Meaghan Mikkelson (født 1985) er en canadisk ishockeyspiller, kommentator og tidligere spiller på Canadas kvinnelandslag i ishockey. Hun er for tiden tilknyttet Calgary-avdelingen av Professional Women's Hockey Players Association (PWHPA). Spillerkarriere Mikkelson vokste opp i St. Albert i Alberta og representerte Team Alberta under Canada Winter Games i 2003 i Bathurst og Campbellton i New Brunswick. Alberta-laget endte på sjuendeplass. Wisconsin Badgers I 2007 delte Mikkelson 11.-plassen i NCAA med 42 poeng på 34 kamper og 6.-plassen med 32 målgivende pasninger. Blant backene var hun nummer to i landet i grunnserien med 1,24 poeng per kamp og nummer ni totalt med 0,94 assists per kamp. I NCAA-sesongen 2006–07 var hun en del av Wisconsin-forsvaret som slapp inn færrest mål i landet, med et gjennomsnitt på 0,94 mål per kamp, og som noterte 15 kamper uten baklengsmål – en skolerekord.
I WCHA ledet hun alle backer med 33 poeng på 28 seriekamper og var nummer fem totalt i ligaen. Hun delte også andreplassen i ligaen med 24 målgivende pasninger. Landslagskarriere Mikkelson debuterte for Canadas kvinnelandslag under Fall Festival i 2007. Hun deltok i sitt første verdensmesterskap i regi av IIHF i 2008. I finalen i Four Nations Cup i 2010 scoret hun ett mål og hadde én assist for Canada. Med 1 minutt og 49 sekunder igjen av andre periode utlignet hun kampen og bidro til å sende oppgjøret til spilleforlengelse.
I en kamp mot Russland under VM i 2012 noterte hun seg for tre assists i Canadas 14–1-seier.
Hun vant gullmedalje under Vinter-OL 2010 og ble tatt ut i Canadas tropp til Vinter-OL 2014, hvor hun igjen vant gull. Under Vinter-OL 2018 tok hun sølvmedalje. CWHL Før hun ble valgt som nummer tre totalt i draften til Canadian Women's Hockey League (CWHL) i 2011, spilte Mikkelson for Edmonton Chimos i Western Women's Hockey League (WWHL).
Hun ble valgt av Alberta Honeybadgers, et lag som senere skiftet navn til Team Alberta CWHL og til slutt ble kjent som Calgary Inferno. I Clarkson Cup-finalen i 2016 registrerte hun én assist da Inferno vant finalen 8–3. Hun var én av to lagkapteiner for Team Blue under det tredje CWHL All-Star Game. Dette var første gang et lag i CWHLs allstjernekamp hadde to kapteiner.
Karriere som kommentator Mikkelson er per 2026 kommentator på radiosendingene til Calgary Flames. Siden 2020 har hun også med jevne mellomrom deltatt i Sportsnets TV-sendinger fra NHL som ekspert i pausestudioet.
Hun har dessuten arbeidet som banerapporter og ekspertkommentator under Stanley Cup-sluttspillet for TNT i 2022 og 2024.
Privatliv I juni 2011 giftet Mikkelson seg med målvakten Scott Reid, som spilte i lavere profesjonelle ligaer. Paret møttes i 2007 da de arbeidet sammen ved en hockeyskole i Edmonton. Sønnen deres ble født i september 2015 i Calgary, og fire år senere fikk de en datter.
Mikkelson deltok i flere arrangementer i forbindelse med NHL All-Star-kamp 2012 i Ottawa, Ontario. Blant aktivitetene var deltakelse på arrangementet Hockey Is for Everyone ved Rideau Hall, intervjuer og publikumsseanser på Sirius XM-scenen under Scotiabank NHL Fan Fair, samt deltakelse i Energizer Night Skate ved Ottawa Rink of Dreams. Hun var også til stede under Molson Canadian NHL All-Star Skills Competition 28. januar.
I juni 2014 deltok Mikkelson og lagvenninnen Natalie Spooner i den andre sesongen av The Amazing Race Canada. De endte på andreplass etter å ha vunnet syv av de elleve etappene i konkurransen. I finalen tapte de mot venneduoen Mickey Henry og Pete Schmalz. Mikkelson og Spooner ble også kåret til sesongens publikumsfavoritter.
Hennes far, Bill Mikkelson, spilte fire sesonger i NHL tidlig på 1970-tallet for Los Angeles Kings, New York Islanders og Washington Capitals. Broren hennes, Brendan Mikkelson, vant Memorial Cup med Vancouver Giants i WHL. Han ble valgt som nummer 31 totalt i NHL-draften i 2005 og spilte fem sesonger i NHL. Senere fortsatte han karrieren hos Cardiff Devils i Elite Ice Hockey League (EIHL). Hennes grandonkel, Jimmy McFadden, vant Calder Memorial Trophy i 1948 og Stanley Cup i 1950.Sports Illustrated, Cover Date: July 9–16, 2012, "Hockey’s Minus Man", by Michael Farber, p. 112, Editor in Chief: John Huey, Published by: Time Inc.
Meritter og utmerkelser OL-medaljer 2010 Vancouver - 16px|Gull Gull i ishockey, damer Canada 2014 Sotsji - 16px|Gull Gull i ishockey, damer Canada 2018 Pyeongchang - 16px|Sølv Sølv i ishockey, damer Canada
Utmerkelser og hedersbevisninger 2007: Kåret til beste back i WCHA (All-WCHA Defenceman) 2007: Uttatt på All-WCHA First Team 2007: Årets defensive spiller i WCHA 2007: Topp 10-kandidat til Patty Kazmaier Award 2011: Directorate Award – beste back under Ishockey-VM 2011: Uttatt på medienes All-Star-lag under Ishockey-VM 2011
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Canadiske ishockeyspillere Kategori:Olympiske mestere for Canada Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010 Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010 Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010 Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014 Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014 Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2014 Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018 Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2018 Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018 Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey