Cahiers du cinéma er et fransk filmmagasin som ble startet i 1951 av en gruppe filmkritikere. Inspirert av sine mentorer ved Cinémathèque, Henri Langlois og André Bazin, dannet de en gruppe kritikere, som bestod av Jean-Luc Godard, François Truffaut, Jacques Rivette, Jacques Doniol Valcroze og Claude Chabrol. Det som skulle bli en milepæl for den nye franske bølgen var tidsskriftet Cahiers du cinéma.Elizabeth Ezra side 161
Kritikerne i Cahiers utviklet en ny form for filmkritikk, fokuserte på eksperimentell film og diskuterte internasjonale filmskapere. De var kritiske mot den standardiserte franske filmen, som før Cahiers-kritikerne hadde betegnelsen tradition de qualité og le cinéma de papa. Denne filmstilen hadde dominert den franske filmindustrien og bestod av store produksjoner med studioinnspillinger, oftest filmatiseringer av noveller, dramaturgiske, med store stjerner og filmprodusenten i sentrum for produksjonen.
Kritikerne i Cahiers sidestilte film med andre kunstformer. Med denne tanken som grunnlag kom en av de mest aggressive kritikerne, François Truffaut, fram. Han skrev en rekke tekster der han kritiserte de tradisjonelle filmskaperne av kvalitetsfilm for ikke å være originale og la fram teorien la politique des Auteurs, som siden ble utviklet til auteurteorien og auteur-begrepet. Med begrepet rettet han oppmerksomhet mot filmregissøren og ble talsmann for at makten i filmproduksjonen som tidligere lå hos produsenten nå skulle overføres til regissøren. Hele filmproduksjonen skulle preges av auteurens subjektivitet. Han var et skapende geni med sitt individuelle filmspråk, med ansvar for alt fra manus til kameraarbeid og som tenker i bilder og prioriterer det visuelle, filmens mise-en-scène.
Cahiers-kritikerne hyllet regissører som arbeidet med å speile realisme og skrev enkle fortellinger om hverdagslivet, spilte inn film på location med ukjente skuespillere og benyttet teknikker som håndholdte kameraer.Elizabeth Ezra sid. 163
Cahiers du cinéma utviklet en metode å forholde seg til film på som seinere ble videreutviklet, blant annet av noen av deres kritikere Jean-Luc Godard og François Truffaut, som regissører i den innflytelserike perioden i europeisk filmhistorien, den nye franske bølge (nouvelle vague) på 1960-tallet.
Sjefredaktører
1951–1958: Joseph-Marie Lo Duca, Jacques Doniol-Valcroze og André Bazin 1958–1963: Jacques Doniol-Valcroze og Éric Rohmer 1963–1965: Jacques Rivette 1965–1968: Jean-Louis Comolli 1968–1973: Jean-Louis Comolli og Jean Narboni 1973–1981: Serge Daney og Serge Toubiana 1981–1991: Serge Toubiana (assisterende sjefredaktør fra 1981 til 1986: Alain Bergala) 1991–1996: Thierry Jousse (assisterende sjefredaktør: Frederic Strauss) 1996–1998: Antoine de Baecque 1998–2001: Charles Tesson 2001–2003: Charles Tesson og Jean-Marc Lalanne 2003–2009: Emmanuel Burdeau (redaksjonsleder (directeur de la rédaction): Jean-Michel Frodon) 2009–2020: Stéphane Delorme (assisterende sjefredaktør: Jean-Philippe Tessé) mai 2020–: Marcos Uzal (assisterende sjefredaktører: Charlotte Garson og Fernando Ganzo)
Édition Internet :
2000-2001 : Thierry Lounas et Emmanuel Burdeau 2005-2009 : Laurent Laborie
Referanser
Kilder Ezra, Elizabeth (red.), European Cinema, (Oxford: Oxford UP, 2004) s.155-175
Eksterne lenker
Kategori:Film Kategori:Franske tidsskrifter Kategori:Publikasjoner etablert i 1951 Kategori:1951 i Frankrike