FreeBSD er et fritt og åpent Unix-liknende operativsystem. Det nedstammer fra Forsknings-Unix via Berkeley Software Distribution (BSD), men kan av juridiske årsaker ikke bruke merkenavnet UNIX. FreeBSD er idag den mest utbredte BSD-distribusjon, og utgjør mer enn tre fjerdedeler av alle installerte BSD-derivater.BSD Certification Group BSD Usage Survey, oktober 2005 Første versjon ble lansert 1. november 1993. Siste versjon er 13.0, som ble lansert i april 2021.
FreeBSD har mange likheter med Linux, men omfang og lisensiering er forskjellig. FreeBSD er et komplett operativsystem som inkluderer operativsystemkjernen, utstyrsdrivere og programvare som kjører i brukermodus. Linux omfatter i utgangspunktet bare Linuxkjernen og utstyrsdrivere og trenger tredjeparts programvare for å skape en Linuxdistribusjon.David Chisnall: BSD: The Other Free UNIX Family, www.informit.com, 20. januar 2006 Linux er lisensiert under GNU General Public License som er copyleft. FreeBSD er lisensiert under BSD-lisensen, og er som Linux fri og åpen programvare. BSD-lisensen tillater imidlertid også proprietær programvare, og BSD er basis for flere proprietære operativsystemer, inklusive SCO OpenServer (fra versjon 10), Apples macOS,Klint Finley: Apple's Operating System Guru goes back to his roots, wired.com, 8. august 2013 iOS, NeXTSTEP,NeXTStep 4.x , WinWorld PC, 2016 Sonys Playstation 3Sony Interactive Entertainment Inc.: Open Source Software used in PlayStation®3, 2016 og Playstation 4Sony Interactive Entertainment Inc.:Open Source Software used in PlayStation®4, 2016 og Junos OS fra Juniper Networks,Migration, Upgrade, and Downgrade Instructions, Juniper Networks, 16. august 2016 for å nevne noen. Kildekoden til nettverksprotokollen TCP/IP i Windows NT 3.1 var hentet direkte fra BSD.Anti-Myths: Actually, Windows DOES use some BSD code, LWN.net, 16. august 2007 Dette var også tilfelle med etterfølgende versjoner av Windows NT, til og med Windows 2000.Microsoft: We Use FreeBSD, betanews, 18. juni 2001 FreeBSD-prosjektet har et sikkerhetsteam som overvåker all programvare som lanseres sammen med basisdistribusjonen. Applikasjoner fra tredjeparts leverandører kan installeres ved å benytte pakkesystemet pkg eller FreeBSD Ports, eller ved å direkte kompilere kildekoden.
FreeBSD er blitt portert til en rekke datamaskinarkitekturer: x86-32, X86-64, NEC PC-9801, 64-biter SPARC, PowerPC, ARM, Intel Itanium, MIPS, RISC-V og IBM ESA/390. Tidligere fantes det også porteringer til DEC Alpha.
Det finnes også en 'live' versjon av FreeBSD som heter Freesbie.
Tredjeparts programmer
FreeBSD har en samling av tusenvis av programmer som utvikles av tredjepart utenfor selve prosjektet. Nettlesere som FireFox, Opera og Chrome, e-post-klienter som Mozilla Thunderbird, office-pakker som OpenOffice, etc er eksempler på dette. Generelt kan man si at prosjektet selv ikke utvikler disse programmene, men utvikler rammeverket som gjør at programmene kan installeres, kalt Ports Collection. Programmer kan enten installeres ved å kompilere kildekoden hvis lisensen som er tilknyttet programmet tillater dette (dette kalles «porter», eller «ports» på engelsk), eller som forhåndskompilerte, binære programmer (kalt «pakker», eller «packages» på engelsk). Ports Collection støtter de siste utgavene av STABLE og CURRENT. Eldre utgaver støttes ikke, og fungerer kanskje ikke med en oppdatert Ports Collection.
Ports Collection Hvert program i portsamlingen installeres fra kildekoden. Hver port sin Makefile henter automatisk applikasjonskildekoden, enten fra en lokal disk, CD-ROM eller ftp, pakker disse ut på systemet, installerer "patches", kompilerer og installerer programmet. Denne metoden kan være tidkrevende, siden kompilering av store programvarer kan ta flere timer, men brukeren får da mulighet til å kunne installere brukertilpassede programmer.
Pakkesystem For de fleste portene eksisterer det også fohåndskompilerte, binære pakker. Denne metoden er meget rask, siden kompileringsprosessen er unødvendig. Brukeren kan installere andre programmer etter behov i etterkant.
Linux-kompatibilitet De aller fleste programmene som kan kjøres på Linux, kan også kjøres på FreeBSD uten behov for å installere et eget «kompabilitetslager». Likevel tilbyr FreeBSD et slikt kompatibilitetslager for flere andre UNIX-liknende-operativsystemer, blant annet Linux. Dette gjør at mange Linux-programmer kan kjøres på FreeBSD i binær form. Eksempler på slike programmer er StarOffice, Linux-utgaven av Firefox (det finnes en egen "ekte" FreeBSD-utgave av Firefox), Linux-utgavene av Adobe Acrobat, RealPlayer, Oracle, Mathematica, Maple, MATLAB, WordPerfect, Skype, Wolfenstein: Enemy Territory, Doom 3 og Quake 4. Noen av disse programmene har også egne, "ekte" (engelsk: "native") utgaver for FreeBSD. Helt problemfritt er det imidlertid ikke. Noen programmer fungerer bare delvis eller ikke i det hele tatt på FreeBSD, fordi Linux-kompabilitetslageret kun støtter systemkall i den utdaterte Linux 2.4.2-kjernen. Siden versjon 7.0 har FreeBSD hatt støtte for systemkall i Linux versjon 2.6.16, og seneste versjon har støtte for systemkall i Linux versjon 2.6.32.
Versjonshistorikk
Farge Mening Rød Gammel utgave; ikke støttet lenger Gul Gammel utgave; fortsatt støttet Grønn Gjeldende utgave Blå Fremtidig utgave VersjonEngineering Information, The FreeBSD Project, besøkt 26. august 2016] LansertInformation, The FreeBSD Project, besøkt 26. august 2016] Støttet inntilFreeBSD Security Information, The FreeBSD Project, besøkt 26. august 2016 Signifikante endringer 1.0 1. november 1993Jordan K. Hubbard: FreeBSD 1.0 Announcement , comp.os.386bsd.announce, FreeBSD.no, 1. november 1993 Første versjon, basert på 4.4BSD og 386BSD Buffer med dynamisk mekanisme for hurtigminne, som gjør at det vokser og minker etter behov Linux lydkortdriver for Gravis Ultrasound, Sound Blaster, m.m. Støtte for Mitsumi Electric CD-ROM. 1.1 6. mai 1994Announcing FreeBSD 1.1 RELEASE, comp.os.386bsd.announce, Walnut Creek CD-ROM, 6. mai 1994Rettet opp programvarefeil som FreeBSD hadde arvet fra 386BSD FreeBSD ble utvidet med enkelte porterte applikasjoner, deriblant – Vindussystemet XFree86 (en fri implementasjon av vindussystemet X) Widgetverktøyene XView og InterViews Epostklienten elm Network News Transfer Protocol (NNTP)RELEASE NOTES - FreeBSD - Release 1.1, The FreeBSD Project, 6. mai 1994 1.1.5 29. juni 1994FreeBSD 1.1.5 RELEASE is now available, comp.os.386bsd.announce, Digital Equipment Corporation, Galway Ireland, 29. juni 1994Multippel buffering (bounce buffers) for ISA-kontrollere i systemer med mer enn 16 Mb RAM. Ytelsesforbedringer i virtuelle maskiner som er basert på mikrokjernen Mach Bedre ytelse i operativsystemkjernen Forbedret algoritme for skedulering Bruk av dataklynger i harddiskers sektorer for å øke hastigheten på lesing og skriving Valgfri flyttallemulator fra Bill Metzenthen Støtte for IP Multicast Forbedret støtte for lydkort (versjon 2.5 av Hannu Savolainen's VoxWare lyddrivere) Støtte for ST01/ST02 og Future Domain 950 SCSI adaptere X10 utstyrsdrivere Støtte for PS/2 mus og bussmus Støtte for IBM/National Instruments PCMCIA Ethernet Støtte for matematikkbiblioteket til Sun Microsystems Delte C++-biblioteker (libg++) ble standard.RELEASE NOTES. FreeBSD. Release 1.1.5, FreeBSD.org 1.1.5.1 5. juli 1994(FreeBSD) FreeBSD 1.1.5.1 is now available on gatekeeper.dec.com, comp.os.386bsd.announce, 5. juli 1994 Oppretting av programvarefeil. 2.0 22. november 1994FreeBSD 2.0 RELEASE now on ftp.freebsd.org, comp.os.386bsd.announce,comp.unix.bsd, 23. november 1994 På grunn av rettssaken mellom UNIX System Laboratories, Inc. versus Berkeley Software Design, Inc. ble kodebasen endret fra 4.4BSD til BSD-Lite 4.4. Et nytt installasjonsprogram Ny oppstartshåndterer Støtte for flere filsystemer – MS-DOS FAT unionFS Berkeley Fast File System (FFS) Log-Structured File System (LFS) Minix file system (MFS) kernfs 64-biter offset for store filsystemer Lastbare filsystemer Importerte lastbare kjernemoduler fra NetBSD 2.0.5 10. juni 1995Announcing FreeBSD 2.0.5 RELEASE!, comp.unix.bsd.freebsd.announce, 10. juni 1995 Omstrukturering av den virtuelle maskin Full støtte for Network Information Service (NIS) klient og tjener Støtte for nettverksprotokollen TCP Støtte for Integrated Services Digital Network (ISDN) Støtte for Fiber Distributed Data Interface (FDDI) Støtte for Fast Ethernet adaptere (100Mbit) Flerspråklig dokumentasjon FreeBSD Ports buntet med installasjons-media 2.1 19. november 1995FreeBSD 2.1.0-RELEASE now available, comp.unix.bsd.freebsd.announce, 19. november 1995, besøkt 29. august 2016 Tilføyd støtte for flere disk-kontrollere Støtte for flere Ethernet-kontrollere Tilføyd støtte for annen maskinvare 2.1.5 10. juli 1996FreeBSD 2.1.5 CD now in stock and shipping from Walnut Creek CDROM, comp.unix.bsd.freebsd.announce, 8. august 1996PCI-buss verifisering Tilføyelse av nye utstyrsdrivere 2.1.6 16. november 1996(FreeBSD-users-jp 6409) "Jordan K. Hubbard": FreeBSD 2.1.6 is now available, [email protected], 17. november 1996, besøkt 29. august 2016 Forbedringer av installasjonen. 2.1.6.1 27. november 1996(FreeBSD-users-jp 6832) "Jordan K. Hubbard": FreeBSD 2.1.6 replaced with point release (2.1.6.1), [email protected], 27. november 1996, besøkt 29. august 2016 Oppretting av programvarefeil. 2.1.7 20. februar 1997(FreeBSD-users-jp 9974) "Jordan K. Hubbard": FreeBSD 2.1.7 is now available., [email protected], 20. februar 1997 Installering av flere utstyrsdrivere. 2.1.7.1 20. mars 1997(FreeBSD-users-jp 10913) 2.1.7.1-RELEASE ( forwarded message from Jordan K. Hubbard ), [email protected], 20. mars 1997Forbedring av installasjon Intel Etherexpress Pro/100B. 2.2 16. mars 1997(FreeBSD-users-jp 10781) "Jordan K. Hubbard": FreeBSD 2.2-RELEASE is now available from ftp.freebsd.org, [email protected], 17. mars 1997 Network File System (NFS) versjon 3 BSD malloc erstattet av phkmalloc Linuxemulering (Linuxulator) med ELF Tilføyelse av seksjon 9 ved bruk av Unix-kommandoen man, for beskrivelse av kjernerutiner 2.2.1 25. mars 1997ANNOUNCE: FreeBSD 2.2.1 CDs are now shipping from Walnut Creek CDROM, [email protected], 15. april 1997 Oppdaterte driverne for Adaptec 2940 og Intel EtherExpress Pro Forbedring av installasjonsprogrammet for programvarepakker i CD-ROM-baserte utgaven. 2.2.2 16. mai 1997ANNOUNCE: Announcing FreeBSD 2.2.2 - "The stealth release", [email protected], 17. mai 1997Network File System (NFS) versjon 3 gjort til standard Vertskap for virtuell File Transfer Protocol (FTP) 2.2.5 22. oktober 1997ANNOUNCE: 2.2.5 RELEASE now available from ftp.freebsd.org (and some mirrors), [email protected], 22. oktober 1997 Oppdatert støtte for nye mikroprosessorer fra Cyrix Corporation (Cyrix 6x86, Cyrix 6x86MX) og Advanced Micro Devices (AMD K6) Nytt bibliotek for VGA 2.2.6 25. mars 1998(ftp-admin 386) Forward: 2.2.6 RELEASE now available from ftp.freebsd.org (and some mirrors), [email protected], 25. mars 1998 Støtte for ATAPI diskettstasjoner Forbedret Linuxemulering Nye drivere for lydkort Støtte for den nye standarden Plug and play (PnP), som sørget for selvkonfigurerende maskinvare 2.2.7 22. juli 1998ANNOUNCE: FreeBSD 2.2.7 is now released!, [email protected], 22. juli 1998 Støtte for FAT32 (filsystemet til Windows 95 OEM SR2 og Windows 98) Støtte for spesifikasjonen PC98 2.2.8 29. november 1998ANNOUNCE: Advance announcement for 2.2.8 and some changes, [email protected], 28. juli 1998 Dummynet traffic shaping Støtte for nettverksbro mellom ulike nettverksgrensesnitt (10 Mb og 100 Mb) Støtte for IDE-harddisker som er større enn 8GB (Enhanced IDE) 3.0 16. oktober 1998ANNOUNCE: 3.0-RELEASE is now available from ftp://ftp.freebsd.org/pub/FreeBSD, [email protected], 16. oktober 1998