Arnhem-operasjonen eller Operasjon Market Garden (engelsk: Operation Market Garden) var en alliert militær operasjon under andre verdenskrig som ble utkjempet i det tyskokkuperte Nederland fra 17. til 25. september 1944.«Operation Market Garden Netherlands 17–25 September 1944» (PDF), Gov.uk. Hensikten var å skape en 103 km lang framspring inn i tysk territorium med et brohode over Nederrijn (en sideelv av Rhinen), og således opprette en alliert invasjonsrute inn i Nord-Tyskland for å kunne erobre det viktige Ruhrområdet, hovedsenteret for tysk råvareproduksjon. Wilmot (1997), s. 525. Dette skulle oppnås ved to underliggende operasjoner: beslaglegge ni broer med kombinerte amerikanske og britiske luftbårne styrker («Market») etterfulgt av britiske landstyrker som raskt fulgte over broene («Garden»).
Den luftbårne operasjonen ble utført av den første allierte luftbårne hæren med landoperasjonen av britiske XXX-korps fra annen armé. De luftbårne soldatene, som utgjorde mer enn 41 000, ble sluppet over steder hvor de kunne ta kontrollen over viktige broer og holde terrenget til landstyrkene ankom. Landstyrkene besto av ti pansrede og motoriserte brigader med et tilsvarende antall soldater. Landstyrkene rykket fram fra sør langs en enkelt vei omgitt av en flomslette på begge sider. Planen forutså at de på 48 timer ville dekke de 103 km fra starten til broen over Rhinen. Omtrent 100 000 tyske soldater var i nærheten for å motsette seg den allierte offensiven.Neillands, Robin (2006): The Battle for the Rhine 1944, Cassell, kapittel 4, «The Road to Arnhem» Det var den største luftbårne operasjonen i krigen fram til dette tidspunktet. MacDonald (1963), s. 132. Operasjon Varsity i 1945 involverte flere fly, seilfly og tropper på D-dagen enn i Market, men tropper fløy inn på senere dager gjorde Market Garden til den største operasjonen.
Operasjonen lyktes i å erobre de nederlandske byene Eindhoven og Nijmegen sammen med flere andre byer, og noen få oppskytingssteder av V-2-raketter. Den mislyktes i sitt viktigste mål; sikring av broen over Rhinen ved Arnhem. Tyskerne bremset og stanset deretter panserbrigadene som rykket frem fra sør før de nådde Rhinen. Den britiske 1. luftbårne divisjon klarte ikke å sikre broen og ble trukket tilbake fra nordsiden av Rhinen etter å ha fått rundt 8000 døde, savnede og tatt til fange av en opprinnelig styrke på 12 000 mann. Da ordren om retrett kom var det ikke nok båter til å få alle tilbake over elven. Tyskerne samlet deretter de fleste av de etterlatte, men noen av de britiske og polske fallskjermjegerne klarte å unngå å bli tatt til fange av tyskerne og ble skjermet av den nederlandske undergrunnen til de kunne reddes i Operasjon Pegasus 22. oktober 1944.Kinloch, Nicholas (2023): From the Soviet Gulag to Arnhem: A Polish Paratrooper's Epic Wartime Journey. Pen and Sword. ISBN 978-1399045919; s. 163–192. Historikere har vært kritiske til planleggingen og gjennomføringen av Operasjon Market Garden. Antony Beevor sa at operasjonen «var en dårlig plan fra begynnelsen og helt fra toppen.»Beevor (2018), s. 36.
Tyskerne gjorde et motangrep ved Nijmegen, men klarte ikke å ta tilbake noe av hva de allierte hadde erobret. Tyskerne straffet det nederlandske folket ved å kutte av matforsyninger til landet og det resulterte at rundt 20 000 mennesker døde av sult. Arnhem ble til slutt erobret av de allierte i april 1945, helt mot slutten av krigen.
Geografi thumb|Kart over Operasjon Market Garden. Rijksweg 69 (grunnet kampene snart omtalt som hell's highway, «helvetes motorvei»), etter krigen omdøpt til Rijksweg 50, var eneste aktuelle adkomstvei, to smale veibaner delvis hevet over polderen («flomslette») rundt, et landskap av våtmark, diker og dreneringsgrøfter som ikke kan bære vekten av stridsvogner. Det vokste ofte trær eller store busker på toppene av dikene, og veier og stier var også kantet med trær som begrenset utsynet. MacDonald (1963), s. 131.
Det var seks store vannhindringer mellom hvor XXX-korps hoppet ut i fallskjerm og målet for nordbredden av Nedre Rhinen: Wilhelminakanalen ved Son en Breugel som var 30 meter bred; Zuid-Willems-kanalen ved Veghel 20 m; Maaselven ved Grave 240 m; Maas-Waal-kanalen 60 m; Waalelven ved Nijmegen 260 m; og Rhinen ved Arnhem 90 m. Ellis & Warhurst (2004), s. 30. Planen var at luftbårne styrker skulle erobre broene nesten samtidig, trass i alle hindringene – å mislykkes ett sted ville bety forsinkelse eller nederlag. Om broene ble revet av tyskerne, hadde XXX-korpset planer om å gjenoppbygge dem. For dette formål ble det samlet inn en enorm mengde bromateriale, sammen med 2 300 kjøretøyer til frakt og 9 000 ingeniører for å montere det.
Selv om området generelt er flatt med mindre enn 9 m variasjon i høyden, husket generalløytnant Brian Horrocks, kommandant for XXX-korps, at «Landet var skogkledd og ganske myrlendt, noe som gjorde enhver utflankerende operasjon umulig.»Horrocks (1960), s. 209. To viktige bakkeområder, 90 m høye, var noen av de høyeste bakkene i Nederland: ett nordvest for Arnhem og ett i 82. luftbårne divisjon, Groesbeekryggen. Beslagleggelsen og forsvar av dette høytliggende terrenget ble ansett som avgjørende for å holde broene langs motorvei.
Bakgrunn I august 1944, etter det allierte hadde brutt ut fra Normandie og stengingen av Falaiselommen, forfulgte de allierte hærene den tilbaketrukne tyske hæren og forviste den fra nesten hele Frankrike og Belgia. Ellis & Warhurst (2004), s. 1. 1. september overtok de alliertes øverste leder general Dwight D. Eisenhower kommandoen over bakkestyrkene, samtidig som han fortsatte som øverstkommanderende. Bernard Law Montgomery mislikte denne endringen, selv om USA og Storbritannia hadde blitt enige om det før invasjonen i Normandie. Han hadde vært sjef for bakkestyrker og endringen resulterte i at hans tidligere underordnede, Omar Bradley, ble hans likemann. Montgomery fortsatte å kommandere den 21. armégruppen, hovedsakelig bestående av britiske og kanadiske enheter. Weigley, Russell F. (1981): Eisenhower's Lieutenants. Bloomington, IN: Indiana University Press. ISBN 978-0-253-13333-5; s. 253. Beevor (2018), s. 3.
Logistikk thumb|Sjef for 101. amerikanske luftbårne divisjon, Maxwell D. Taylor opererte på Garden-avsnittet
I slutten av august hadde de allierte hærene gått tom for bensin av petroleum. Flere allierte divisjoner og korps ble tvunget til å stoppe midlertidig framrykningen for å fylle på med forsyninger. Eisenhower fikk oppgaven med å sørge for drivstoff og andre forsyninger til hærene som var under hans kommando. Det var ingen mangel på drivstoff i de provisoriske havnene i Normandie; vanskeligheten lå i å frakte tilstrekkelige mengder fra Normandie til hærene i Belgia og Nord-Frankrike. De fleste ankom fronten i jerrykanner på rundt 20 liter etter å ha blitt fraktet hundrevis av kilometer med lastebiler, kjent som Red Ball Express, «The Red Ball Express», Liberation Route Europe fra provisoriske havner i Normandie.Atkinson (2013), s. 220. En potensiell løsning på logistikkproblemet var å erobre en stor havn som var mer tilgjengelig for de framrykkende allierte hærene.
Den 4. september gjorde Montgomerys tropper nettopp det, og erobret den enorme havnen i Antwerpen i Belgia praktisk talt intakt, men elvemunningen til Schelde som førte til den var fortsatt under tysk kontroll og forhindret således for at havnen kunne bli tatt i bruk. Ellis & Warhurst (2004), s. 5-9. Verken Eisenhower eller Montgomery prioriterte i utgangspunktet å åpne havnen i Antwerpen, og Antwerpen ble ikke brukt av allierte forsyningsskip før 28. november etter slaget ved Schelde. Den allierte unnlatelsen i å vinne rask tilgang til havnen i Antwerpen har blitt kalt «en av krigens største taktiske feil».MacDonald, Charles B. (1969): The Mighty Endeavor: American Armed Forces in the European Theater in World War II, Oxford: Oxford University Press; s. 362. Atkinson (2013), s. 302–306, 329. Winston Churchill erkjente senere at «rydning av Scheldes elvemunning og åpning av havnen i Antwerpen hadde blitt forsinket av hensyn til Arnhem-angrepet. Deretter ble det gitt førsteprioritet.» Churchill, Winston (1954): The Second World War: Triumph and Tragedy. Bind VI. London: Cassell; s. 174–175.
Strategi
Eisenhower foreslo en «bred front-strategi» der de allierte hærene til Montgomery i Belgia og Bradley lenger sør i Frankrike avanserte parallelt på en flere hundre mil bred front inn i Tyskland. Montgomery – og Bradleys aggressive underordnede, George S. Patton – ønsket begge en konsentrasjon av krefter, et «enkelt angrep» framover og inn i Tyskland, men begge mann så på seg selv som lederen av et slikt angrep. Montgomery sa at den allierte strategien skulle være «ett kraftig fullblods fremstøt over Rhinen og inn i hjertet av Tyskland støttet av alle ressursene til de allierte hærene». En slik politikk ville degradere Bradleys amerikanske hærer til en «rent statisk rolle» MacDonald (1963), s. 10. På sin side sa Patton at med 400 000 liter bensin kunne han være i Tyskland om to dager. Krigsplanleggerne vurderte begge menns forslag som taktisk og logistisk umulige.Axelrod, Alan (2006): Patton. New York: Palgrave Macmillan. ISBN 9781403971395; s. 141.
Mens han var enig i at Montgomery angrep inn mot industridistriktet Ruhr i Tyskland skulle prioriteres, mente Eisenhower fortsatt at det var viktig å «få Patton i bevegelse igjen». Denne strategien ble bestridt av Montgomery, som hevdet at med forverring av forsyningssituasjonen, ville han ikke være i stand til å nå Ruhr, men «en forflytting av våre nåværende ressurser (...) ville være tilstrekkelig for å få ett framstøt mot Berlin». Ellis & Warhurst (2004), s. 17. Montgomery foreslo opprinnelig Operasjon Comet, en begrenset og raskt luftbåren operasjon som skulle settes i gang 2. september 1944. Comet så for seg å bruke britiske og polske luftbårne styrker for å erobre flere broer på vei til Rhinen. Bennett (2008), s. 19–21. Men flere dager med dårlig vær og Montgomerys bekymringer over økende mengde i tysk motstand fikk ham til å utsette operasjonen og deretter avbryte den 10. september.Pogue (1954), s. 281.
Montgomery erstattet Comet med operasjon Market Garden, en mer ambisiøs plan for å omgå Vestvollen til det tyske forsvaret ved å hekte seg på rundt den nordlige enden og sikre en kryssing av Rhinen, og dermed få en direkte vei til Ruhr. En annen faktor var eksistensen av steder for oppskytning av V-2 i Nederland som lanserte rakettangrep mot London. Den 10. september fortalte Dempsey, den britiske andre hærsjefen, til Montgomery at han var i tvil om denne planen. Montgomery svarte at han nettopp hadde mottatt en ordre fra den britiske regjeringen om at V-2-utskytningsstedene rundt Haag skulle nøytraliseres og at planen derfor måtte fortsette. Hibbert (2003), s. 29–30.
Eisenhower skal etter sigende ha fortalt Montgomery hvorfor en «enkelt angrep» mot Berlin ikke var mulig:
«Det du foreslår er dette – hvis jeg gir deg alle forsyningene du ønsker, kan du dra rett til Berlin – rett som direkte (800 km) til Berlin? Monty, du er gal. Du kan ikke gjøre det... Hvis du prøver en slik lang kolonne i et enkelt framstøt, må du utløse divisjon etter divisjon for å beskytte flankene dine mot angrep.» Ryan, Cornelius (1974): A Bridge Too Far, Popular Library: s. 85–88.
Likevel samtykket Eisenhower til Operasjon Market Garden, og ga den «begrenset prioritet» angående forsyninger – men bare som en del av et framskritt på en bred front.Hibbert (2003), s. 30–31. Eisenhower lovet at fly og lastebiler skulle levere ytterligere 1000 tonn med forsyninger daglig til Montgomery for operasjonen. MacDonald (1963), s. 129