thumb|Turbinhallen thumb|Elektrisk veggdekor med generator i turbinhallen thumb|I 1907 fikk stasjonen seks vertikale peltonturbiner fra Escher Wyss som hadde en ytelse på ved 375 omdreininger pr. minutt. thumb|Verktøy i turbinhallen thumb|Kontrollrommet i kraftstasjonen, med tre generasjoner kontrollpanel. Til høyre de eldste, opprinnelige marmorpanelene. Da Mågeli og Tysso II sto ferdig i 1957 og 1967, ble disse fjernstyrt fra de midterste pultene. Pulten til venstre ble installert da Oksla kraftverk erstattet Tysso I. thumb|Kontrollpanel i turbinhallen thumb|Tyssedal kraftstasjon thumb|Rørgaten hadde en brutto fallhøyde på 410 meter, netto 385 meter. thumb|Fem heisespill i ventilhuset på Lilletopp thumb|Rørgate, ventilhus og fordelingsbasseng ved Lilletopp thumb|Tilførselstunnelene er 3,4 km og har et tverrsnitt på 9,5 og 10 m². thumb|Heisespill i ventilhuset ved Vetlevann thumb|Vetlevann med dam og ventilhus thumb|Mågelibanen ved Vetlevann ble bygget i 1911–1912 for transport av anleggsfolk og utstyr til fjells i forbindelse med sprengingen av en 600 meter lang tunnel mellom Øvre og Nedre Bersåvatnet. Tunnelen økte vanntilførselen til Vetlevann. thumb|«Schults tunnel» var en reguleringstunnel mellom Ringedalsvatnet og Vetlevann. thumb|Kronen på Ringedalsdammen prydes av generaldirektør Ragnvald Blakstads initialer og årstallene 1910–1918. Bokstavene er fire meter høye.
Tyssedal kraftanlegg (eller Tyssedal kraftverk, Tysse I, Tysso I) er et vannkraftverk og fredet, teknisk-industrielt kulturminne i Tyssedal i Ullensvang kommune i Vestland.
Kraftstasjonen ligger ved riksvei 13, seks kilometer nord for Odda. Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg, og anlegget er i dag verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Kraftstasjonen utnyttet et fall på om lag 400 meter i nedre del av Tyssovassdraget, fra Vetlevann ned til Sørfjorden, og vann fra magasinet bak Ringedalsdammen. Kraftanlegget ble bygget for å levere strøm til karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda. Da kraftverket stod ferdig utbygget i 1918, var det installert 15 aggregater med peltonturbiner på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselstrøm med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 % av den samlede kraftutvinningen i Norge. Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen og byggets plassering ved fjorden er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan hentet inspirasjon fra italienske kirker og katedraler, men også fra den tekniske høyskolen i Berlin, der de fikk sin utdanning. Resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk. Kraftstasjonen ble valgt som Odda kommunes Tusenårssted og kåret som «Århundrets byggverk 1905–2005» av folk i Vestland og Sogn og Fjordane.
Kraftstasjonen var i drift fra 1908 til 1989. Som ett av de største fredete anleggene i Nord-Europa ble kraftanlegget vedtatt fredet i 2000.
19. juni 2009 ble Tyssedal kraftanlegg sammen med Odda Smelteverk og industristedene Rjukan/Notodden oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste.Industrihistoriske kulturminner i Rjukan, Notodden, Odda og Tyssedal mulig ny verdensarvUNESCO Tentative lists, Rjukan/Notodden and Odda/Tyssedal Industrial Heritage Sites, Hydro Electrical Powered Heavy Industries with associated Urban Settlements (Company Towns) and Transportation System
Historikk Kraftanlegget er bygget opp rundt Tyssovassdraget. Nedslagsfeltet ligger på vestre del av Hardangervidda, hvor det ligger en rekke vann rundt 1200 moh. Disse har avløp til Ringedalsvatnet som ved naturlig vannstand ligger 440 moh. Like nedenfor ligger Vetlevann på rundt 415 moh. Fra Vetlevatn renner elven Tysso ned til Tyssedal og Sørfjorden.
En sentral forutsetning for kraftverket var den dype, isfrie Sørfjorden, som gjorde det mulig å etablere lønnsom storindustri med drift året rundt. Arealet for storindustri var ikke tilstrekkelig i Tyssedal, så de største kraftkundene, de engelskeide karbid- og cyanamidfabrikkene, ble lagt til Odda. Allerede før kraftutbyggingen startet 15. juni 1906, hadde The Sun Gas Co, ledet av Alfred Ernst Barton, underskrevet kjøp av 20 000 elektriske hestekrefter (ca. 129 000 millioner kilowattimer) 25 perioders strøm fra 1. mai 1908. Byggingen av kraftanlegget startet i september 1906, og mai 1908, tre dager etter kontrakt, begynte leveringen av elektrisitet til fabrikken i Odda via Odda-ledningene.
Aktieselskabet Tyssefaldene 20. april 1906 ble Aktieselskabet Tyssefaldene stiftet på ingeniør Sam Eydes kontor i Kristiania. Selskapets stiftere var også «viceheradshøfding» Knut Tillberg, «viceheradshøfding» Marcus Wallenberg, bankdirektør Knut Wallenberg, løytnant Allan Abenius, ingeniør dr. Albert Johan Petersson, direktør Fredrik Hjort og direktør Alf Scott Hansen. Selskapets første generaldirektør var Sam Eyde. Aksjekapitalen var på 700 000 kroner, og for rettighetene til vassdraget Tysso betalte selskapet 420 000 kroner. Ved en kongelig resolusjon ble det allerede 10. mai 1906 gitt konsesjon til utbyggingen.
I august 1906 var aksjekapitalen utvidet til 2,5 millioner kroner. I september 1906 startet anleggsarbeidene for fullt i Tyssedal. Kalkylen for første byggetrinn var 3,1 millioner kroner. Utbyggingen av vassdraget ble ledet av ingeniør Sigurd Brinck. Arbeidsstyrken var på rundt 500 mann, og første byggetrinn ble gjennomført på bare halvannet år. Anlegget omfattet da en 6 meter høy reguleringsdam og en 160 meter lang tappetunnel fra Ringedalsvatnet til Vetlevatnet. Det var en inntaksdam ved Vetlevatnet, en 3420 meter lang og 9,5 m² stor tilførselstunnel til et fordelingsbasseng med ventilhus og to 730 meter lange rørledninger ned til kraftstasjonen.
I 1910 solgte Sam Eyde og Markus og Knut Wallenberg aksjene sine til en finansgruppe ledet av «häradshöfding» Knut Tillberg. Ragnvald Blakstad overtok som generaldirektør etter Sam Eyde. Blakstad ledet arbeidet med byggetrinn II, III og IV. I 1911 tok det engelske selskapet The Hydraulic Power and Smelting Co kontrollen over Tyssefaldene, sammen med Trollhättan Elektrochemiske Aktiebolag og Norsk Elektrisk Metalindustri på Sundløkken, tidligere ledet av Ragnvald Blakstad. Det nye selskapet ble dannet av svenskene Knut Tillberg, bankdirektør Sven Huldt og landshøvding C. Cederkrantz. Fram til januar 1914 ble aksjekapitalen utvidet til 7,2 millioner kroner. Kapitalen kom både fra Sverige, Tyskland og England.
9. september 1918 var Ringedalsdammen fullført, og kraftstasjonen i Tyssedal hadde fått etablert 15 aggregat med en ytelse på 116,7 MW. Kraftanlegget kostet til sammen 13 millioner å bygge. Dette var på en tid da seks kroner dagen ble regnet som svært god betaling for anleggsarbeiderne i Tyssedal. Til sammenligning var en industriarbeiderlønn i Bergen rundt to kroner dagen.
I perioden 1906 til 1930 døde til sammen 17 personer i ulykker knyttet til anleggsvirksomheten.
Byggetrinn I (1906–1908) Første byggetrinn krevde at vannstanden i Ringedalsvannet måtte reguleres, men ikke at det ble bygget dam med magasin. Ved enden av Ringedalsvatnet ble det derfor først sprengt en 160 meter lang reguleringstunnel med et tverrsnitt på 6,5–7 m². Tappetunnelen har fått navn etter ingeniør Torvald Schult, som ledet arbeidet med tunnelen i 1907. Med tappetunnelen var reguleringshøyden for første byggetrinn 16 meter. Lukehuset nedenfor dammen blir også kalt «Schultsynken».
Ved enden av Vetlevatnet ble det mellom 1906–1908 bygget en 10 meter høy og 30 meter lang overløpsdam i brostein og sement med reguleringsnåler av tre. Dammen var 12 meter ved foten og 3 meter med damkronen. Like ved ble det bygget en fangdam med ventilhus og heisespill som ledet vannet inn i tilførselstunnelen.
Arbeidet med tilførselstunnelen ble satt bort til ingeniørfirmaet Strøm & Hornemann, og byggeleder var ingeniør Torvald Schult, som forøvrig bare var 23 år da han fikk oppdraget. Tilførselstunnelen ble sprengt ut med innslag både fra Vetlevatnet og Lilletopp og fra 16 tverrslag langs tunnelen. Med arbeidslag på 6-10 mann ble det ved hvert tverrslag arbeidet i begge retninger. Tunnelen, som lå 10 meter inn i fjellet, ble drevet ut med håndbor, feisel og dynamitt. I seks av tverrslagene som ble murt igjen, ble det etablert inspeksjonsluker (mannhull) for vedlikehold. Ved fordelingsbassenget ble det sprengt ut en spyletunnel for oppsamlet sand som vannet med tiden slipte av grunnfjellet. I tilknytning til fordelingsbassenget er det også sprengt ut en svingesjakt som står i forbindelse med atmosfæren. Svingesjakten fungerer som trykkutjevningsbasseng og sikrer god reguleringsstabilitet ved raske endringer av vannstrømmen gjennom kraftverket (avslag og pådrag).
Fordelingsbassenget på Lilletopp ble i forkant murt opp med granitt lagt i betong og i bakkant sprengt ut mot fjell og tilførselstunnel. Overløpet på toppen av fordelingsbassenget lå kun 20 cm høyere enn tunnelinntak ved Vetlevatn. I bunnen av bassenget ble det lagt 5 fordelingskammer med rør til ventilhuset. Kun to av disse ble tatt i bruk i første byggetrinn.
De to rørledningene ble levert av Escher Wyss & Cie (Zürich) og hadde en brutto fallhøyde på 410 meter. De bratteste partiene i rørgaten var på rundt 60 grader. De øverste 90 meter ble levert av Moss mekaniske verksted og de nedre delene Thyssen & Co (Mülheim an der Ruhr). Rørledningene besto av seksjoner av rør i Siemens-Martin-stål som var dobbeltklinket og sveiset.
I tillegg til dette ble det bygget kaianlegg, en provisorisk kraftstasjon (Sjoarfossen kraftverk), taubaner, tjenesteboliger, brakker og en 7 km lang 12 kV høyspentlinje til Odda.
Tysse kraftstasjon var opprinnelig 50 meter lang og ble oppført etter arkitekt Thorvald Astrups tegninger. I 1907 fikk stasjonen seks vertikale peltonturbiner fra Escher Wyss & Cie med en ytelse på ved 375 omdreininger pr. minutt. Turbinene var opprinnelig konstruert for en netto fallhøyde på 383 meter, med en stråle og et løpehjul med 18 skovler som kunne skiftes individuelt. De seks generatorene var direkte koblet på samme aksling som turbinhjulene. Generatorene ble levert av Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolag, hver med en effekt på 4100 kVA, til sammen 24,6 mVA, tilsvarende rundt . Generatorene var trefase vekselstrømgeneratorer som produserte 25 perioders strøm (Hz).
Strøm med spenning inntil 12 kV ble overført via en 6,6 km lang kraftledning mellom Tyssedal og fabrikkene i Odda. Den første ledningen hadde seks kobberliner (med to kurser) à 110 mm². Mastene besto i stor grad av tre, men i vinkelpunktene ble det brukt gittermaster av jern. 4. mai 1908 startet strømproduksjonen, og kraft ble levert til Odda.
Kraftanlegget i Tyssedal var et av Europas første høytrykksanlegg. I landsbyen Campocologno ved Brennerpasset i Sveits, på grensen til Italia, bygget selskapet «Kraftwerke Brusio AG» mellom 1904–1907 kraftverket Campocologno I, som hadde en brutto fallhøyde på 418 meter. Kraftverket hadde opprinnelig 12 peltonturbiner. Disse ble mellom 1967-69 skiftet ut og erstattet av nye to francisturbiner, hver med en ytelse på 25 MW.
Første byggetrinn i Tyssedal, inkludert oppkjøp av rettigheter og eiendommer, kostet tilsammen 3,5 millioner kroner. Etter første byggetrinn ble Tyssefaldenes eiendommer taksert til 23 millioner kroner.
Byggetrinn II (1909–1912) Stasjonsbygningen ble forlenget 12,5 meter sør for 1. aggregat. Tilbygget var det siste arkitekt Thorvald Astrup tegnet i Tyssedal. I tilbygget ble et syvende aggregat på 4100 kVA installert høsten 1909.
Mellom 1909–1910 ble en ny overføringslinje til Odda bygget. Den andre ledningen gikk stort sett parallelt med den første, men lagt noe høyre i terrenget. For å unngå ledningsbrudd langs det mest rasutsatte terrenget ble det også sprengt ut en 700 meter lang tunnel under Tveitanuten.