thumb|Unge munker som trykker tekster i Seraklosteret. Kangyur eller Kanjur (tibetansk: བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur, THL: kagyur, forenklet kinesisk: 甘珠尔, tradisjonell kinesisk: 甘珠爾, pinyin: gānzhūěr) er den ene av to store tekstsamlinger i den tibetanske buddhistiske kanon. Kangyur betyr «oversatte ord», og består av en løst definert liste av hellige tekster som anerkjennes av ulike skoler innenfor tibetansk buddhisme. Tengyur, som er den andre tekstsamlingen, betyr «oversatte avhandlinger», og består av kommentarer og avhandlinger av indiske forfattere, samt abhidharmatekster fra mahāyānaskoler og andre kilder.
De fleste tekstene i Kangyur er oversatt fra originaler på sanskrit; i noen tilfeller har de blitt oversatt fra kinesisk eller andre språk.
Det er usikkert når tekstsamlingen ble påbegynt. Fra 600-tallet e.Kr. ble buddhistiske tekster oversatt til tibetansk og samlet i ulike samlinger med forskjellig innhold – avhengig av sekterisk ståsted. Samlingene gjennomgikk forandringer over tid, der noen tekster ble tilføyd, mens andre ble utelatt. Den tidligste katalogen over tekster er fra 818 e.Kr. Den endelige samlingen av tekster fant sted under ledelse av abbeden Buton Rinchen Drub (1290–1364) på Shaluklosteret, som fikk katalogisert 4 569 tekster.
På tross av ulike katalogiseringer og standardiseringer, finnes det likevel ikke noen ensartet Kangyur. Det finnes minst 12 forskjellige tibetanske utgaver. I tillegg finnes det flere forskjellige utgaver på mongolsk. Mongolia hører inn under sfæren til tibetansk buddhisme, og både Kangyur og Tenguyr ble oversatt til mongolsk på 1600-tallet.
Uansett utgave, er Kangyur delt inn i fem seksjoner:
Vinaya Prajnaparamita Avatamsaka Ratnakuta Andre sutraer Tantra
Versjoner av Kangyur
Tshalpa Kaguy linjen Tshalpa Kagyu er en tidligere linje innenfor tradisjonen Kagyu. Den ble grunnlagt av Zhang Yudrakpa Tsöndru Drakpa (1123–1193) som også grunnla klosteret Tsel Gungtang. Linjen døde ut på 1400-tallet, da den ble absorbert av Gelug eller «gulhattene».
Elleve forskjellige trykte utgaver og to håndskrevne utgaver knyttes til denne tradisjonen:
Yǒnglè Kangyur (1410) Yǒnglè Kangyur (永乐版, yǒnglè bǎn) er den eldste kjente xylografiske eller trykte utgaven. Det ble tidligere antatt at den ble trykket med kobberplater. Dette er ikke tilfelle; trykkplatene var av tre, og teksten ble trykket med rødt blekk. thumb|Den første trykte utgaven ble utgitt i regjeringstiden til Yǒnglèkeiseren (永樂, 1402–1424) under Mingdynastiet. Yǒnglè Kangyur kalles også «sinober-utgaven». Ordet «sinober» (མཚལ, mtshal) er navnet på den røde fargen til blekket; det er også et homonym med det første ordet i benevnelsen tshal pa (ཚལ་པ), «fragmenter».
Analyser av en Yǒnglè-folio fra University of Michigan, viser et veldig tynt dratt papir (8–9 stk. pr cm) laget av hvitmorbærtre, limt sammen i seks eller flere lag. Limet er laget med en dyppeteknikk hvor det er brukt en bevegelig form for sil. Strekpunkt-linjene er knapt synlige etter limingen av myke og absorberende papirlag.
Den ble utgitt i den daværende hovedstaden Nánjīng (南京), under Mingdynastiet i regjeringstiden til Yǒnglèkeiseren (永樂, 1360–1424). Utgaven er datert 9. mars 1410 – i det 8. året av Yǒnglè, eller metalltigerens år i den 7. syklus av den tibetanske kalenderen.
Utgaven består i dag av 105 bind samt et indeksbind (དཀར་ཆག, dkar chag). To bind mangler og det originale antallet bind var 108. Utgaven er videre organisert i syv seksjoner (སྡེ, sde):
BindFolierSeksjon (སྡེ, sde)Antall tekster Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde) 1 (oṁ, ཨོཾ) 1)2 (ka, ཀ)329Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)23 (kha, ཁ)358Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)64 (ga, ག)357Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)95 (nga, ང)330Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)436 (ca, ཅ)320Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)177 (cha, ཆ)320Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)108 (ja, ཇ)255Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)159 (nya, ཉ)311Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)310 (ta, ཏ)323Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)9 (8+1)11 (tha, ཐ)204Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)712 (da, ད)286Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)913 (na, ན)299Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)26 (24+2)14 (pa, པ)283Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)1315 (pha, ཕ)321Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)10916 (ba, བ)310Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)8017 (ma, མ)304Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)518 (tsa, ཙ)332Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)3319 (tsha, ཚ)323Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)4920 (dza, ཛ)342Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)521 (wa, ཝ)313Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)522 (zha, ཞ)291Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)1723 (za, ཟ)285Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)124 ('a, འ)279Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)10125 (ya, ཡ)283Tantra (རྒྱུད་སྡེ · rgyud sde)159Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན་སྡེ · sher phyin sde)26 (ka, ཀ)319Første større sher phyin127 (kha, ཁ)33028 (ga, ག)33929 (nga, ང)32630 (ca, ཅ)33931 (cha, ཆ)33032 (ja, ཇ)32633 (nya, ཉ)36734 (ta, ཏ)35335 (tha, ཐ)37536 (da, ད)32337 (na, ན)31038 (pa, པ)35639 (pha, ཕ)32040 (ka, ཀ)300Andre sher phyin141 (kha, ཁ)31142 (ga, ག)31243 (nga, ང)28244 (kaḥ, ཁ)281Andre større sher phyin145 (khaḥ, ག)28246 (gaḥ, ག)317147 (ngaḥ, ང)31748 (ka, ཀ)312Tredje sher phyin149 (kā, ཀཱ)302Sher phyin sna tshogs25Mahāvaipulya (phal chen sde)50 (ka, ཀ)264Phal po che (Avataṃsakasūtraen)151 (kha, ཁ)27252 (ga, ག)27753 (nga, ང)23954 (ca, ཅ)29255 (cha, ཆ)253Ratnakūța (dkon brtseg sde)56 (ka, ཀ)308Ratnakūța (dkon brtseg sde)557 (kha, ཁ)321Ratnakūța (dkon brtseg sde)758 (ga, ག)339Ratnakūța (dkon brtseg sde)359 (nga, ང)333Ratnakūța (dkon brtseg sde)460 (ca, ཅ)357Ratnakūța (dkon brtseg sde)1661 (cha, ཆ)288Ratnakūța (dkon brtseg sde)12[Generelle mahāyāna]sūtraer (mdo sde)62 (ka, ཀ)376Sūtraer (mdo sde)163 (kha, ཁ)313Sūtraer (mdo sde)464 (ga, ག)334Sūtraer (mdo sde)265 (nga, ང)314Sūtraer (mdo sde)566 (ca, ཅ)321Sūtraer (mdo sde)467 (cha, ཆ)337Sūtraer (mdo sde)368 (ja, ཇ)325Sūtraer (mdo sde)669 (nya, ཉ)363Sūtraer (mdo sde)170 (ta, ཏ)35371 (tha, ཐ)308Sūtraer (mdo sde)772 (da, ད)344Sūtraer (mdo sde)573 (na, ན)321Sūtraer (mdo sde)974 (pa, པ)307a5Sūtraer (mdo sde)975 (pha, ཕ)329Sūtraer (mdo sde)676 (ba, བ)331Sūtraer (mdo sde)1477 (ma, མ)311Sūtraer (mdo sde)978 (tsa, ཙ)309Sūtraer (mdo sde)1979 (tsha, ཚ)323Sūtraer (mdo sde)1980 (dza, ཛ)310Sūtraer (mdo sde)1981 (wa, ཝ)331Sūtraer (mdo sde)782 (zha, ཞ)327Sūtraer (mdo sde)583 (za, ཟ)327Sūtraer (mdo sde)1984 ('a, འ)352Sūtraer (mdo sde)585 (ya, ཡ)332Sūtraer (mdo sde)2186 (ra, ར)33487 (la, ལ)32488 (sha, ཤ)335Sūtraer (mdo sde)1389 (sa, ས)322Sūtraer (mdo sde)4090 (ha, ཧ)330Sūtraer (mdo sde)191 (a, ཨ)316Sūtraer (mdo sde)492 (aṁ, ཨྃ)310Sūtraer (mdo sde)493 (aḥ, ཨཿ)294Sūtraer (mdo sde)14Vinaya ('dul ba sde)94 (ka, ཀ)290Vinayavastu (འདུལ་བ་གཞི་ ‘dul ba gzhi)195 (kha, ཁ)29496 (ga, ག)27697 (nga, ང)27798 (ca, ཅ)269Prātimokṣasūtra (སོ་སོར་ཐར་པའི་མདོ། · so sor thar pa'i mdo/)299 (cha, ཆ)265Vinayavibhaṅga (འདུལ་བ་རྣམ་འབྱེད། · 'dul ba rnam 'byed/)100 (ja, ཇ)268101 (nya, ཉ)253Bhikṣunīprātimokṣasūtra(དགེ་སློང་མའི་སོ་སོར་ཐར་པའི་མདོ། · dge slong ma'i so sor thar pa'i mdo/)1102 (ta, ཏ)290Bhikṣunīvinayavibhaṅga(དགེ་སློང་མའི་འདུལ་བ་རྣམ་པར་འབྱེད་པ། · dge slong ma'i 'dul ba rnam par 'byed pa/)2103 (tha, ཐ)293Vinayakṣudrakavastu(འདུལ་བ་ཕྲན་ཚེགས་ཀྱི་གཞི། · 'dul ba phran tshegs kyi gzhi/)1104 (da, ད)316105 (na, ན)285Vinayottaragrantha (འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma/)2Vinayottaragrantha (འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma/)106 (pa, པ)317Vinaya ('dul ba sde)18Indeks (dkar chag sde)107 (ka, ཀ)Q.1056Indeks (dkar chag sde)1
1) Finnes i Wanli Kangyur. I Yǒnglèutgaven er bind 1 fraværende og tilsvarer bind 23 i Wanli Kangyur
På tittelsiden til hvert bind finnes portretter av de ti dhyanibuddhaer, de syv buddhaer, de 35 tathagathaer, de åtte tathagathaer og de åtte disipler, såvel som de fredfulle og vredesfylte guddommer i øvre og nedre Tantra.
Da blokktrykkingen var ferdig, skrev keiseren to lovprisninger, som var daterte 9. mars 1410: «Lovprisning til Kangyur utgitt av den store Mingkeiseren» og «lovprisning tildelt Kangyur av den store Mingkeiseren». Disse ble trykt på kinesisk og tibetansk på de første sidene av bindene. Ved begynnelsen av hver tekst var følgende ord:
thumb|Et av settene av Yongle Kangyur er oppbevart i Potalapalasset i Lhasa. Registerbindet inneholder en kinesisk og en tibetansk katalog over tekster. Den tibetanske katalogen bærer tittelen «katalog over sūtraene til Buddha Tahagata, Sugata», og sier: «Katalogen er laget på grunnlag av den tibetanske mesteren Bu-stons [1290–1364] klassifisering av de fem større og de fem mindre greiner av kunnskap, og inneholder sūtraer, mahāyāna, hinayana og Tantra, såvel som oversetternes navn.»
Sakyaklosteret vest for Shigatse og Seraklosteret i Lhasa ble tildelt hvert sitt sett, og i 1996 var de fortsatt bevart, nesten komplette. Settet i Sakyaklosteret ble tildelt lama Thegchen Chöje Künga Trashi (ཀུན་དགའ་བཀྲ་ཤིས་ཐེག་ཆེན་ཆོས་རྗེ, 1349–1429), overhodet av Lha khang-greinen av Sakya, av Mingkeiseren (omtalt under tempelnavnet Chéngzǔ 成祖) i 1411. Dette settet ble overført fra Sakyaklosteret til Potalapalasset i Lhasa under kulturrevolusjonen (1966–1976).
Potalasettet inneholder 106 av 108 bind. Serasettet inneholder 103 av 108 bind. De fraværende bindene i Serasettet ble skjenket av Mingkeiseren til Jamchen Chöjé Shakya Yeshe (བྱམས་ཆེན་ཆོས་རྗེ་ཤཱཀྱ་ཡེ་ཤེས་, 1354–1435), en disippel av Tsongkhapa (ཙོང་ཁ་པ།, 1357–1419). Dette skjedde i 1419, samme år som hans lærer døde, og samme år som han grunnla Seraklosteret.
Det har også eksistert et tredje sett i Labrangklosteret i Gansu.
Et fjerde sett som befant seg i et kloster på fjellet Wǔtáishān (五台山) i Shānxī i Kina i 1940, har sannsynligvis forsvunnet. En enkelt folio befinner seg også i Special Collections Library ved University of Michigan. Ved Harvard-Yenching Library, Harvard University, finnes det to ukomplette bind, som har vært en avsluttende del av denne utgaven.
Wanli Kangyur (1606) thumb|Den andre utgaven ble trykket i regjeringsperioden til Wanli-keiseren (萬曆, 1563–1620) under Mingdynastiet Denne utgaven ble redigert under Wanli-keiseren (萬曆, 1563–1620), og er datert 1606. Den er basert på Yongle Kangyur. Utgaven består av 105 hovedbind, 1 registerbind og 42 bind med supplementer. Teksten ble trykket med svart blekk.
Teksten har samme organisering som Yongle Kangyur.
Et sett som ble bragt til Tokyo i Japan, gikk tapt under det store jordskjelvet den 1. september 1923.
Deler av et annet sett ble bragt til Berlin av den russiskfødte tyske professoren Eugen Pander (1854–1894). Fra 1881 til 1889 bodde han i Peking. I 1889 ble han professor ved Pekinguniversitetet, og samme år ble han overlevert 59 bind fra Yongle-, Wanli- og Jiajing Kangyur i et av de keiserlige klostrene i Peking. Trolig var dette biblioteket til Yõnghétempelet (雍和宮, Yõnghéhōng) – «tempelet for evig fred», som ble stengt under kulturrevolusjonen.
Samlingen består av bind 1–57 og bind 59–60, og omfatter dermed seksjonene Tantra, Prajñāpāramitā, Avatamsaka og Ratnakūța. I tillegg inneholder samlingen tibetansk-mongolske ordbøker, verker av Tsongkhapa (1357–1419) – grunnleggeren av gelugpa eller «gulhattene», og verker av Lcang skya ho thog thu rol pa'i rdo rje (1717–1786).