør det også enkelt og kostnadseffektivt å tilpasse programvaren. Innen forbrukerelektronikk generelt, slik som rutere og annet nettverksutstyr, spillkonsoller, TV-apparater, MP3-spillere og husholdningsutstyr er det ventet at Linux vil bli en dominerende operativsystemaktør.
Flere nettverksbrannmurer og rutere, -inkludert flere fra Linksys, bruker Linux og dets avanserte brannmur- og rutermuligheter. Korg OASYS og Yamaha Motif XS musikkarbeidsstasjoner kjører også Linux.