thumb|Tarebrenning på Jæren omkring 1910. Norsk tangaske ble brukt i glassfabrikasjon fra 1750-tallet til 1800-tallet og fra 1870-tallet til 1930-tallet også for å utvinne jod. Tare- eller tangbrenning er å brenne tang og tare for å lage aske.«Tarebrenning» i Store norske leksikon (besøkt 15. juli 2014) Sanking, tørking og brenning av tare foregikk som næringsaktivitet langs kysten i blant annet Frankrike, England, Skottland og Norge fra slutten av 1600-tallet til 1930-årene. Asken ble først brukt i glassfabrikasjon og siden til framstilling av jod.
Historikk
Tangasken ble brukt til å lage soda (natriumkarbonat) som ble solgt til glassverkene. For å kunne smelte kvartssand, som er det viktigste råstoffet i produksjonen av glass, måtte det tilsettes enten pottaske (kaliumkarbonater) fra trær eller soda fra tangaske. Tangaske ble tatt i bruk i glassindustrien fra omkring 1690 i England og Frankrike, seinere Skottland og fra 1750-tallet gradvis også i Norge.Finn Erhard Johannessen: Utfordringen fra havet : om utnyttelse av norske tang- og tareressurser (1997) Soda ble også brukt til å lage lut til såpeproduksjon. Taren ble brent i såkalte gruver, det vil si grøfter eller renner som var bygd opp av stein og kunne være opptil femten meter lange og en snau meter i bredde og høyde.
I første del av 1800-tallet ble sodaproduksjon fra tareaske utkonkurrert av framstilling basert på koksalt ved hjelp av Leblanc-prosessenntnu.no: Tareaske for industriell anvendelse (PDF) og fra 1860-åra ved hjelp av Solvay-prosessen (ammoniakk-soda-prosessen).
Tidlig på 1800-tallet begynte en også å bruke tareaske til å framstille jod, et grunnstoff som ble oppdaget i 1811 og var viktig som legemiddel, først i Irland og Skottland, fra 1870-tallet også i Norge. På 1930-tallet ble det oppdaget andre jodkilder.
Brenning av tare foregikk langs kysten av Norge fra 1750-tallet til inn på 1900-tallet. Det ble en viktig inntekstkilde for kystbefolkninga flere steder. Det var flere jodfabrikker i Norge, og tangaske ble også eksportert, det meste til Storbritannia der den ble brukt til produksjon av glass og såpe.Museum Nord om tarebrenning Tarebrenninga møtte imidlertid kritikk på grunn av sur røyk, mistanker om forurensing og at aktiviteten kunne skremme fisken. Det kunne også oppstå strid om rettigheter til råstoffer og strandlinjer.
Tang og tare har siden middelalderen også blitt brukt som gjødsel, jordforbedringsmiddel og som tilskudd i dyrefôr og menneskemat.
Se også Tare Sjøbruk Tanghøsting Pottaske, annet smeltemiddel når en lager glass av sand Referanser
Eksterne lenker Om forurensning etter tarebrenning i Skottland i gamle dager (på engelsk) Kort om utenlandske tangbrennere i Norge Minner fra tarebrenning i Bø i Vesterålen på 1920-tallet
Kategori:Alger Kategori:Tradisjon Kategori:Håndverk Kategori:Landbruk Kategori:Branner
fr:Varech#Le brûlage du goémon afin d'obtenir la soude