Metallsilhuettskyting er en skytesport hvor man skyter på stålmål som skal forestille dyr på forskjellige avstander. I Norge administreres sporten av Norges Metallsilhuettforbund (NMF), som er internasjonalt tilknyttet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU). Metallsilhuett skytes frihånd med grovkalibret rifle uten støtte ut til 500 meter, og med grovkalibret pistol fra liggende skytestilling ut til 200 meter. Konkurranser arrangeres også for luft og svartkruttvåpen.Norges Metallsilhuettforbund - Regelverk Målene som brukes er utformet som værer, kalkuner, griser og høner, som er skalert og plassert på bestemte avstander.
Historie Bakgrunnen til metallsilhuettskyting kan spores tilbake til 1914 i Mexico da man på veddemål skjøt på levende dyr bundet fast ute i terrenget med rifle. Opprørslederen Pancho Villa og mennene hans raidet landsbyer og rancher i den nordlige staten Chihuahua i Mexico, og ved en anledning da bandittene hadde oppnådd avstand til det forfølgende «yankee»-kavaleriet raidet de en ranch med mange dyr hvor de slo seg ned i omtrent 14 dager og festet. På dette tidspunktet skal det ha oppstått en krangel blant bandittene om hvem som var den beste skytteren. Gruppelederen Juan Martinez bestemte da at det skulle avholdes en skytekonkurranse med to levende dyr hvor rivalene skjøt annenhver inntil en av dem traff og ble kåret som vinner. Skytingen ble populær, og snart ble det brukt kyllinger, sauer og geiter som ble bundet fast. Etter den meksikanske revolusjon returnerte villistene til gårdene sine over hele Mexico med en ny sport som ble utøvd under fiestaene de kommende tiårene. Etter en stund begynte man å bruke både rifler og håndvåpen.
«Siluetas metalicas» ble innført ved at man etterhvert gikk over til dyrefigurer i metall. Den første offisielle konkurransen i metallsilhuettskyting ble arrangert i 1948 i Mexico by. Skyting på levende dyr fortsatte i noen utkanter frem til sent på 1950-tallet, vanligvis i forbindelse med en fiesta. I 1960 innførte man de nåværende metallskivene av høns, gris, kalkun og bukk. I 1952 ble forbundet Silhuetas Metallicas Nacionales grunnlagt i Mexico by av Don Gonzalo Aguilar som også hadde stått bak som arrangør av den første offisielle konkurransen i 1948. Målene skulle da forestille kyllinger (gallinas) på 200 m, kalkuner (gualotes) på 385 m og bukker (borregos) på 500 m. Det skulle gå flere år før grisen (javelina) ble tatt i bruk.
I 1960 innførte man de nåværende metallskivene av høns, gris, kalkun og bukk. Tidlig på 1960-tallet var sporten bra organisert, særlig i Nord-Mexico hvor man hadde Le Liga del Norte. Stevnene fikk etterhvert besøk av mange amerikanere som regelmessig reiste over Rio Grande for å delta i metallsilhuettstevner.
På slutten av 1960-årene ble skyteformen introdusert i USA. Den første skytebanen i USA konstruert for metallsilhuettskyting ble bygd i 1967 i byen Nogales i Santa Cruz County, Arizona. Det første formelle metallsilhuett-riflestevnet i USA ble arrangert av Tucson Rifle Club den 18. april 1968,Introduction to Metallic Silhouettes at TRC mens det første formelle metallsilhuett-pistolstevnet i USA ble arrangert den 20-21. september 1975. Selv om metallsilhuett-konkurranser i utgangspunktet hadde blitt skutt med rifle, så ble konkurranser med håndvåpen også innført ettersom det er tillatt å jakte med håndvåpen i de fleste stater i USA. I 1973 ble National Rifle Association of America (NRA) involvert i sporten. I midten av 1970-årene hadde metallsilhuettskyting med pistol overgått rifleskytingen i popularitet. I 1975 i Tucson i Arizona møttes kjente pistolskyttere som Lee Jurras and Harry Sanford (fra Auto Mag), Jeff Cooper, Dean Grennell, George Nonte, J. D. Jones, Hal Swigget, Ray Chapman og Elgin Gates. Ut ifra stevnet disse hadde oppstod senere det amerikanske forbundet International Handgun Metallic Silhouette Association (IHMSA) som ble grunnlagt i 1976.
Det første metallsilhuettstevnet i Norge ble arrangert i 1978 av Morten Nilsen.[Våpenjournalens ladebok, 1990 - Kapittel 12 - Metallsilhuett, side 309] Metallsilhuettskyting ble så lansert i Norge i 1979 av Norges Forbund for Praktisk Skyting (NFPS). NFPS arrangerte blant annet norgesmesterskap i metallsilhuettpistol i 1979, 1980 og 1981.Skyting & våpen (1983) by Erik Braathen, A/S Våpenlitteratur, Chr. Schibsted forlag, Oslo. p. 146-155, ch. 11 Metallsilhuettskyting
I 1981 ble Norges Metallsilhuettforbund (NMF) stiftet, og Norge var det første landet som arrangerte europamesterskap på Løvenskioldbanen i 1986, noe som ble gjentatt i 1988. Frem til 1992 fulgte Norges Metallsilhuettforbund IHMSA sitt regelverk.[Skyting & våpen : jakt, våpenbruk, baneskyting (Oslo, 1983), , side 147]
I 1992 ble det internasjonale forbundet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU) etablert som en respons på at konkurransereglene hadde begynt å bli forskjellige rundt om i verden. Den europeiske underorganisasjonen heter Association Européenne de Tir sur Silhouettes Métalliques (AETSM).
Sporten organiseres i dag internasjonalt av IMSSU hvor Norges Metallsilhuettforbund er medlem. I 1993 ble NMF godkjent som skytterorganisasjon.
Ferdighetsklasser Skytterne deles inn i etter ferdighets i klasser, hvor «INT» (internasjonal) er rangert høyest, deretter «MAS» (master, kun for rifle), «A» og «B».
Stevner Et stevne består av 40, 60 eller 80 skudd. I et 40 skuddsstevne skytes det på 5 målgrupper i serier med fem skudd på 2 minutter for rifle og 2,5 minutter for pistol på fire kjente avstander. Det konkurreres i egne klasser for rifle og pistol, som igjen er inndelt i kategorier for luftvåpen, fin- og grovkaliber. Hver målgruppe må skytes fra venstre mot høyre, og i tilfelle bom må man gå videre til neste mål. Poeng telles for alle falne mål, man får altså ikke poeng for treff dersom skiven ikke faller. Ettersom det skytes på forskjellige avstander er det nødvendig med justering av siktene, noe som er med på å øke vanskelighetsgraden siden skytteren må ta høyde for kulens ballistikk. Særlig metallsilhuett for rifle er kjent for å være en øvelse hvor det er vanskelig å oppnå maksimal poengsum.
Skiver
Grovkaliber benytter skiver i fullskala størrelse, og er som regel laget av herdet stål med tykkelse mellom 9.5 mm til 12 mm ( tomme til tomme).
Finkaliber benytter fullskala skiver, samt skiver nedskalert til , , og (50 %, 37,5 %, 20 % og 10 %). Finkaliberskiver er som regel laget av herdet stål eller vanlig konstruksjonsstål med tykkelse mellom 5 mm til 6 mm ( tomme til tomme).
Luftvåpen benytter skiver nedskalerte til eller , og er som regel laget av vanlig konstruksjonsstål med tykkelse 3 mm ( tomme). Det finnes også skiver for luftvåpen i aluminium.
For å muliggjøre arrangering av stevner på skytebaner med begrenset avstand kan det benyttes reduserte figurer. Den reduserte figuren skal da dekke et vinkelmål som er proporsjonalt med endringen i avstand, altså samme antall milliradianer (mrad) eller bueminutt (MOA) som den originale figuren.
+Fullskala målstørrelserKyllingGrisKalkunBukkBredde330 mm560 mm480 mm810 mmHøyde280 mm360 mm580 mm690 mm
Skivene males eller sprayes mellom hver skyting, som oftest hvit, eventuelt svart eller en annen farge som gir god kontrast mot bakgrunnen.
Rifle Det er fem internasjonale rifleøvelser. Det er meget strenge krav til mål og vekt på utstyret.
Skytestillinger rifle Metallsilhuettskyting med rifle skytes som hovedregel stående på frihånd uten støtte, hvilket vil si at det ikke er tillatt med bruk av kunstige støtter eller at våpenet berører bakken, bruk av spesielle hansker, jakker, stropper og lignende, eller å støtte armene mot resten av kroppen. Et unntak fra frihåndsskyting er konkurranser for svartkruttrifler, hvor enkelte konkurranser tillater skytestokk.
Avstander rifle Grovkalibret rifle skytes fra 200-500 m, mens finkalibret rifle skytes fra 40-100 m.
+Avstander for rifle Våpen Høne Gris Kalkun Vær SkalaGrovkalibret rifle200 m300 m385 m500 mFullskalaFinkalibret rifle 40 m 60 m 77 m100 m
Sikter rifle Siktemidler på rifler i metallsilhuettskyting er som regel kikkertsikte. Det er viktig at siktet kan justeres slik at man kan kompensere for kulefall på lengre avstander, og det er da vanligst med et enkelt retikkel og utvendig justerbare ratt fremfor retikkel med streker. Parallaksejustering er også viktig. Det er ekstra viktig at siktet har lav vekt dersom man skal konkurrere i en klasse med vektbegrensning. Eksempler på vanlige forstørrelser er 6-18x, 6,5-20x eller 6-24x. Toppskyttere bruker gjerne kikkerter med fast forstørrelse på 24-ganger eller mer, men for nybegynnere kan så høy forstørrelse være en utfordring. Stort synsfelt er en stor fordel for å unngå å skyte på feil skive, samt at skytestillingen i metallsilhuett ofte kan bli ustødig.
Internasjonale rifleøvelser IMSSU Silhouette RifleNorsk navn grovrifle silhuett. Må være innenfor oppgitt mål og vektbegrensning, men kan ellers bygges slik man ønsker. Minimum 6 mm kulediameter. Maksimal vekt er 4,6 kg inkludert siktemidler. Både åpne sikter og optiske sikter er tillatt. Kikkertsikter kan monteres maksimalt 50 mm over glidekassen målt mellom toppen av glidekassen til undersiden av mellomrøret, og det er ikke tillatt å kante siktet i montasjen. Maksimal pipelengde er 75 cm. Grovrifle silhuett skytes stående. IMSSU Hunting RifleNorsk navn grovrifle produksjon. Våpenmodellen må være allment tilgjengelig . Maksimal vekt på våpen er 4,2 kg (inkludert kikkert og et tomt magasin). Minimum 6 mm kulediameter. Både åpne sikter og optiske sikter er tillatt. Kikkertsikter kan monteres maksimalt 38 mm over glidekassen målt mellom toppen av glidekassen til undersiden av mellomrøret, og her er det tillatt å kante siktet i montasjen. Avtrekket må ha en vekt på minst 900 gram og må ha en fungerende sikring. Munningsbrems er ikke tillatt. Maksimal pipelengde er 66 cm. Grovrifle produksjon skytes stående. IMSSU Silhouette Rifle Small BoreNorsk navn finrifle silhuett. Samme begrensninger som for grov silhuettrifle, som for eksempel maksimal vekt 4,6 kg, bortsett fra at det bare kan benyttes en av patronene .22 Short, .22 Long eller .22 Long Rifle. Eksempler på populære våpen er Anschütz-sylinderlåsrifler eller Anschütz 1827 Fortner. IMSSU Hunting Rifle Small Bore Norsk navn finrifle produksjon. Samme begrensninger som for grovrifle produksjon, bortsett fra at maksimal våpenvekt er 3.855 kg og at det kun kan benyttes patronene .22 Short, .22 Long eller .22 Long Rifle.
Nasjonale rifleøvelser NMF grovrifle Kaliber med minimum 6 mm kulediameter. Fri våpenvekt. Grovrifle skytes stående, og skytes som to separate øvelser for «åpne sikter» og «optikk». NMF grovrifle fri Samme begrensninger som for nasjonal grovrifle, bortsett fra at maksimal kulediameter er 10 mm. I tillegg er lyddemper tillatt. Fri skytestilling, i motsetning til vanlig nasjonal grovrifle som skytes stående. NMF finrifle fri Optiske sikter er tillatt og det er fri vekt på våpenet, men kompensator er ikke tillatt. Fri skytestilling. Tillatte patroner er .22 Short, .22 Long eller .22 Long Rifle.
Vanlige riflepatroner