høyre|200px|William Oliphants familievåpen William Oliphant av Aberdalgie, Perthshire, også benevnt som Olifand, (d. 1329) var den eldste sønn til Walter Oliphant. William Oliphant var kommandant på Stirling Castle, som overga seg til engelske styrker i 1304.
Bakgrunn Faren Walter Oliphant var justiciar (øverste juridisk offiser i middelalderens England og Skottland) av Lothian under styret til kong Alexander I av Skottland. Dette embetet var opprinnelig blitt tildelt hans stamfar, David de Olifand, som var en soldat i kong Stephen av Englands hær, men som berget kong David I av Skottland under beleiringen av Winchester Castle i 1141 og gjorde det mulig for kongen å redde seg tilbake i sikkerhet i Skottland.
Fengslet i 1296 William Oliphant ble tatt til fange da Dunbar Castle ble erobret i 1296 av John de Warenne, 7. jarl av Surrey. Den 16. mai 1296 ble han sendt som fange til festningen i Devizes hvor han ble til oktober 1297 hvor han ble frigitt under den betingelse at han kjempet for Edvard I av England i Frankrike. Senere kom han seg likevel tilbake til Skottland og slo seg øyeblikkelig sammen med William Wallace.
Beleiringen av Stirling Castle Da Stirling Castle ble erobret fra engelskmennene i 1299, fikk William Oliphant selv ansvaret for dets forsvar av guvernøren John Foulis. Etter det som har blitt kalt for ‘ynkelig’ innsats av John Comyn den yngre i å stå opp mot de engelske styrkene i 1304 og deretter overgi seg, forble Stirling Castle den eneste festning i Skottland som ikke hadde overgitt seg til den engelske kongen.
Da John Foulis ba Oliphant å gi opp, fikk han til svar at Oliphant ikke kunne oppgi festningen uten å bryte sin ed og ære som ridder, men om han fikk tillatelse til det ville han dra til Frankrike med sine menn uten å tape ansikt. Kong Edvard I nektet å akseptere slike betingelser, og beleiret festningen i fire måneder under konstant beskytning fra 12 katapulter.
Fengslet i 1304 Den 24. juli 1304 måtte Walter Oliphant og hans 30 menn likevel gi seg. Han ble sendt til fengsel i England, og opptegnelser viser at han satt i Tower i London den 21. mai 1305. Det opplyses at det ble betalt seks pund og tyve pence for hans forpleining i tiden 1306 til 1307. Den 24. mai 1308 ga kong Edvard II av England tillatelse til å løslate ham grunnet «god oppførsel».
På veg tilbake til Skottland hjalp han fire andre skotter ut av fengselet i Lincoln; de fire mennene hadde tjenestegjort under ham på Stirling Castle. Det finnes opptegnelser som viser at han mottok lønn fra den engelske kongen fra januar 1310 til året etter, og at kong Edvard II av England ga ham stillingen som guvernør av Perth. Perth holdt ut mot angrep fra Robert Bruce i seks uker før strategen Bruce lot hæren hvile i åtte dager. Han kom brått tilbake om natten og stormet over bymurene. Byen falt den 8. januar 1311.
Robert Bruce sendte Walter Oliphant i fengsel til de vestlige øyene hvor han ble sittende inntil 21. oktober 1313 hvor han kunne forlate Skottland for England.
Den 26. desember 1317 hadde han øyensynlig fått et bedre forhold til den skotske kongen; da mottok han landområdene Newtyle og Nynprony, foruten baroniet Forfarshire med landområdene Muirhouse ved Edinburgh. Den 20. mars 1326 fikk han i tillegg også landområdene Ochtertyre i Perthshire.
Walter Oliphant var tilstede da parlamentet trådte sammen i Aberbrothwick i april 1320, og hans segl og signatur var på Arbroath-deklarasjonen av 1320 som ble sendt til paven for å kreve skotsk uavhengighet. Han var også tilstede da parlamentet var samlet i Holyrood den 8. mars 1326.
Død William Oliphant døde i 1329 og ble begravd i Aberdalgie hvor monumentet over ham fortsatt står. Han etterlot seg en sønn, Walter Oliphant av Aberdalgie, som ble gift med prinsesse Elizabeth Bruce, yngste datter til Robert I av Skottland.
Referanser
Eksterne lenker Slektstre for Oliphant
Kategori:Skottlands historie Kategori:Dødsfall i 1329 Kategori:Fødselsdato ukjent