Arne Smeland (1880–1912) var en norsk dikter og folkeminne- og stevsamler fra gården Smeland i Åmli kommune i Aust-Agder.Terland, Ingrid (1988): 159. Bortsett fra folkeskolen hadde han ingen utdanning. I 1905 overtok han farsgården og samme året giftet han seg med Gunnhild Valebjørg fra Fyresdal. Fire år senere ble han rammet av en nervesykdom som først rammet føttene, så hendene, før den til slutt tok livet hans. Når hendene ble rammet og han ikke lengre kunne skrive selv, hjalp gode venner ham.Thorsen, Thor (1990): s. 5.
Som barn laget han seg en fele, han strenget opp en tresleiv med strenger av hestetagl – han ville bli spelemann som faren og bestefaren.
Da han ble voksen måtte han velge gården eller fela. Han valgte gården, og skrev i pauser i skogs- og gårdsarbeid, men savnet etter musikken forble.Ingebretsen, Herman Smitt (1947): s. 208. Dette viser han blant annet i diktet «Du draumen min», der vers fire og seks lyder slikSong or skogen (1912): s. 16 og 17.: Daa so eg stod ved vegaskile, eg lydde moldtrælrøysters ord. Paa deg, min draum, ei stund eg tvila og sveik deg — for ein mole jord!
Og løni kom: i barmen inne brenn tregen som ein ævleg eld. Det gjeng meg aldri ut av minne, men fylgjer med til livsens kveld.
I forordet til andre utgave av Song or skogen, fortelles det at Smeland nok kunne ha tenkt seg å være med på innsamling av den gamle norske musikken som etter hans mening var i fare for å dø ut. Dette ville krevd utdanning, kanskje også utenlands, og praktiske problemer stod i veien.
Lite ble utgitt mens han levde. Folkeminnesamleren Smeland vises i stevet Skudalsbruri som var basert på et gammalt sagn. Stevet ble trykket i Syn og segn nummer 10 i 1904, og ble senere tonesatt og mye bruktLangstrøm, Rolf (1985): s. 31.. Svein Hovet mener at Smelands diktning er nær beslektet med folkediktningen, og han ble forundret da han første gang leste Song or skogen og kjente igjen noen av diktene som sanger fra håndskrevne, lokale sangbøker.Hovet, Svein (1971): s. 128.
Folkeminnegranskeren Rikard Berge forberedte en utgivelse av diktene hans, men Smeland døde før Song or skogen kom ut. Samlingen var en av de tre første utgavene på Erik Gunleiksons forlag i Risør.Grepstad, Ottar (2011).
Bibliografi 1912: Song or skogen, 1. utg., Risør : Erik Gunleiksons Forlag, 45 s. (på bokhylla.no) 1990: Song or skogen, 2. utg., Åmli : Åmli Historielag og Åmli Mållag, 58 s. ill., ISBN 8290970005 (på bokhylla.no)
Referanser
Litteratur Bakkan, Engvald (1923): «Arne Smeland» (s. 33-38) i Ung-Norig: litterært tidsskrift for ungdomen nr. 2. Berge, Rikard (1912): «Arne Smeland» (s. I-III) i Song or skogen, 1. utg., Risør : Erik Gunleiksons Forlag, 45 s. (på bokhylla.no) Berge, Rikard (1913): «Arne Smeland» (s. 1-2) i Dølen nr. 1. Grepstad, Ottar (2011): «Eit språk blir til: 1912» på nettstedet Allkunne.no. Sist oppdatert 25. november 2011, besøkt 2. januar 2015. Hovet, Svein (1972): «Arne Smeland» (s. 127-131) i Dei gav oss ein arv : portrett av sermerkte menneske som sett merke etter seg i kulturlivet, Førde : Øens forlag, 161 s. Ingebretsen, Herman Smitt (1947): «Spelemannen som valgte jorden» (s. 208-209) i Sørlandet synger sanger : en antologi og noen pennestrøk om diktere på Sørlandet, Stavanger : Stabenfeldt, 271 s. (på bokhylla.no) Langstrøm, Rolf (1985): «To glemte sørlandsforfattere» i Sørlandsk magasin 1985. Terland, Ingrid (1988):ADH-serien. 1 : Agder-forfattere gjennom tidene en bibliografi Skjønnlitterære forfattere født før 1900, Kristiansand : Agder distriktshøgskole, 220 s. ISBN 8271172093 (på bokhylla.no) Thorsen, Thor (1990): «Arne Smeland» i nyutgaven av Song or skogen, 2. utg., Åmli : Åmli Historielag og Åmli Mållag, 58 s. ill., ISBN 8290970005 (på bokhylla.no) __NOTOC__
Kategori:Norske folkeminnesamlere Kategori:Norske lyrikere Kategori:Personer fra Åmli kommune