Verdensarven i Italia omfatter 55 oppføringer på UNESCOs verdensarvliste. UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden.
Nedenstående liste tar for seg verdensarvsteder i Italia. Årstallene i parentes angir når stedet ble opptatt på listen.
Basilicata thumb|right|Sassi i Matera. 1993 – Sassi di Matera
Campania thumb|right|Malerier fra ruinene i Pompeii. 1995 – Napolis historiske sentrum 1997 – Det kongelige 1700-tallspalasset i Caserta med park, Vanvitelli-akvedukten og San Leucio-komplekset. 1997 – De arkeologiske områdene i Pompeii, Herculaneum og Torre Annunziata 1997 – Amalfikysten 1998 – Cilento og Vallo di Diano nationalpark med de arkeologiske stedene Paestum og Velia samt Certosa di Padula.
Emilia-Romagna thumb|right|Bygate i Ferrara. 1995 – Renessansebyen Ferrara og Po-deltaet 1996 – Tidige kristne monumenter i Ravenna 1997 – Katedralen, Torre Civica og Piazza Grande, Modena 2021 – Portikoene i Bologna
Friuli-Venezia Giulia thumb|right|Det arkeologiske området i Aquileia 1998 – Det arkeologiske området og den partiarkiske basilikaen i Aquileia
Lazio thumb|right|Tivoli sett fra Villa Adriana 1980, 1990 – Romas historiske sentrum, Vatikanstatens besittelser i Roma og San Paolo Fuori le Mura 1999 – Villa Adriana, Tivoli 2001 – Villa d'Este, Tivoli 2004 – Etruskiske graver i Cerveteri og Tarquinia
Liguria thumb|Palasser langs gaten via Garibaldi som er en av de nye gatene i Genova 1997 – Portovenere, Cinque Terre og øyene (Palmaria, Tino og Tinetto) 2006 – Le Strade Nuove og Palazzi dei Rolli i gamlebyen i Genova.
Lombardia thumb|right|Leonardo da Vincis maleri 1979 – Hellemalerier i Val Camonica 1980 – Kirke og dominikansk kloster i Santa Maria delle Grazie med maleriet «Nattverden» av Leonardo da Vinci 1995 – Crespi d'Adda 2003 – Sacri Monti (hellige fjell) i Piemonte og Lombardia 2008 – Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap
Marche thumb|right|Panorama over Urbino 1998 – Det historiske sentrum i Urbino
Piemonte thumb|right|Fasaden av Palazzo Reale i Torino 1997 – Venariapalasset – huset Savoias residenser i og omkring Torino 2003 – Sacri Monti (hellige fjell) i Piemonte og Lombardia 2014 – Vinlandskapene Langhe-Roero og Monferrato
Puglia 1996 – Castel del Monte 1996 – Trulli (kalkstenshusene) i Alberobello 2025 – Via Appia
Sardinia
1997 – Su Nuraxi di Barumini 2015 – Det arabisk-normanniske Palermo og katedralene i Cefalù og Monreale. 2025 – Domus de Janas (feenes hus), klippegraver.https://whc.unesco.org/en/list/1730
Sicilia thumb|right|Concord templet i Agrigento 1997 – De arkeologiske stedene i Agrigento 1997 – Den romerske Villa del Casale 2000 – Isole Eolie (De eoliske øyer) 2002 – Senbarokkstedene Caltagirone, Militello Val di Catania, Catania, Modica, Noto, Palazzolo, Ragusa og Scicl i Val di Noto (sydøstre Sicilia) 2005 – Siracusa og gravområdet i Pantalica 2013 – Etna
Toscana thumb|right|Byen San Gimignano 1982 – Det historiske sentrum i Firenze. 1987 – Piazza del Duomo, Pisa 1990 – Det historiske sentrum i San Gimignano 1995 – Det historiske sentrum i Siena 1996 – Det historiske sentrum i Pienza 2004 – Kulturlandskapsområdet Val d'Orcia 2013 - Medicifamiliens villaer og hager 2021 – Europas store kurbadsteder – grenseoverskridende oppføring som omfatter Montecatini Terme i Italia sammen med Spa i Belgia, Vichy i Frankrike, Bath i Storbritannia, Karlovy Vary, Františkovy Lázně og Mariánské Lázně i Tsjekkia, Bad Ems, Baden-Baden og Bad Kissingen i Tyskland og Baden bei Wien i Østerrike
Umbria thumb|right|Chiesa di San Francesco 2000 – Assisi, Chiesa di San Francesco og andre fransiskanersteder.
Veneto thumb|right|Venezia 1987 – Venezia og lagunen 1994, 1996 – Byen Vicenza og de palladiske villaer i Veneto. 1997 – Botanisk have (Orto Botanico) i Padova 2000 – Byen Verona 2019 – Prosecco-vinmarkene i Conegliano og Valdobbiadene 2021 – Padovas freskosykluser fra 1300-tallet
Referanser