Wilhelm Furtwängler

Wilhelm Furtwängler (1886–1954) var en tysk orkesterleder og komponist.

Furtwängler regnes som en av 1900-tallets mest betydelige og særpregede symfoni- og operadirigenter. Han er godt dokumentert gjennom mange innspillinger, noe som har bidratt til at han har fått et varig ry. Flere senere orkesterledere er påvirket av ham, og han brukes ofte som referanse når ulike dirigenters interpretasjon diskuteres.

I to perioder, fra 1922 til 1945 og fra 1952 til sin død i 1954, var Furtwängler sjefdirigent ved Berlinfilharmonien. Han var også sjefdirigent ved Gewandhausorchester Leipzig (1922–1926) og gjestedirigent ved Wiener Philharmoniker og andre store orkestre.

Furtwängler var en av de siste representantene for en ekspressiv dirigentstil karakterisert av en rubato som første gang ble beskrevet av Richard Wagner i Über das Dirigieren (1869).Walton s. 21.

Familie og bakgrunn Unge år Wilhelm Furtwängler vokste opp i München, der faren Adolf Furtwängler var en kjent professor i klassisk arkeologi ved byens universitet. Morens pikenavn var Adelheid Wendt.

Furtwängler ble tidlig interessert i musikk. Han gikk aldri på musikkskole eller konservatorium; han fikk all undervisningen privat og tok aldri noen eksamen. Faren var overbevist om at Wilhelm var et komponistgeni. Han fikk privatundervisning i satslære og komposisjon fra 1899. Klaverundervisning fikk han hos komponistene Josef Rheinberger, Max von Schillings og Conrad Ansorge.

Privatliv mini|Wilhelm Furtwänglers grav på Heidelberger Bergfriedhof, avdeling R Furtwängler var gift to ganger, første gang med danske Zitla Lund, fra 1923 til 1943. Ekteskapet var barnløst og han var far til fire barn utenfor ekteskap da de giftet seg. I 1943 ble han gift med , en 30 år gammel enke med fire barn fra før. Med Furtwängler fikk hun en sønn, Andreas E. Furtwängler, som var Furtwänglers eneste barn født innenfor ekteskap. Lik sin farfar ble Andreas klassisk arkeolog. Før han ble gift med Elisabeth hadde han et fem år langt forhold til hennes halvsøster Maria. Elisabeth Furtwängler (født 1910) var 24 år yngre enn ham. Hun døde 103 år gammel i 2013, etter 59 år som enke.Shirakawa, S. H. (1992). The devil's music master: the controversial life and career of Wilhelm Furtwängler. Oxford University Press.Familienarchiv Giselher Klebe

Furtwängler er gravlagt på Bergfriedhof i Heidelberg. Gravsteinen er påført en tekst fra Paulus’ første brev til korinterne: «Nun aber bleibt Glaube, Liebe, Hoffnung, diese drei; aber die Liebe ist die größte unter ihnen».«Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» Fra norsk bibeloversettelse på :

Dirigentkarriere Tidlig karriere (1906–1933) mini|Wilhelm Furtwängler Sitt første engasjement fikk Furtwängler som 2. repetitør i Berlin i 1906, året etter var han i Wrocław og Zürich. Han vendte snart tilbake til hjembyen München, der han var fra 1907 til 1909. I 1910 engasjerte Hans Pfitzner ham som 3. kapellmester i Strasbourg, og i 1911 ble Furtwängler Hermann Abendroths etterfølger som dirigent ved Theater Lübeck. Han brøt gjennom som konsertdirigent i tiden i Lübeck.

I 1915 ble han operadirektør i Mannheim, fra 1919 til 1921 fungerte han som sjefdirigent ved . I 1920 overtok han ansvaret for konsertene ved Staatsoper Berlin etter Richard Strauss, og fra 1921 til 1927 var han, i samarbeid med Leopold Reichwein, konsertdirektør ved Gesellschaft der Musikfreunde i Wien. I denne funksjonen dirigerte han .I 1933 ble navnet endret til Wiener Symphoniker Etterhvert som hans virke og ferdighet som dirigent økte komponerte han stadig mindre. Han besøkte USA første gang i 1925 og dirigerte i Carnegie Hall i New York; to år senere var han på konsertturné rundt i landet.

Furtwängler hadde nå opparbeidet seg et solid ry i musikkverdenen. Han fikk flere prestisjefylte engasjementer: I 1922 ble han sjefdirigent ved Berlinfilharmonien og han var kapellmester ved Gewandhausorchester Leipzig (etter Arthur Nikischs død); i 1931 ledet han Richard-Wagner-Festspiele i Bayreuth hvor han blant annet dirigerte Tristan og Isolde. Han ble sjef for Staatsoper Berlin rett før nazistene kom til makten i 1933.

Under nazismen Jødiske og venstreorienterte dirigenter og komponister ble fjernet fra sine stillinger de første ukene etter at nazistene under ledelse av Adolf Hitler kom til makten tidlig i 1933. Innen utgangen av 1933 hadde blant andre komponister som Arnold Schönberg, Bruno Walter, Otto Klemperer og Fritz Busch forlatt Tyskland. Ulikt mange framstående tyske musikere, ble Furtwängler igjen i Tyskland etter nazistenes maktovertakelse. Takket være sin dominerende posisjon i kulturlivet ble han i stand til å hjelpe jødiske kollegaer.Se f.eks. Prieberg Eksempelvis kansellerte han en planlagt konsert i Mannheim i april 1933 på grunn av kraftige protester i byen mot de jødiske musikerne som skulle medvirke, og uttalte at han ikke ønsket å opptre i byen så lenge det fantes slike holdninger der.«bei Ihnen solche Gesinnung herrscht.» Sitert i Prieberg s. 92. Furtwängler publiserte 11. april 1933 i Vossische Zeitung et åpent brev til propagandaminister Joseph Goebbels der han kritiserte diskrimineringen av jødiske musikere, og erklærte at han bare anerkjente én skillelinje: den mellom god og dårlig kunst. I brevet tok han avstand fra konsekvensene av nazistenes politikk uten å gå mot nazistenes ideologi. Han uttrykte støtte til arbeidet mot den rotløse og destruktive jødiskhet («rotløs» var en standardfrase i antisemittisk propaganda).«Nur einen Trennungsstrich erkenne ich letzten Endes an: den zwischen guter und schlechter Kunst.»

I juli 1933 utnevnte nazi-lederen Hermann Göring ham likevel til prøyssisk Staatsrat. Høsten 1933 kom Furtwängler de nye makthaverne såpass i møte at han lot seg utnevne til visepresident ved Reichsmusikkammer, et statlig organ underlagt Goebbels' Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda.Friedrich Herzfeld: Wilhelm Furtwängler. Weg und Wesen, Leipzig 1941, s. 93-96. Etter krigen hevdet Furtwängler at til tross for at han var motstander av NS-regimet, hadde han akseptert disse postene i håp om å kunne inngå et taktisk samarbeid med makthaverne, for i det minste å forhindreRef. Johannes Althoff: Die Philharmonie. Berlin 2002, s. 31f. de verste utslagene i kunsten.„die Kunst von allem ‚Niederen‘ freihalten“, sitert i Prieberg s. 73. I virkeligheten medvirket han sammen med presidenten i Reichsmusikkammer, Richard Strauss, til at jøder og såkalte kulturbolsjevister ble holdt utenfor kammeret, noe som var jevngodt med et yrkes- og oppføringsforbud.Prieberg s. 209 og s. 323. På dette tidspunktet var Furtwängler og Strauss de mektigste personene i tysk musikkliv.

I februar 1934 ledet Furtwängler en oppføring av tre stykker fra Felix Mendelssohns Ein Sommernachtstraum, til tross for at komponisten sto på nazistenes forbudsliste. I tillegg gjennomførte Furtwängler senere på året en demonstrativ feiring av Mendelssohns 125-års fødselsdag. I mars 1934 uroppførte han Paul Hindemiths symfoni Mathis der Maler, en musikk nazistene senere la ned forbud mot som Entartete Kunst.Wilhelm Furtwängler. Die Programme der Konzerte mit dem Berliner Philharmonischen Orchester 1922–1954. Wiesbaden 2. opplag 1965, s. 29–30. Selv om symfonien fikk en entusiastisk mottakelse, og ble kringkastet og oppført flere ganger, forbød Hitler samme høst en planlagt oppføring av Hindemiths opera med samme navn som symfonien. Furtwängler hadde skrevet under .Ordlyden var «gehören zu des Führers Gefolgschaft», Langer Abschied i Der Spiegel 23/1989. Artikkelen omhandler hovedsakelig den tyske arkitekten Ludwig Mies van der Rohe. I en oppsiktsvekkende avisartikkel i Deutsche Allgemeine Zeitung (25. november 1934) ga Furtwängler sin fulle støtte til Hindemith, som han mente ble urettferdig kritisert og truet med å trekke seg fra sine verv.Wilhelm Furtwängler: Der Fall Hindemith. I Deutsche Allgemeine Zeitung, Berlin, 25. november 1934. Til hans store skuffelse gav ikke makthaverne etter. Valget sto dermed mellom å si opp eller bli sparket, og den 4. desember 1934 sa han fra seg postene som direktør ved statsoperaen, leder for Berlinfilharmonikerne og visepresident ved Reichsmusikkammer.Fred K. Prieberg: Kraftprobe. Wilhelm Furtwängler im Dritten Reich. Wiesbaden 1986, s. 190–194. I 1937 skrev han at min holdning til Hindemith er den samme som førerens holdning.

Furtwängler unngikk etter dette å dirigere ved åpenbart politiske arrangementer og sjelden i okkuperte land. Han skal ha hjulpet opp mot åtti personer som ble forfulgt av regimet og i enkelte tilfeller reddet han på denne måten liv.

mini|Furtwängler dirigerer en Kraft durch Freude-konsert i AEG-Werk, Berlin 1942 Den 28. februar 1935 stilte Furtwängler opp i et møte med Goebbels og erklærte at han ikke hadde til hensikt å legge seg opp i Statens kunstpolitikk, siden den «også etter hans mening selvsagt bare kunne avgjøres av Føreren og av den fagministeren han hadde innsatt.»«auch nach seiner Auffassung selbstverständlich allein vom Führer und Reichskanzler und dem von ihm beauftragten Fachminister bestimmt»Uttalelse fra Goebbels og Furtwängler i morgenutgaven av Deutsche Allgemeine Zeitung 1. mars 1935, s. 1. Etter ytterligere samtaler med Rosenberg og HitlerHerbert Haffner: Furtwängler, Berlin 2003, s. 208–210. fikk han tilbake dirigentjobben ved Berlinfilharmonikerne.GESCHICHTE DER BERLINER PHILHARMONIKER DIE ÄRA WILHELM FURTWÄNGLER , berliner-philharmoniker.de

Furtwängler var i tre år hoveddirigent ved Festspillene i Bayreuth, en festival nazistene benyttet i propagandistisk øyemed for alt den var verd. Verkene Lohengrin, Nibelungringen og Parsifal ble fremført. Videre representerte han Tyskland under verdensutstillingen i Paris i 1937Sitert i Fred K. Prieberg: Kraftprobe. Wilhelm Furtwängler im Dritten Reich. Wiesbaden 1986, s. 244–246, 303–307, 234, 267, 284, 393 f., 286 f. og aksepterte verv og oppdrag for nazistene .

I 1936 fikk Furtwängler mulighet til å forlate Tyskland for å bli Arturo Toscaninis etterfølger ved New York Philharmonic, men misforståelser eller politiske intriger førte til at tilbudet ble trukket tilbake.Sitert i Fred K. Prieberg: Kraftprobe. Wilhelm Furtwängler im Dritten Reich. Wiesbaden 1986, s. 254–259. I 1938 forlot han operaen i Berlin og ble dirigent for Wiener Philharmoniker. Han fortsatte turnevirksomheten under andre verdenskrig og var blant annet i Oslo i 1940. I 1939 ble han direktør for musikk i Wien.

Nazilederne, særlig SS-lederen Heinrich Himmler, ble mot slutten av krigen stadig mer negativt innstilt til Furtwängler og fra 1944 bodde han etter forståelse med regimet overveiende i Luzern.

Etter krigen Selv om Furtwängler betraktet seg som en apolitisk kunstner og aldri var medlem av NSDAP,David Cairns "Wilhelm Furtwängler" i The New Grove Dictionary of Music and Musicians London: Macmillan, 1980 fikk han etter andre verdenskrig forbud mot å dirigere. Han gjennomgikk avnazifiseringsprosess både i Tyskland og Østerrike. I 1947 frikjente en avnazifiseringsdomstol ham, i høy grad takket være gode skussmål av den «entartete» komponisten Paul Hindemith, de jødiske musikerne Yehudi Menuhin og Szymon Goldberg og hans mangeårige sekretær Berta Geissmar, også hun jøde. Den 25. mai 1947 dirigerte han Berlinfilharmonikerne i sin første offentlige konsert etter krigen,Henning Smidth Olsen: Wilhelm Furtwängler Konzertprogramme, Opern und Vorträge 1947 bis 1954, F. A. Brockhaus Wiesbaden 1972, s. 7. men stillingen som sjefdirigent ved Berlinfilharmonikerne fikk han tilbake først i 1952.Die Chefs des besten Orchesters der Welt,welt.de Han fortsatte å dirigere internasjonalt etter at oppgjøret med nazitiden var avsluttet. I 1951 ble festspillene i Bayreuth gjenopptatt og han dirigerte der blant annet Beethovens 9. symfoni.