Undergrupper:
thumb|260px|Illustrasjon av morfologien til et hann-individ av Caprella mutica. thumb|260px|Caprella linearis utstilt ved Svalbard Museum. Denne arktiske arten finnes blant annet rundt Svalbard. thumb|260px|Arten Caprella kominatoensis lever vesentlig i havområdene ved Japan. thumb|260px|Arten Caprella bathytatos er en av de relativt mange man finner i nordøstre Stillehavet, ved vestkysten av Canada. thumb|260px|Caprella mutica er en invasiv art, som sprer seg raskt. Kartet viser hvordan arten har blitt spredd fra området ved Japan, til en rekke områder på kloden. Caprella er en av i alt 88 kjente (2013) slekter innenfor familien av spøkelseskreps i ordenen Caprelloidea («spøkelsestanglopper») av amfipoder, en type maritime krepsdyr.Guerra-Garcia, «Caprellidae (Crustacea: Amphipoda) from the Great Barrier Reef and Adjacent Localities », i: Records of the Australian Museum, Vol. 58, nr. 3, 2006, side 417-458. Det er disse krepsdyrenes skjelett-aktige utseende, tynne og leddelte kropper og oppreiste posisjon når de spiser, som har gitt hele familien tilnavnet «spøkelseskreps».
Slekten Metacaprella anses i denne listen som et synonym for Caprella. World Register of Marine Species anerkjenner derimot Metacaprella som en gyldig slekt med fire arter, M. anomala, M. ferrea, M. horrida, og M. kennerlyi.WoRMS – Metacaprella Besøkt 19. mars 2014.
De fleste artene er 5–25 mm lange, hannen normalt dobbelt så lang som hunnen. Den invasive arten Caprella mutica kan bli inntil 50 mm lang og lever i 1–2 år, mens hannen av den slankere Caprella acanthifera kan bli hele 54 mm lang. Artene i slekten er ganske dårlige svømmere; de er opportunistiske i næringskjeden og spiser ulike bunnfall, plante- og dyreplankton, alger og dessuten fiskefôr fra laksefarmer.Boaties beware of the hitch-hiking, waving ‘alien’ invader - Niwa, New Zealand, besøkt 10. mars 2014. De er selv en viktig beitekilde for krabber, fisk og andre marine rovdyr som spiser små krepsdyr.
Hunnen bærer med seg inntil flere titalls egg, og disse klekkes direkte mens de bæres. Noen arter følger opp avkommet mens andre av artene overlater larvene til seg selv.Caprella penantis - Smithsonian Marine Station at Fort Pierce, besøkt 10. mars 2014. Larvene er planktoniske (frittsvevende). De er ofte små (1 til noen få millimeter). Voksne individer har to store antenner og to små. Særlig de storvokste artene preges av seksuell dimorfisme hvor hannen er betraktelig større enn hunnen. Dette vitner om konkurranse mellom hannene i reproduksjonen. Hos slektens arter er thorax (kroppen) lang mens for- og baklemmene er korte. Forlemmene er kraftige, mens hannen bruker baklemmene til å holde fast hunnen under paring. Enkelte arter, som Caprella penantis, har en mer kraftig og kompakt kroppsform. Mange arter er vanskelige å skille fra hverandre.
Det ytre skallet kan ofte felles, og hos noen arter er hunnene bare fertile når skallet er felt.Karin Boos, Gail V. Ashton, og Elizabeth J. Cook, «The Japanese Skeleton Shrimp Caprella mutica (Crustacea, Amphipoda): A Global Invader of Coastal Waters», i: Bella S. Galil, Paul F. Clark, og James T. Carlton, In the Wrong Place – Alien Marine Crustaceans: Distribution, Biology and Impacts - Invading Nature: Springer Series in Invasion Ecology nummer 6, 2011, side 129–158. ISBN 978-94-007-0590-6.
De lever i samtlige hav på kloden, men med mange av artene i det nordlige Stillehavet og nordlige Atlanterhavet. Det er spesielt mange arter av slekten i havområdene ved Japan, og klart flere arter i Stillehavet enn i Atlanterhavet. Arter kan påtreffes helt ned i 3 000 meters dyp, men stort sett lever de i tidsvannssonen eller på grunt vann.R Sconfietti og P Luparia, « Population Ecology of the Amphipod Caprella equilibra Say in a Lagoon Estuary (Northern Adriatic Sea, Italy)», i: Marine Ecology nr. 16 (1), 1995, side 1–11.
Nordlige arter I Norden er en håndfull Caprella-arter kjent fra funn og reproduksjon, og disse ble beskrevet på 1800-tallet. De boreale artene som kan påtreffes i nordiske farvann, er: Caprella acanthifera ble beskrevet allerede i 1814, og lever i Middelhavet inklusive Hellas, samt i Atlanterhavet opp til Nederland og Nordsjøen. Det er noe usikkert om den reproduserer seg i Norden, men den er vanlig i nordlige del av Nordsjøen.Caprella acanthifera - Marine Species Identification Portal, besøkt 10. mars 2014. Caprella ciliata ble beskrevet av den norske marinbiologen Georg Ossian Sars i 1883, og lever i norske farvann i både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, inklusive forekomster ved Svalbard. Denne arten er også reproduserende ved Alaska. Caprella equilibra lever i alle subtropiske deler av Stillehavet og Atlanterhavet, og nordover via Europa og Storbritannia inklusive Den engelske kanal. Den går også videre nordover til Norge og Sverige. Andre steder den er funnet omfatter Middelhavet, Svartehavet, Madagaskar, store deler av Sør-Amerika, Japan, Sørøst-Asia og Oseania.Caprella equilibra - Marine Species Identification Portal, besøkt 10. mars 2014. Caprella horrida er svært utbredt i Nordområdene, og lever i norske farvann i Norskehavet og Barentshavet inklusive Svalbard, dessuten inn i russisk sone til Karahavet, og vestover via Grønland til Baffinbukta og Hudsonbukta i Canada. Caprella linearis lever i norske farvann i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor den fanger plante- og dyreplankton med små fangarmer som arten strekker ut i vannmassene. Arten finnes i Kattegat øst til Sverige, men ikke innover i Østersjøen og bare mindre vanlig nedover vestkysten av Danmark.Caprella linearis - Naturforskaren.se, besøkt 10. mars 2014. I Norge kan man antakelig treffe på den langs hele kysten, men sikre observasjoner er gjort utenfor Vestfold. Caprella mutica er en invasiv art fra Japan som har spredd seg til store deler av Atlanterhavet inklusive Europa, og til California. De er dårlige svømmere som flytter seg på drivtang og sjøgress, og holder seg fast i store grupper på fritidsbåter og akvakulturfarmer, som da de invaderte New Zealand De blir ofte lokalt tallrike og fortrenger lokale arter. Samtidig tjener de selv som fôr for blant annet laks. I Norge er den påtruffet flere steder ytterst i Oslofjorden. Caprella septentrionalis ble beskrevet av den danske marinbiologen Henrik Nikolai Krøyer i 1838, og lever i samme farvann som Caprella horrida, men i tillegg også funnet ved Novaja Semlja og vanlig rundt Færøyene, Irland, Island, Skottland, England og Frankrike, samt inn i Kattegat til Sverige og Øresund.Caprella septentrionalis - Naturforskaren.se, besøkt 10. mars 2014. I Nord-Amerika også i Davisstredet og langs østkysten helt ned til Maine. I Norge påtreffes den langs hele kysten.Caprella septentrionalis - Marine Species Identification Portal, besøkt 10. mars 2014. Caprella tuberculata lever i tidevannssonen blant annet i Nordsjøen, men er ikke særlig tallrik.Caprella tuberculata - Marine Species Identification Portal, besøkt 10. mars 2014.
Taksonomi Slekten ble beskrevet av Jean-Baptiste Lamarck i verket Système des animaux sans vertèbres i 1801. En tidlig beskrevet art var Cancer linearis (nå: Caprella linearis). Gruppens systematikk er beskrevet på ny i 2003.Myers A.A. & Lowry J.K«., A phylogeny and a new classification of the Corophiidea Leach, 1814 (Amphipoda)», i. Journal of Crustacean Biology, nr. 23, 2003, side 443–485. En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. - WoRMS. Besøkt 25. februar 2014.
Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - minst 9 725 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 22 overfamilier, 95 familier, minst 5 000 arter Lowry & Myers, 2013 Infraorden Corophiida Parvorden Caprellidira Leach, 1814 (sensu Lowry & Myers, 2013) Overfamilie Caprelloidea Leach, 1814 Spøkelseskreps (Caprellidae) Leach, 1814 = Pariambidae Laubitz, 1993 Underfamilie Caprellinae Leach, 1814 Slekt Caprella Lamarck, 1801 Caprella acanthifera Leach, 1814 - Hellas Caprella acanthogaster Mayer, 1890 - Korea, Japan Caprella acanthopoda Guiler, 1954 - Australia Caprella advena Vassilenko, 1974 - nordvestre Stillehavet Caprella aino Utinomi, 1943 - Japan Caprella alaskana Mayer, 1903 - Alaska Caprella alaskensis Holmes, 1904 - Alaska Caprella algaceus Vassilenko, 1967 - Korea, Japan Caprella andreae Mayer, 1890 - Atlanteren, Karibia, Middelhavet, Gulehavet Caprella angulosa Mayer, 1903 - vestre Stillehavet Caprella angusta Mayer, 1903 - nordøstre Stillehavet Caprella anomala Mayer, 1903 - Stillehavet Caprella arimotoi Takeuchi, 1993 - Japan Caprella astericola Jankowski & Vassilenko, 1973 Caprella bacillus Mayer, 1903 - nordøstre Stillehavet Caprella bathyalis Vassilenko, 1972 - nordvestre Stillehavet Caprella bathytatos Martin & Pettit, 1998 - British Columbia Caprella bermudia Kundel, 1910 - Karibia Caprella bidentata Utinomi, 1947 Caprella bispinosa Mayer, 1903 - Japan, Sakhalin Caprella borealis Mayer, 1903 - nordlige Stillehavet Caprella brachiata Arimoto, 1978 - Japan Caprella branchella Arimoto, 1978 - Japan Caprella brevirostris Mayer, 1903 - Korea, Japan Caprella californica Stimpson, 1856 - Korea, Japan Caprella carina Mayer, 1903 - Alaska Caprella carinata Arimoto, 1934 - Japan Caprella caulerpensis Guerra-García, Sánchez-Moyano & García-Gómez, 2002 - Gibraltar Caprella cavediniae Krapp-Schickel & Vader, 1998 - Gibraltar Caprella centrota Vassilenko, 1972 - nordvestre Stillehavet Caprella ceutae Guerra-García & Takeuchi, 2002 - Gibraltar Caprella chelimana Mayer, 1903 - Japan, Korea Caprella ciliata Sars, 1883 - Norskehavet, Barentshavet, Alaska Caprella cilluroantennata Arimoto, 1934 - Japan Caprella circur Mayer, 1903 - Sør-Afrika Caprella clavigera Vassilenko, 1972 - nordvestre Stillehavet Caprella concinna Mateus & Mateus, 1991 Caprella constantina Mayer, 1903 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella corallina Arimoto, 1980 - Japan Caprella corvina Mayer, 1903 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella cristibrachium Mayer, 1903 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella danilevskii Czerniavskii, 1868 Caprella decipiens Mayer, 1890 - Korea, Japan Caprella dilatata Krøyer, 1843 - Atlanterhavet, Middelhavet Caprella dissona Arimoto, 1979 - Japan Caprella drepanochir Mayer, 1890 - Sibir, Japan Caprella dubia Hansen, 1887 - nordvestre Atlanterhavet Caprella edgari Guerra-García & Takeuchi, 2004 Caprella equilibra Say, 1818 - Japan, Atlanterhavet, England Caprella equina Arimoto, 1978 - Japan Caprella erethizon Mayer, 1901 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella eurydactyla Vassilenko, 1974 - nordvestre Stillehavet Caprella excelsa Vassilenko, 1974 - nordvestre Stillehavet Caprella eximia Mayer, 1890 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella extensimana Laubitz, 1995 Caprella falsa Mayer, 1903 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella ferrea Mayer, 1903 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella fimbriata Vassilenko, 1994 - nordvestre Stillehavet Caprella fretensis Stebbing, 1878 - Atlanterhavet, Gibraltar, Nordsjøen Caprella generosa Arimoto, 1977 - Japan Caprella gigantea Haller, 1880 Caprella gigantochir Mayer, 1903 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella glabra Aoki, 1991 - Amakusa, Sør-Japan Caprella globiceps Dana, 1853 Caprella gorgonia Laubitz & Lewbel, 1974 Caprella gracilior Mayer, 1890 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella gracilipes Grube, 1864 Caprella gracillima Mayer, 1890 - nordre halvdel av Stillehavet Caprella grahami Wigley & Shave, 1966 Caprella grandimana (Mayer, 1882) - nordre halvdel av Stillehavet Caprella greenleyi McCain, 1969 - Oregon, California Caprella hirayamai Guerra-García & Takeuchi, 2003 Caprella hirsuta Mayer, 1890 - nordre halvdel av Stillehavet