François le Métel de Boisrobert (født 1. august 1592 i Caen i Normandie i Frankrike, død 30. mars 1662 i Paris) var en fransk forfatter og katolsk prest.

Liv og virke Bakgrunn De Boisrobert var sønn av et medlem av court de aides i Rouen. Han var av protestantisk bakgrunn. Han tok juridisk utdannelse og arbeidet en kortere tid som advokat i Rouen. I 1623 avsverget han imidlertid sin protestantiske tro, og ble kort etter viet til katolsk prest og ble abbé av Châtillon-sur-Seine.

I 1625 deltok han på en sendeferd til London, og i 1630 ble han sendt til Roma der han vant pave Urban VIIIs gunst og fikk et beskjedent priorat av ham i Nozay (nær Nantes)Revue de Paris. T.9, 1839, s.50..

I de høyere franske kretser Han kom så til Paris. Han ble gjennom Nicolas Faret innført i litteraten Valentin Conrarts vennekrets. I Paris vant han Richelieus gunst. Han ble utnevnt til hoffpredikant og kongelig kapellan, og ble opphøyd til adelig stand.

De Boisrobert utøvde stor innflytelse på Richelieu og anses å ha vært den som gav ham ideen å opprette Det franske akademi, som de Boisrobert selv ble medlem av. Akademiets første møter fant sted i hans hus, og han bidro selv vesentlig til den nye institusjonens arbeide, som ved avholdelsen av den fjerde tale underr tittelen Pour la défense du Théâtre, hvorved medlemmene engasjerte seg til teateres forsvar. Han var et av akademiets mest arbeidsomme medlemmer.

Ved siden av sine hovedarbeider Les Thuileries og L’Aveugle de Smyrne forfattet han prosa-brev, dramatiske dikt, åtte tragedier og ti komedier, de siste i Lope de Vegas stil. Noen av tekstene ble dessuten tonesatt av komponisten Pierre Guédron. Mot midten av 1600-tallet befattet han seg med den dikteriske mote som da var oppstått innen lyrikken, bouts-rimés, der man diktet på rappen etter angitte enderim.

Etter at han tidvis hadde tapt kardinal Richelieus gunst dro han i eksil. Da engasjerte mange medlemmer av akademiet seg for hans hjemkomst og fornyede nærvær i akademiet, og frem til Richelieus død i 1642 kunne han spille en betydelig rolle der. Men den tapte han imidlertid igjen under førsteminister Jules Mazarins tid, til de grader at det i 1657 til og med dukket opp en pamflett som gikk til angrep på ham. Den var forfattet av Antoine Baudeau de Somaize. privatsekretæren til Maria Mancini, en av kong Ludvig XIVs metresser og nise av kardinal Mazarin.

Han har skrevet flere skuespill, hvorav kan nevnes La belle plaideuse (1655), som skal ha inspirert Molière til L'avare.Svensk uppslagsbok, Malmö 1939.

Under sine siste år viet han seg i utstrakt grad til sine prestelige plikter.

Verker Skuespill Pyrandre et Lisimène ou l’Heureuse tromperie, tragikomedie, 1633 Les Rivaux amis, 1639 Les Deux Alcandres, 1640 La Belle Palène, 1642 Le Couronnement de Darie, 1642 La Vraie Didon ou Didon la chaste, tragedie, 1643 La Jalouse d’elle-même, 1650 Les Trois Orontes, 1652 La Folle gageure ou les divertissements de la comtesse de Pembroc, 1653, adapsjon av Lope de Vega Cassandre, comtesse de Barcelone, tragikomedie, 1653 L’Inconnue, 1655 L’Amant ridicule, 1655 Les Généreux ennemis, 1655 La Belle plaideuse, 1655 La Belle invisible ou les Constances éprouvées, 1656 Les Apparences trompeuses, 1656 Les Coups d’Amour et de Fortune, 1656 Théodore, reine de Hongrie, 1658

Diktsamlinger og andre arbeider Poésies publiées dans le Recueil des plus beaux vers de Malherbe, Racan, etc., 1626 Lettres publiées dans le Recueil de Faret, 1627 Paraphrases sur les sept psaumes de la Pénitence, en vers, 1627 Histoire indienne d’Anxandre et d’Orasie, 1629 Nouvelles héroïques et amoureuses, 1657 Epîtres en vers et autres œuvres poétiques, 1659

Referanser

Kategori:Franske katolske prester Kategori:Franske dramatikere Kategori:Personer fra Caen Kategori:Franske lyrikere