Ystrad Mynach er en by i dalen Rhymney Valley i grevskapsdistriktet Caerphilly i Wales, omkring 8 km nord for Caerphilly. I henhold til folketellingen har byen en estimert befolkning på 12097 innbyggere i 2024. «Ystrad Mynach in Caerphilly (Wales / Cymru), Built-up Area», City Population
Byen har omkring 10 000 fastboende, men i tillegg kommer over 12 000 studenter knyttet til Ystrad Mynach College, en høyskole som ble opprettet i 1959 for å utdanne lokale gruvearbeidere. Det er nå ikke noen gruvedrift i dalen etter at den siste gruven, Penallta Colliery, stengte. Før den industrielle revolusjonen og kullgruvedriftens framvekst i South Wales Coalfield var dalen landlig og med jordbruk som hovedaktivitet. Den ligger i samfunnet Gelligaer.
Byen har en jernbanestasjon fra 1890 og flere gamle puber. Før byggingen av jordverk langs elven Rhymney på 1960-tallet var byen utsatt for periodisk flom.
Blant kjente borgere finner man kunstnerne Gwynfor Roberts og Ken Burrows.
Etymologi På walisisk er «ystrad» en bred dal med flat bunn, og «mynach» betyr «munk». «Geiriadur Prifysgol Cymru» Mills, A.D. (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780198527589; s. 62. Formen «manach» finnes noen ganger i historiske opptegnelser, noe lingvisten Hywel Wyn Owen oppgir er en dialektform av «mynach». Siden det mangler bevis for at munker bosatte seg i området, kan ordet ha vært navnet på en sideelv til Rhymney-elven.Owen, Hywel Wyn (2015): The Place-Names of Wales. University of Wales Press. ISBN 9781783161645; s. 115.
Det har blitt foreslått at manach, i stedet for å referere til en klosterinstitusjon, betyr man, «sted» + -ach, et suffiks assosiert med navnene på myrlendte flomsletter, som også finnes i nærliggende Llanbradach og Llancaiach.Gelligaer Urban District Council (1959): The Gelligaer Story. Gelligaer Urban District Council.
Referanser
Eksterne lenker
Welsh Coal Mines - den lokale gruvehistorien Et bilde av Ystrad Mynach i 1938
Kategori:Byer i Caerphilly