Vesuv

thumb|300px|I.C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) thumb|300px|Kart over området som ble rammet av utbruddet i år 79 Vesuv (italiensk: Monte Vesuvio, latin: Mons Vesuvius) er en stratovulkan i Napolibukten i Italia, rundt 9 km øst for Napoli og en kort avstand fra kysten. Den er en av flere vulkaner som danner den campianske vulkanbue. Vesuv består av en stor kjegle delvis omsirklet av en bratt rand med et krater på toppen. Formen skyldes at en tidligere og langt høyere topp kollapset.

Vesuv er best kjent for utbruddet i år 79, som førte til at de to romerske byene Pompeii og Herculaneum ble begravd og ødelagt. Dette utbruddet støtte ut en sky av steiner, aske og røyk til en høyde av 33 km. Det utstøtte smeltet stein og pulverisert pimpstein i en mengde av 1,5 millioner tonn per sekund, og den termiske energien som ble utløst, var hundre tusen ganger større enn ved bombingen av Hiroshima. «Science: Man of Pompeii». Time. 15. oktober 1956. Det er beregnet at rundt 16 000 mennesker døde grunnet hydrotermale, pyroklastiske strømmer. Doermann, Lindsey (27. desember 2010): «Top 10 worst eruptions of all time». Cosmos. De eneste bevarte øyevitneskildringer består av to brev skrevet av Plinius den yngre til historikeren Tacitus. C. Plinii Caecilii Secundi: «Liber Sextus; 16 & 20». Epistularum. The Latin Library.

Vesuv har siden hatt utbrudd flere ganger og er den eneste vulkanen på det europeiske fastlandet som har hatt utbrudd i løpet av de siste hundre år. I dag er den ansett som en av de farligste vulkaner i verden, for en befolkning på nær tre millioner bor i området, og den har en tendens til å få eksplosive utbrudd. Vesuv ligger i den tettest befolkete vulkanregionen i verden. McGuire, Bill (16. oktober 2003): «In the shadow of the volcano», Guardian News

Mytologi Vesuv har en lang historisk og litterær tradisjon. Da den hadde utbrudd i år 79, ble den betraktet som besjelet av en guddommelig genius. Det vises ved innskrifter av navnet Vesuvius som en slange i de dekorative freskomaleriene i de mange lararia, eller private helligdommene, som er bevart fra Pompeii. En inskripsjon fra CapuaCIL x.1, 3806. til IOVI VESVVIO indikerer at han ble dyrket som en guddommelig makt knyttet til Jupiter; Jupiter Vesuvius. Waldstein (1908), s. 97

Historikeren Diodorus Siculus gjenga i sitt verk Bibliotheca historica et sagn om da Hercules gjorde sine storverker på reise gjennom et område ved Kumae på vei til Sicilia. Der fant han et sted kalt «den flegraiske slette» (phlegraion pedion, «slette av ild») og «fra et berg som i tidligere tider spydde ut ild… nå kalt for Vesuvius.» Diodorus Siculus: Bibliotheca historica, bok IV, kapittel 21. Det var befolket av banditter, «Jordens sønner», som var kjemper. Med hjelp fra gudene skapte han ro i regionen og reiste videre. Det er uvisst om sagnet bygger på fakta, og det er uvisst om Herculaneum er oppkalt etter sagnet. Et epigram av poeten Martialis i år 88 antyder at både Venus, beskytter av Pompeii, og Hercules ble dyrket i regionen som ble ødelagt av utbruddet i 79. Waldstein (1908), s. 108; epigram IV linje 44.

Etymologi thumb|Antikke ruiner med Vesuv i bakgrunnen. Vesuv (Vesuvius) var det navnet på vulkanen som oftest ble benyttet av latinske forfattere i den sene romerske republikken og det romerske keiserriket. Dets kollaterale former var Vesaevus, Vesevus, Vesbius og Vesvius. Lewis, Charlton T.; Short, Charles ( 2010): «Vesuvius». A Latin Dictionary. Medford, MA: The Perseus Project, Tufts University. Forfattere i gammelgresk benyttet Οὐεσούιον eller Οὐεσούιος. Mange forskere har siden forsøkt å beskrive etymologien, eller opphavet, til navnet. Det bodde mennesker av ulik etnisitet og språk i Campania i romersk jernalder, og etymologien avhenger i stor grad av hvilket språk som ble snakket der på den tiden. Napoli var bosatt av grekere, hvilket navnet Nea-polis (gresk: Νεάπολις), «Ny-byen», vitner om. Oskere, en av de innfødte italiske folkegruppene, snakket oskisk og bodde ute på landet. Folk som snakket latinsk, som romerne, bodde også i området. Det var også etruskiske folk i nærheten. Andre folk av ukjent opphav var der i en eller flere perioder, i henhold til ulike antikke forfattere.

Tar man utgangspunkt i gresk, kan Vesuvius være en latinifisering av det negative οὔ (ve), som er forstavelsen til et rotord fra eller beslektet med det greske ordet σβέννυμι = «Jeg kjøler/slukker» i meningen «uslokkelig». Phillips, John (1869): Vesuvius. Oxford: Clarendon Press. s. 7–9. Det kan også være avledet fra ἕω, «slynge/kaste», og βίη, «vold», «slyngende vold». Charnock, Richard Stephen (1859): Local etymology, a derivative dictionary of geographical names. London: Houlston and Wright. s. 289.

Andre teorier om navnets opprinnelse er: Fra en indoeuropeisk rot, *eus- < *ewes- < *(a)wes-, «glans/skinnende» i betydningen «den som skinner», via latin eller oskisk. Pokorny, Julius ( 1998–2003): «eus, awes» i: Lubotsky, A.; Starostin, G.: Indogermanisches etymologisches Woerterbuch (på tysk). Leiden: Leiden University. Fra en indoeuropeisk rot, *wes = «arne/grue/ildsted» (sammenlign med Vesta).

Form og geologi thumb|Utsyn av veggen til vulkankrateret i Vesus, og med byen Torre del Greco i bakgrunnen. Vesuv er en del av den campianske vulkanbue, som omfatter en rekke utdøde og aktive vulkaner i området rundt Napoli i regionen Campania, altså sør i Italia.

Nå måler Vesuv 1 281 meter over havet. Den har en særegen «pukkelrygget» form. Den store kjeglen (Gran Cono) er delvis omgitt av en bratt kant langs krateret på toppen, som skyldes at fjellet har rast sammen. Opprinnelig var det en langt høyere topp her, kanskje opp til 2000 meter, som ble kalt for Monte Somma.«Summary of the eruptive history of Mt. Vesuvius». Osservatorio Vesuviano, Italian National Institute of Geophysics and Volcanology. Arkivert fra originalen den 3. desember 2006. Gran Cono oppsto under utbruddet i år 79. Derfor blir vulkanen også kalt Somma-Vesuvius eller Somma-Vesuvio.

Krateret oppsto under et utbrudd for 17 000 «Vesuvius, Italy». Volcano World. Arkivert fra originalen den 5. juli 2008. «The world's top volcanoes». Scentia. Arkivert fra originalen den 26. august 2010. eller opptil 18 300 år siden «The Pomici Di Base Eruption». Osservatorio Vesuviano, Italian National Institute of Geophysics and Volcanology. Arkivert fra originalen den 22. oktober 2006.. Krateret ble større av senere paroksystiske utbrudd «Vesuvius». Global Volcanism Program, Smithsonian Institution., som endte med det kjente utbruddet i år 79. Denne strukturen har gitt navn til begrepet «sommavulkan», hvilket beskriver enhver vulkan med et krater på toppen omgitt av en nyere kjegle. «Definition of somma volcano». Volcano Live.

Høyden på hovedkjeglen har jevnlig blitt endret av utbrudd, men er nå 1 281 meter. Monte Somma er 1 149 meter høy, adskilt fra hovedkjeglen ved dalen Atrio di Cavallo, som er rundt 5 km lang. Fjellets skråninger er merket av lavstrømmer, men er nå bevokst med kratt og småskog øverst og vinåkre og busker i lavere høyde. Vesuv er fortsatt ansett som en aktiv vulkan, men aktiviteten er nå begrenset til damp fra bunnen av krateret. Vesuv er en stratovulkan, og den ligger der hvor den afrikanske kontinentalplate er subduksjert under den eurasiske kontinentalplate. Fjellet består av lag med lava, vulkansk aske (slagg) og pimpestein. Det er ulike mineraler, som stort sett har lavt silisiuminnhold og er rike på kalium, og med fonolitt fra mer eksplosive vulkanutbrudd. «Vesuvius». volcanotrek.com

Vesuv nasjonalparkParco Nazionale del Vesuvio måler 10 000 kvm og er Italias minste. Den ble offisielt åpnet i 1995 for å beskytte den historiske og kulturelle arven i området.

Antikkens omtale Både Vergil, Suetonius og Martialis sa at her hadde ildguden Vulcanus smien sin. Her inne bodde gigantene, for man hørte dem banke i fjellveggen, og jorden buldret fordi de ville ut. Når jorden ristet, var de sluppet fri og gikk rundt på fjelltoppen. Det var også herfra at Proserpina ble røvet og ført ned i underverdenen.Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Aschehoug Oslo, ISBN 978-82-03-23682-2. s. 80-81

I antikken ble ikke Vesuv omtalt som en vulkan, siden ordet ikke fantes på latin. Strabon beskrev den i sin Geografi: «Dette distriktet var brennende jord i gammel tid, med kratere som spydde ild. Men siden brenselet opphørte over tid, døde ilden.» Diodorus Siculus skrev i sin Verdenshistorie at «området kalles Flegrea fra fjellet Vesuvius, som en gang spydde ut en stor elv av ild, slik Etna gjør på Sicilia. Der er den dag i dag mange tegn på denne gamle brannen.» Martial skrev i 88, etter katastrofen: «Her ligger Vesuv, som for ikke så lenge siden var dekket av grønne vinranker… Bacchus elsket disse jordene… Inntil nylig danset satyrene på fjellet… Dette var Venus' land… Dette var Herkules' land… Alt ligger nedsunket i flammer og trist aske.» Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Oslo s. 79-80

Det var på toppen av Vesuv at opprøreren Spartacus i 73 f.Kr skal ha slått leir med sin hær av slaver fra gårdene i Campania, ofre for rike godseiere i Roma. Sammen vant de store seire over romerske legionærer som var sendt for å nedkjempe dem.Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Oslo, s. 88

Utbrudd Vesuv følger en 2 000 års syklus og hadde et kraftig utbrudd omkring 1 800 f.Kr. Arkeologiske funn kan fortelle hvordan det rammet mennesker i bosetningsområder. Trolig gjorde utbruddet området ubeboelig i flere år etterpå. Det var enda kraftigere enn utbruddet i 79 e.Kr. Magmakammeret med glødende lava fra jordens indre ligger ca. femten km under fjelltoppen, som nå er stivnet til. Dermed vil et fremtidig utbrudd bli eksplosivt, og ikke som på Etna eller Stromboli, der lavaen flyter fritt. Utbruddet i år 79 blåste halve fjellet vekk. I antikken var Vesuv sannsynligvis dobbelt så høy som i dag og ble iblant omtalt som Mons Olympeus, etter Olympos i Hellas. I dag ser man to kratere på Vesuv: Det store gamle, kalt Monte Somma, og det nye, kalt Vesuvio.Aage Hauken: I skyggen av Vesuv (s. 83)

Vulkanen er kjent for sitt utbrudd i år 79 som ødela de romerske byene Pompeii og Herculaneum. En rekke andre utbrudd med alvorlige følger har funnet sted senere.«Vesuvius» , Global Volcanism Program

Utbruddet i 79 begravde de blomstrende byene Pompeii og Herculaneum, med mange av innbyggerne, under aske og stein. En røyksky skal ha strukket seg 32 kilometer i været. Utbruddet er beskrevet av Plinius den yngre i to brev datert til år 108 og i noen vers skrevet av poeten Martialis i år 88. Etter Plinius og morbroren hans, admiralen og forfatteren Plinius den eldre, kalles et tilsvarende voldsomt vulkanutbrudd i dag Plinian eruption på engelsk («plinisk utbrudd»).«Plinian eruptions», ThinkQuest Plinius den eldre omkom av kvelning på stranden ved Stabiae etter å ha seilt ut i et forsøk på å komme andre til unnsetning.