mini|Abborhøgda, fredet skogfinsk gård på Varaldskogen. Varaldskogen ligger i grensetraktene mot Sverige, nordøst i postområdet til Austmarka, i storkommunen Kongsvinger, før Vinger. Området tilhører den søndre del av Finnskogen; det var særlig i denne trakten av Vinger som innvandrerne fra Finland flyttet til.Eivind Lillevold, Vinger Bygdebok, Gards- og slektshistorie, Bind III, 1977, S. 620 Statskog eier i dag den altoverveiende andel av grunnen. Om lag to tredjedeler av eiendommen, ca. 62 000 av rundt 90 000 dekar, består av produktiv skog. Av det øvrige arealet merker man seg bl.a. Særkilampi naturreservat på 4800 dekar.
Historie Navnet er etter Varalden, (også kalt Varaldsjøen), muligens av det gammelnorske «ver»: stille, rolig.Eivind Lillevold, op. cit., s. 620 Karakteristisk for en del geografiske navn i Finnskogen, også her, er at mange finske navn fortsatt er i bruk. Det finske navnet på Varaldskogen: Värälinmehtä.Trygve Christensen,Skogfinner og finnskoger, Eget forlag, 2002, s. 100
Den første bosetteren man kjenner til, er nevnt i finnemanntallet for 1686; en skogfinne opplyste at han slo seg ned der rundt førti år tidligere. Det var i 1620- og 1640-årene at finneinvandringen var sterkest, som følge av skogfinnenes ekspansjon vestover, fra den Värmlandske finnebosetningen.
I flere århundre har Varaldskogen vært et naturlig sted for skogsdrift. I lang tid var de fleste tømmerhoggerne husmenn under private skogeiere. I 1932 kjøpte et svensk selskap Varaldskogen. Under 1950- og 1960-årene var det en omfattende, arbeidsintensiv skogsdrift. På det meste var rundt 180 sysselsatte; det innebar at de fastboende var i mindretall. Når staten tok over 1968, var mekaniseringa allerede godt i gang.Austmarka historielag, medlemsblad nr. 124, mars 2010.
Nordvest i Varalden renner elva Sikåa ned i Møkeren. Der var det på 1700-tallet både mølle og sagbruk. Virksomheten i dette steinete, ubebodde landskapet utgjorde en tid Vingers største industriområde, med et folketall kanskje større enn Kongsvingers. I 1849 anla en svensk industriherre et spikerverk på samme sted. Her, ved Sikåa-områdets ruiner, startet Bedafors kraftverk produksjonen i 1985.
Aktiviteter Sjutorpsrunden er en «historisk rundtur» mellom sju finnetorp i Sverige og Norge. To av disse ligger på norsk side, lengst øst på Varaldskogen. En vandring mellom disse torpene gir et godt innblikk i Finnskogens natur- og kulturlandskap slik det engang var. En liten bit av den 240 km lange Finnskogleden er sammenfallende med Sjutorpsrunden.
Sommeren 2015 ble Finnskogrunden etablert. Den østlige del av denne historiske vandreruten går gjennom Varaldskogen.
Fritidsfiske, særlig i de mange tjern, er et populært tilbud på Varaldskogen. Mye er gjort for å øke bestanden og bedre forholdene for de som kjøper fiskekort og vil prøve lykken.
Varaldskogen som forskningsområde: Fra 1979 er det blitt drevet forskning på sammenhengen mellom skogsdrift og artsmangfold. Ikke minst er hogstens påvirkning på bestanden av skogsfugl blitt studert.
Referanser
Litteratur Eivind Lillevold, Vinger Bygdebok, Gards- og slektshistorie, Bind III, 1977 Trygve Christensen,Skogfinner og finnskoger, Eget forlag, 2002, ISBN 9788299291637 Austmarka historielag, medlemsblad nr. 124, mars 2010.
Kategori:Kultur i Innlandet Kategori:Finnskogen