Statens inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner er Kommunal- og moderniseringsdepartementets systematiske fordeling av såkalte frie inntekter mellom kommuner og fylkeskommuner. De frie inntektene bestod i 2017 av rundt 55 % skatteinntekter og 45 % rammetilskudd fra statsbudsjettet, noe som sammen med kompensasjon for merverdiavgift (momskompensasjon) utgjorde til sammen 80 % av kommunenes og fylkeskommunenes samlede inntekter. De frie inntektene står i prinsippet til kommunenes og fylkeskommunenes frie disposisjon, men staten legger føringer gjennom lover og regelverk.
Før inntektssystemet ble innført i 1986, ble kommunene og fylkeskommunene i stor grad økonomisk detaljstyrt gjennom rundt 50 statlige driftstilskudd. Tildelingsreglene i inntektssystemet har siden blitt endret flere ganger.
Formålet med inntektssystemet er å gi kommunene og fylkeskommunene like forutsetninger for å tilby likeverdige tjenester til innbyggerne. Inntektssystemet tar hensyn til forskjeller i geografi, befolkningssammensetning og sosiale forhold mellom kommunene og fylkeskommunene gjennom systematisk omfordeling, kalt utgiftsutjevning og skatteutjevning. Inntektssystemet inneholder også skjønnstilskudd, distriktspolitiske tilskudd, småkommunetillegg, tilskudd til kommuner med høy befolkningsvekst samt storbytilskudd til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kommuner.
Kommunene og fylkeskommunene er sikret mot raske reduksjoner i sine frie inntekter gjennom en inntektsgaranti.
Referanser
Litteratur
Kategori:Norges økonomi