David Van Cortlandt Crosby (1941–2023) var en amerikansk musiker. Han var med på å starte The Byrds og Crosby, Stills & Nash, og hadde også en solokarriere.
Crosby satset tidlig på et liv som musiker. I 1964 var han med på å danne The Byrds, og var gitarist i bandet. Han forlot The Byrds i 1967, etter å ikke ha fått gjennom en av sine ideer. Crosby var i stor grad ansvarlig for den mer psykedelisk-pregede musikken The Byrds begynte å spille etter sin folk-rock-periode. Bandet hadde sin første nr. 1 hit på Billboard Hot 100 med Bob Dylans «Mr. Tambourine Man».
I 1968 begynte Crosby å spille sammen med Stephen Stills fra det tidligere Buffalo Springfield. Sammen med Graham Nash fra The Hollies dannet de folk-rock-gruppen Crosby, Stills & Nash, som var aktiv i perioden 1969–1971, og senere har hatt flere gjenforeninger. Etter å ha gitt ut sitt første album, ble bandet tildelt en Grammy Award for Best New Artist i 1969. Neil Young ble med i bandet, først på konserter, før de spilte inn sitt andre album, Déjà Vu.
Crosby har vært med på å skrive låter som «Lady Friend», «Everybody's Been Burned», «Why» og «Eight Miles High» med The Byrds og «Guinnevere», «Wooden Ships», «Shadow Captain» og «In My Dreams» med Crosby, Stills & Nash. Han skrev «Almost Cut My Hair» og tittelsporet, «Déjà Vu» for Crosby, Stills, Nash & Youngs 1970-album med samme navn.
Han spilte senere inn flere soloalbum, noen med medlemmer av tidligere Crosby, Stills & Nash.
Crosby ble medlem av Rock and Roll Hall of Fame både med The Byrds og Crosby, Stills & Nash. I 1991 ble han som første mottaker tildelt prisen MusiCares Person of the Year.
Tidlig liv David Van Cortlandt Crosby ble født den 14. august 1941 i Los Angeles, California, som den andre sønnen av Oscar-vinnende filmfotograf Floyd Crosby og Aliph Van Cortlandt Whitehead. Moren var barnebarn av Cortlandt Whitehead, biskop i Pittsburgh. Davids eldre bror Ethan Crosby var også musiker.
Gjennom oppveksten i California gikk David gikk på flere skoler, inkludert the University Elementary School i Los Angeles, Crane Country Day School i Montecito og Laguna Blanca School i Santa Barbara. Crosby klarte ikke å ta eksamen på Cate School i Carpinteria.
Crosbys foreldre skilte seg i 1960 og faren hans giftet seg på nytt, med Betty Cormack Andrews.
Senere studerte Crosby drama ved Santa Barbara City College, men droppet ut for å prøve seg på en karriere innen musikk. Han opptrådte først med sangeren Terry Callier i Chicago og Greenwich Village, men duoen fikk aldri noen platekontrakt. Han opptrådte også med Les Baxter's Balladeers i 1962. Ved hjelp av produsenten Jim Dickson, spilte Crosby inn noen låter i 1963.
The Byrds Da David Crosby kom tilbake til Chicago fra New York City var han mye sammen med Terry Callier. På den tiden var Miriam Makeba og bandet hennes i Chicago., Callier kjente musikeren Jim McGuinn og presenterte ham for Crosby. Crosby begynte å spille sammen med Jim McGuinn (som senere forandret navnet sitt til Roger) og Gene Clark, som fikk navnet the Jet Set. De fikk med Michael Clarke på trommer, noe som gjorde at Crosby forsøkte, uten suksess, å spille bassgitar. Sent i 1964, ble Chris Hillman med i bandet som bassist, og Crosby befridde Gene Clark fra rytmegitaren. Via et kjennskap Jim Dickson (the Byrds manager) hadde med en i Bob Dylans stab, fik bandet muligheten til å spille inn en demo av Dylan's "Mr. Tambourine Man" og senere spille inn en versjon av sangen, med McGuinn på 12-strengs gitar Og McGuinn, Crosby og Clark's trestemte sang. Sangen viste seg å bli en massive hit, som klatret til nummer 1 på hitlistene både i USA og i Storbritannia i 1965. Mens McGuinn skapte the Byrds' varemerke, 12-strengsgitarlyden, var Crosby ansvarlig gor de litt såre hsangarmoniene, ofte med en litt uvanlig frasering Av sangene sine, selv om han ikke sang førstestemme på noen av sine to første album. Han sang førstestemme på deres andre singel, "All I Really Want to Do".
I 1966 sluttet Gene Clark, som da var bandets fremste låtskriver. Han sluttet i bandet på grunn av stress, og dermed måtte all låtskriving utføres av McGuinn, Crosby og Hillman. Crosby grep muligheten og ble en relativt dyktig låtskriver i samarbeid med McGuinn på «I See You» (også innspilt av Yes i 1969) og «What's Happening». Noen av hans tidlige låter med The Byrds var 1966 hiten «Eight Miles High» (der han bidro litt, mens Clark og McGuinn skrev resten). B-siden «Why», ble skrevet sammen med McGuinn.
Fordi Crosby følte at han hadde oppdaget låten «Hey Joe», overtalte han de andre medlemmene av the Byrds til å spille in låten på albumet Fifth Dimension. Da albumet Younger Than Yesterday ble gitt ut i 1967, begynte Crosby å finne sin egen stil på sanger som for eksempel «Renaissance Fair» (skrevet sammen med McGuinn), «Mind Gardens» og «It Happens Each Day». Den siste av disse låten kom ikke med på det siste albumet, men kom med som et as a bonus-spor den remastrede utgaven fra 1996. Dette albumet inneholdt også innspillinger av «Why» og «Everybody's Been Burned», en jazz-inspirert sang fra Crosbys repertoar før han begynte å spille med The Byrds og som kom ut som en demo i 1963.
Uenigheter mellom Crosby og de andre medlemmene i The Byrds toppet seg i 1967. Ting toppet seg etter Monterey-festivalen i juni da Crosby på scenen kom med forskjellige teorier angående drapet på president John F. Kennedy mellom sangene. Dette gjorde McGuinn og Hillman sinte. De ble også sure da han ble invitert av Stephen Stills til å steppe inn for Neil Young på Buffalo Springfields konsert kvelden etter. Den indre konflikten kokte over under innspillingen av albumet The Notorious Byrd Brothers sommeren 1968, der det ble krangel mellom bandmedlemmene om hvilke sanger som skulle være med på albumet. Spesielt Crosby var imot at bandet skulle ha med låten «Lady Friend», en singel av Crosby som havnet som nr. 82 på den amerikanske hitlisten etter å ha blitt utgitt i juli. McGuinn og Hillman sparket Crosby ut av bandet i oktober etter at han nektet å delta på innspillingen på en coverversjon av Gerry Goffin og Carole Kings «Goin' Back». Mens Crosby bidro med tre komposisjoner og fem innspillinger på det siste albumet, ble hans kontroversielle menage-a-trois-låt «Triad» utelatt. Jefferson Airplane ga ut en versjon av sangen sunget av Grace Slick på Jefferson Airplane-albumet Crown of Creation i 1968, tre år senere. Crosby ga ut en solo akustisk versjon på Crosby, Stills, Nash & Youngs doble livealbum 4 Way Street i 1971. The Byrds' versjon kom et drøy tiår senere later på albumet Never Before i 1987 og senere en nyutgivelse av albumet The Notorious Byrd Brothers.
I 1973 ble Crosby gjenforent med det originale Byrds for albumet Byrds, med Crosby som albumets produsent. Albumet klatret til nr. 20 på hitlistene, deres beste album siden deres album nr. 2, men ble ikke så godt mottatt av kritikerne. Albumet markerer det siste samarbeidet av det originale bandet.
Crosby, Stills, Nash & Young
På den tiden David Crosby forlot The Byrds, møtte han Stephen Stills i et selskap hjemme hos Cass Elliot (fra The Mamas & the Papas) i California i mars 1968, og de to begynte å treffes og spille litt sammen. Etter hvert kom Graham Nash også med. Han ville slutte i det kommersielt suksessfulle bandet The Hollies for å spille med Crosby og Stills. Deres opptreden ved Woodstockfestivalen i august 1969 var deres andre live-opptreden.
Deres første album, Crosby, Stills & Nash fra 1969, ble raskt en stor hit, med to topp 40 hitsingler og ble spilt mye på det nye FM radioformatet av disc jockeyer som den gang kunne spille hele albumet.
Sangene David Crosby skrev mens han var i Crosby, Stills & Nash (CSN) inkluderer «Guinnevere», «Long Time Gone» og «Delta». Han skrev også «Wooden Ships» sammen med Paul Kantner fra Jefferson Airplane og Steven Stills.
I 1969 ble Neil Young med i bandet, og med ham spilte de inn albumet Déjà Vu, som klatret til nr. 1 på Billboard 200 og ARIA Charts. 30. september 1969, ble Crosbys partner, Christine Hinton, drept i en bilulykke bare dager etter at Hinton, Crosby og Debbie Donovan flyttet fra Los Angeles til San Francisco Bay Area. Crosby ble helt satt ut, og begynte å misbruke rusmidler i strørre grad enn tidligere. Likevel klarte han å spille inn «Almost Cut My Hair» og albumets tittelspor. Etter utgivelsen av det dobbelte livealbumet 4 Way Street, tok gruppen en pause for å fokusere på sine respektive karrierer.
I desember 1969 opptrådte Crosby igjen med CSNY ved Altamont Free Concert, etter at han også hadde opptrådt ved Monterey International Pop Festival og Woodstock. I begynnelsen av 1970 gikk han sammen med Jerry Garcia, Phil Lesh og Mickey Hart fra Grateful Dead under navnet "David and the Dorks", og lagde en liveinnspilling ved The Matrix 15. desember 1970.
CSNY kom sammen igjen sommeren 1973 for noen mislykkede innspillinger i Maui og Los Angeles. De kom sammen og spilte på en Stills-konsert i Winterland Ballroom i San Francisco i oktober. Dette var begynnelsen på deres suksessfulle turné sommeren 1974. Etter turnéen, prøvde de fire nok engang å spille inn et nytt album, med tittelen Human Highway. Innspillingen, som foregikk i Record Plant i Sausalito, ble utrivelig, med masse krangling. Det ble for mye krangling og innspillingen av albumet ble avbrutt.
Under øvingene til turnéen i 1974, spilte CSNY inn en da uutgitt sang av Crosby, «Little Blind Fish». En annen versjon av sangen er med på det andre albumet til CPR, mer enn to tiår senere. Turnéen i 1974 ble også preget av krangling, men de klarte å fullføre den planlagte turnéen. Et "greatest hits" samlingsalbum med tittelen So Far ble utgitt i 1974 for å markere og kanskje tjene litt på turnéen.
I 1976 jobbet Crosby & Nash og Stills & Young som to separate duoer på sine respektive album og ville prøve å slå sammen arbeidet sitt og lage et nytt CSNY album. Dette arbeidet sluttet da Stills & Young fjernet Crosby & Nash sine vokalinnspillinger fra sitt album Long May You Run.
CSNY opptrådte ikke sammen igjen som en kvartett før Live Aid i Philadelphia i 1985, og etter det opptrådte de kun sporadisk på 1980-tallet og 1990-tallet (hovedsakelig på det årlige arrangementet "Bridge School Benefit" organisert av Neil Youngs kone Pegi). Uten Young, begynte Crosby, Stills & Nash å opptre mer regelmessig. Trioen turnerte for å promotere sine albumutgivelser i 1977 og 1982, albumene CSN og Daylight Again. De startet i slutten av 1980-tallet med å turnere regelmessig år for år. Gruppen fortsatte med å opptre live og siden 1982 har de gitt ut fire album med nytt materiale: American Dream (1988, med Young), Live It Up (1990), After the Storm (1994) og Looking Forward (1999, med Young). I tillegg ga Crosby & Nash ut sitt selvbetitlede album Crosby & Nash i 2004.
Omfattende turnéringer med CSNY fant sted i 2000, 2002 og 2006. I et intervju med Nash i november 2015 uttrykte han at han fortsatt håpet på at CSNY fortsatt hadde en fremtid. 6. mars 2016, annonserte Nash at Crosby, Stills & Nash aldri ville opptre sammen igjen på grunn av hans dårlige forhold til Crosby.
1971–2022: Solokarriere og Crosby & Nash I 1971 ga Crosby ut sitt første soloalbum, If I Could Only Remember My Name, med hjelp fra musikere som Graham Nash, Neil Young, Joni Mitchell og medlemmer av Jefferson Airplane, Grateful Dead og Santana. På en liste over "Beste Album" fra 2010, publisert av avisen fra Vatikanet, L'Osservatore Romano, havnet If I Could Only Remember My Name på andreplass, etter Revolver med The Beatles.