Stevneplassen ved Majavatn ble fast etablert gjennom innvielsen av Majavatn misjonshus 18. juli 1915. Misjonshuset ble bygget som ledd i Finnemisjonens virksomhet blant sørsamer, og initativtakeren var emissær Paul Pedersen fra Trondheim.Leif Elsvatn. «Stevneplassen ved Majavatn». i: Far etter fedrane, årbok for Vefsn, Grane og Hattfjelldal 1994
Området har vært samlingssted for sørsamer gjennom lang tid; dette kan dokumenteres tilbake til ca 1730. De første samlingene var på Hesjevollen ved Tomasvatnet, og sammenkomstene hadde et variert preg: dels kristelige samlinger, dels et sted hvor lappefogdene utførte embetshandlinger og dels et markedsstevne med fester, servering og sosial omgang. Forhåndsdrøftinger omkring etableringen av Norske Reindriftsamers Landsforbund foregikk her. Stevneplassen brukes fortsatt i samisk kristen sammenheng.- Kritisk for sørsamisk språk og kultur, intervju med leder Oddvar Andersen i Samisk kirkeråd; kirken.no; 14.9.2005 Samlingsplassen kan også sees av tradisjonell samisk sijteorganisering.
På området finnes flere bygninger enn kirka/misjonshuset. Et stolpebur bygd ca 1880 av Olov Andesson Marsfjell ble flyttet hit ca 1933Vern og forvaltning av samiske byggverk, rapport 2003; samediggi.no og fire gåetieh ble reist omkring 1920 av Nils Johan Kappfjell, Paul Kappfjell, Sakarias Dunfjell og Peder Jonsen Westerfjell. I 1960 ble Samenes ungdomsforening etablert av Odd Kappfjell, Leif Dunfjell mfl; de bygde danseplatting, restaurantbygg, sanitæranlegg og fire nye gåetieh. En kulturkollisjon mellom festkultur med alkohol, og samemisjonens ønske om ro og avhold førte i siste del av 1960-tallet til at interessen for stevnene avtok.
Referanser
Kategori:Sørsamene Kategori:Samisk kirkeliv Kategori:Kultur i Grane