Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle trebebyggelsen og brannsikre steinkjellere i den historiske bykjernen i Bergen. Bryggen ble anlagt av Olav Kyrre rundt 1070, og var fra 1360 til 1754 sete for Det tyske kontor i byen og det sentrale knutepunktet for hanseatisk handelsvirksomhet i Norge. Hansa-kompaniet var også Nordens første handelskompani. Bryggen består av ca. 13 mål med 61 fredede bygninger,http://www.stiftelsenbryggen.no/ og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Bryggen er den tredje mest besøkte turistattraksjonen i Norge.http://www.vg.no/innstikk/wideroe/2010/05/10/her-er-norges-mest-bes%C3%B8kte-attraksjoner/#xtor=AD-13-
Strøket Bryggen thumb|Scholeusstikket, det første kjente prospekt av Bergen ca. 1580, omtaler Bryggen to ganger: Der Residierender Anze Stett behausung. Die Brugk oder Contor genant - «Kvarteret til de fastboende fra hansabyene. Kalt Bryggen eller Kontoret». Markeringen ved dagens Nikolaikirkeallmenning beskrives som: Ingank der Stat von der Teutschen Brugh - «Inngang til byen fra den tyske brygge». thumb|Johan Joachim Reichborns Prospect av Handels Contoiret udi Bergen, 1768. thumb|Tyskebryggen i 1866. thumb|Tyskebryggen. thumb|Passasjen mellom Bellgården og Jacobsfjorden. Strøket grenser mot Bergenhus festning i nord og langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen i sør, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront på østsiden av Vågen. Området nord for de historiske handelsgårdene heter Dreggen. Her ligger Bradbenken, som er basen for skoleskipet Statsraad Lehmkuhl, og Dreggsallmenningen med Mariakirken fra 1100-tallet, Bryggens Museum og Gustav Vigelands statue av Snorre Sturlason. I området ligger det også gamle trehusklynger og mer moderne bygårder med hoteller og næringsbygg, samt friidrettshallen Vikinghallen.
Sørover fra Dreggsallmenningen ligger de gamle hanseatiske handelsgårdene i tre og Schøtstuene, og sør for Nikolaikirkeallmenningen bygårder i mur i samme stil. Lengst i sør ligger Hanseatisk museum og Kjøttbasaren. Det lokale buekorpset heter Dræggens Buekorps. Fra Bryggen går Beffen i skytteltrafikk over Vågen til Munkebryggen på Strandsiden.
Strøket omfattes av grunnkretsene Dreggen, Bryggen og Vetrlidsalmenningen som hadde til sammen 1 164 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,16 km², men dette inkluderer mindre områder tilhørende strøkene Stølen og Fjellet øst for Øvregaten og Lille Øvregaten, og mindre områder tilhørende strøket Vågsbunnen sør for Vetrlidsalmenningen.
Navn Tilbake i sagatiden finner en belegg for navnet «Bryggen» eller «Bryggene». Sent i middelalderen, i forbindelse med at bryggen oppstod som et hanseatisk handelssted, dukker navneformen «Tyskebryggen» opp, på samme måte som Mariakirken ble omtalt som «Tyskekirken» fordi det ble holdt gudstjenester på tysk der frem til 1868.is.muni.cz/th/153113/ff_b/BAKALARSKA_DIPLOMOVA_PRACE.doc (s. 28) På 1600- og 1700-tallet var også den folkelige navneformen «Garpebryggen» vanlig. På norrønt betydde «garp» en kjernekar, men brukt om de tyske kjøpmennene kan betegnelsen ha vært ironisk ment.Arne Torp: R - ei urokråke i språket (s. 57), Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7000-9 Senere ble formen «Tyskebryggen» enerådende. 25. mai 1945 vedtok Bergen bystyre at navnet fremover skulle være Bryggen.«Bryggen eller Tyskebryggen?» Bergens Tidende, 27. juli 2009
Navnebruken har vært kilde til strid, der flere har argumentert med at Tyskebryggen er mest historisk korrekt, og ønsket at bystyret skal reversere navnevedtaket. Lasse Bjørkhaug, tidligere direktør ved Stiftelsen Bryggen, har uttalt at han har merket seg at «stadig flere nå bruker navnet Tyskebryggen igjen». I 2011 fremmet Venstre forslag i bystyret om at det offisielle kommunale navnet skulle endres til Tyskebryggen.Vil ha tilbake «Tyskebryggen», NRK Hans-Carl Tveit fra Venstre begrunnet det med at «dette handler om å ta historien tilbake. I 2016 skal Bergen være vertskap for Hansadagene, og det hadde vært flott å få tilbake det gamle navnet før det». Forslaget fikk bare støtte fra Venstre og den uavhengige representanten Siv Gørbitz.
Historie
Forhistorie Det var fra dette området Bergen vokste frem i oldtiden. Ved arkeologiske utgravninger er det eldste, nederste kulturlaget her funnet opptil 30 cm tykt, bestående av trekull og pollen fra furu, bjørk, older og diverse ugress, C14-datert til 400-500 f.Kr. Her har det vært jordbruk med korndyrking og dyr på beite ned mot Vågen. Neste kulturlag var ca tusen år yngre, og gikk fra 10 cm ned til to meters dybde, avsatt under vann med floker av kvist og greiner iblandet korn og menneskelig innvollsorm som viser at massen opprinnelig ble avsatt på land, C14-datert til 600-tallet e.Kr. Da fremstod landskapet sterkt endret, skogen hadde trukket seg tilbake, mens havre, bygg og hvete enten ble dyrket eller iallfall spist. Begge disse kulturlagene ble trolig vasket ut i Vågen av en bekk som munnet ut her.
Det tredje, yngste kulturlaget lå ute i marbakken, atskilt fra de to eldre lagene av et tynt lag sand, og bestående av hasselnøtter, mose, menneskelig innvollsorm og hoggeflis. Dette kulturlaget C14-dateres til 1000-70 eller 1090-1150, og lå i vest under bygningsrester fra 1100-tallet, nedbrent 1170-71. Først på 1100-tallet inngikk fjæren i bebyggelsen. Den bestod av blåleire som av praktiske grunner var tildekket med et tett, 30 cm tykt lag med småstein.Asbjørn Herteig: «Nytt lys over Bergens eldste historie», Bergens historiske forening, nr 95 i 2000 (s. 11-13)
Byens fremvekst Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet. Asbjørn Herteig skriver at hovedtrekkene i planløsning og arkitektur etablert senest rundt 1200 har bestått til moderne tid. Ifølge Herteig var bebyggelsesmønsteret og tomteinndeling etablert før hanseatene satt preg på Bryggen på 1300-tallet. Bebyggelsen var trolig ikke ulik det som fantes i andre havnebyer i Europa på den tiden, men i Norge fortsatte man å bygge i tre slik at det ikke finnes bevart noen arkitektoniske paralleller andre steder. Den opprinnelig strandlinjen da ble byen ble etablert langs Vågen gikk 100 til 150 meter innenfor den eksisterende kaifronten. Strandlinjen gikk på 1000-tallet nesten til Schøtstuene og nær Øvregatens laveste punkt. Dreggen var en naturlig havn skjermet av Holmen mot nordavinden. Ifølge Herteig var utvidelse av bryggegårdene ut i Vågen delvis motivert av ønske om mer plass. Plassmangelen ble også løst ved å bygge tett og med svalganger over veitene mellom gårdene.
Øvregaten var kjente som Strete fra 1100-tallet og var da trolig byens eneste gate. I middelalderen var den kjent som Langstrete hit æfra (eller som hit æfra stræti) noe som viser at det var en lang gate og byens øvre trafikkåre, og at det var anlagt en trafikkåre nedenfor. Gaten har også (blant annet i kilder fra 1413) blitt kalt Garpestrete, der tilnavnet «garp» skrev seg fra hanseatene i byen.
Bernt Lorentzen antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og vokste mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av Narve Bjørgo og Knut Helle tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig. Mariakirken og Korskirken er jevngamle. På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg omtrent til Domkirken.
Kulturhistoriker Christian Koren Wiberg så for seg at gården Bjørgvins enkeltbruk lå på rekke like ovenfor Øvregaten med stier ned til Vågen der det var båtstøer og naust. Ifølge Koren Wiberg ble disse stiene krysset av veien mellom kongsgården Alrekstad og kongsgårdens naust på Holmen. Dette nettet av stier og veier dannet ifølge Koren Wiberg gatenettet for Bryggens fremvekst, et gatenett som siden har bestått. Andre hypoteser har plassert gården Bjørgvin på Ladegården eller øverst på Vetrlidsallmenningen. Professor Geir Alte Ersland begrunner sin skisse av Bryggens og Øvregatens eldste situasjonsplan blant annet med en sammenligning med Sigtunas grunnleggingsfase. Vikingbyene York, Dublin og Lincoln hadde trolig en inndeling av grunnstykkene langs sjøkanten som lignet på Sigtuna og Bergen.
De tyske kjøpmennene begynte som leietakere i gårdene på Bryggen omkring 1300 før det hanseatiske kontor var opprettet. Etter hvert overtok tyskerne selve bygningene, og på slutten av 1400-tallet var kjøpmannsgårdene stort sett på tyske hender, mens jordeiendommene (tomtene) fortsatt tilhørte kirken eller jordeiere utenfor byen. Tomteinndelingen forble den samme ifølge Ersland.
Byplanen med smale sjøboder eller gårder som strakk seg opp fra sjøen til en gate i bakkant fantes også i Trondheim, Tønsberg og Kirkwall (Orknøyene). I middelalderens Oslo var plasseringen av bebyggelsen friere. Byloven fra 1276 foreskrev at bygningene på Bryggen skulle være jevnhøye og dersom bygget seg ned var eieren forpliktet til å bygge på slik at de ble jevnhøye.
Middelalderen Bryggen var en av de fire fjerdingene byen var delt i etter Magnus Lagabøtes bylov av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: Bryggen, Øvregaten, Vågsbunnen (Korskirkens kvarter) og Stranden.
Av byens 7 000 innbyggere på 1400-tallet var omkring tusen tyske. Sverre Steen anslår at byen før 1350 hadde omkring 10 000 innbyggere, av disse var kanskje tusen tyske. Tre av kirkene var tyske.
Hanseatenes samfunn på Bryggen var et lukket mannssamfun som i utgangspunktet besto bare av menn som var utsendt fra hjemlandet. Kvinner hadde ikke adgang til Bryggen og de ansatte hadde ikke lov til å gifte seg. Dette bidro særlig på 1400-tallet til oppblomstring av vertshus og prostitusjon langs gaten utenfor den egentlige Bryggen, særlig i området kalt Kopr (under Sverresborg) og langs Øvregaten. Noen av tyskerne hadde faste friller og i mange tilfeller ble frillene og deres barn tatt godt vare på. I katolsk tid var kirkens menn pålagt sølibat og de prostituerte hadde en del geistelige som kunder.
Nedgang for hanseatene thumb|Tørrfisk fraktet til Bergen ble kvalitetssortert og lagret før eksport. thumb|Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer drev handelsgården Dramshusen på Bryggen og var «overvrager» i Bergen fra 1825. miniatyr|Ruinen etter rådstuen ved Nikolaikirkeallmenningen. Fra 1500-tallet ble Hansaforbundet svekket. Flere medlemmer av det tyske kontor tok bergensk borgerskap og byborgere tok fra 1600-tallet gradvis over handelshusene på Bryggen. Det tysk kontor ble nedlagt i 1754.
På slutten av 1500-tallet ble hanseatenes stilling svekket, blant annet i lensherre Christoffer Valkendorfs tid. Lensherre Erik Rosenkrantz foreslo i 1562 å anlegge brede allmenninger vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg. I 1580-årene ble det også pekt på behovet for å isolere «Byen» fra Bryggen med brede allmenninger i hver ende.
Mange norske borgere slo seg ned på den andre siden av vågen, Strandsiden, og utviklet der en ny bydel med Strandgaten som trafikkåre. På 1600-tallet ble Strandsiden et viktig handelstrøk og torget ble flyttet fra Bryggen (Nikolaikirkeallmenningen) til Vågsbunnen (der det fortsatt ligger).
Handelsgårdene på Bryggen Handelsgårdene på Bryggen fungerte som lagerboder for varer for eksport og import. Korn fra Sentral-Europa ble importert og tørrfisk fra Nord-Norge ble eksportert. Under vår- og høststevnen var bodene fulle av tørrfisk som skulle eksporteres. Tørrfisk var en viktig handelsvare for de katolske landene, som benyttet seg av tørrfisken under fasten.
Frontbygningene på Bryggen ble innredet som sjøstuer. Disse sjøstuene var som regel inndelt i pakkboder og gårdskleve på grunnplanet og ytrestue, stue, indrestue og pakkstue i andre etasje. Rommene i tredje etasje bestod som regel av husbondkleven, gesellkleven, drengekleven, setstuer og lagerboder.