Møre og Romsdal er et norsk fylke på Vestlandet og en valgkrets til stortingsvalg. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.

Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) er Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord. Møre og Romsdal er delt opp av store fjorder, mange øyer og til dels alpine fjell, og dette preger blant annet samferdsel. På indre strøk går grensen omtrent langs vannskillene i fjellet, mens langs kysten nord for Kristiansund er det ikke naturlig grense mot Trøndelag. thumb|Fiskeværet Ona utenfor Molde Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for fylkesadministrasjonen inkludert statsforvalteren, mens Kristiansund har baser for offshore petroleumsutvinning. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. En god del av befolkningen bor på øyer som til dels er knyttet til fastlandet med broer og undersjøiske tunneler. Syv kommuner består bare av øyer. Tettstedet Ålesund ligger i sin helhet på øyer og er landets tiende største tettsted. Sunnmøre har over halvparten av befolkningen i fylket og Ålesund med omland på kysten er største befolkningskonsentrasjonen mellom Bergen og Trondheim.

Bosetningen, særlig på Sunnmøre, er preget av bygdebyer med industri, handel og skoler, for eksempel Ulsteinvik, Ørsta, Åndalsnes og Brattvåg. Ålesund og Kristiansund, som ligger på øyer, er tett bosatt, mens de indre fjordbygdene, som for en stor del er fjell, totalt sett er tynt befolket. Fylket har omkring 5 % av landets befolkning og andelen har gått noe ned fra nær 6 % i 1970 til 2020.

Kysten er preget av til dels store øyer. Lange fjorder går inn i høyfjellsområdene og dalfører går i forlengelse av fjordene. Fjellene er til dels bratte og ville, særlig på Sunnmøre og i indre Romsdal, med noen av landets mest alpine fjell. Klimaet er generelt mildt og preget av Golfstrømmen, med en god del nedbør på ytre strøk og moderat nedbør på indre strøk.

Fylket har variert industri med blant annet verft, mekanisk industri, møbelfabrikker, aluminiumsverk, næringsmiddelindustri og en betydelig fiskeribransje som inkluderer oppdrett. Ålesund er en av Norges fiskehavner. Gass fra kontinentalsokkelen føres i land på kysten. Fylket har noen av landets mest kjente turistmål, blant annet Geirangerfjorden.

Beliggenhet og grenser Møre og Romsdal er delt opp av store fjorder, mange øyer og til dels alpine fjell, og dette preger blant annet samferdsel. Veien var tidligere fjordene og skipsleden. Bruer og veitunneler har endret både kommunikasjonsmønsteret og kommuneinndelingen.

Fylket regnes hovedsakelig som en del av Vestlandet men i noen tilfeller til Midt-Norge

Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) er Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.

De nordligste kommunene på Nordmøre har kort fergefri vei til den største byen i Trøndelag fylke, Trondheim. Dette er noe av bakgrunnen til at fylkesgrensen i flere omganger er flyttet sørover. norgeskart.no At det også er stor kulturforskjell mellom folk på Nordmøre og Sunnmøre er en annen årsak til at nordmøringene søker seg nordover. Heller ikke for kristiansunderne er dette helt utenkelig. Rindal kommune er fra 1. januar 2019 en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting 13. juni 2018. Fra 1. januar 2020 ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag. Trøndelag-kommunen Heim rekker da helt sør til Nordmørsfjorden Halsafjorden.

Hornindal kommune i Nordfjord er fra 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal. Bakgrunnen er blant annet at de nordligste kommunene i Vestland fylke har kortere vei til Ålesund, den største byen i Møre og Romsdal, enn til Vestland fylkes adminstrasjonssenter.

Geografi

Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring Halsafjorden og Tingvollfjorden med forgreninger og dalfører innenfor). De historiske fogderiene har ingen formell administrativ rolle. Det er i hovedsak tre fjordsystemer (Storfjorden, Romsdalsfjorden og Halsafjorden/Tingvollfjorden) i fylket og de tre tradisjonelle distriktene (fogderiene) ligger omkring hver av disse.

Grensene mot Innlandet og Trøndelag i indre strøk følger for en stor del hovedvannskillet. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag. Nordmørsdialekten er trøndsk mens sunnmørsdialekten er vestlandsk.

Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven Driva) og Surnadal på Nordmøre, og Romsdalen (med elven Rauma) og Eikesdalen (med Eira-Aura-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i Aursjøen som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra Rindal kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av Tafjordvassdraget ligger i Skjåk og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i Tafjord.NVE Atlas, oppslag 13. juli 2020

Eikesdalsvatnet er den største innsjøen i fylket (Hornindalsvatnet som deles med Vestland fylke er større). De høyeste fjellene er omkring eller innenfor fjordbotnene og ved fylkesgrensene samt omkring Hjørundfjorden i Sunnmørsalpene. Høyeste topp er Puttegga på 1999 meter i Tafjordfjella. Lavlandet i fylket består av flate dalbunner (som i Sunndalen), eid mellom fjordene, fjordsider og flate øyer som Smøla. De store dalene Sunndalen, Surnadalen og Romsdalen har flat og lav dalbunn langt innover, mens de mange kortere dalene har flate områder nederst. Strandflaten danner den største sammenhengende områder med lavland som ofte er myrlendt. Surnadalen er mer åpen og slakk enn de andre dalene.

En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre, sammen med Sørøyane Hareidlandet og Gurskøya. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.

Klima

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 ℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7 °C i årlig middeltemperatur. Omkring 55 % av arealet er over skoggrensen som er rundt 200 meter i ytre strøk og 600 meter i indre strøk. De indre fjordbygdene har så mildt klima et det dyrkes frukt og bær.

Nedbør Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere.Skogen i Møre og Romsdal, utgitt av kontaktutvalget for skogbruket, 1994. Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Mest nedbør er der høye fjell ligger nær havet som i Ørsta. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.

Temperatur De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0 °C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20 °C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2 °C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.Larsen (1977) s. 105-107. Ved kysten er sommertemperaturen i gjennomsnitt 12° til 14 °C.

Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 ℃), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 ℃), januar Sunndalsøra (19,0 ℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9 ℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8 °C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.

Vind og værvarsling Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene.

Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk.

Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke. Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke.

Geologi og landformer

Landskapet er sterkt oppdelt med mange øyer og sund ved kysten, fjorder og daler i indre strøk. Det er anslått minst 6000 øyer og holmer. Sunnmøre er dominert av Storfjorden med Hjørundfjorden, Romsdal er dominert av Romsdalsfjorden med forgreninger, og Nordmøre av Sunndalsfjorden.

Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Den flate øyen Smøla er typisk eksempel på strandflaten i Møre og Romsdal.