Et demokratur (teleskopord av demokrati og diktatur) eller demokratisk diktatur er et begrep brukt om et samfunn som på utsiden ser ut som et demokrati, men som i praksis mangler reell ytringsfrihet, muligheter for dissidenter til å tale på like vilkår og et rettferdig rettsvesen (lover og regler utformes for å ramme grupper med spesifikke meninger). Folk med «gale» meninger risikerer å miste jobben, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold uten at staten griper inn. Videre kjennetegnes demokraturet av at staten ikke selv følger de lovene som fins. Demokratur kalles også cæsarisme.
I engelsktalende land brukes begrepene guided democracy eller managed democracy med sammenfallende betydning, om regimer hvor det avholdes valg, men hvor valgutfallene ikke har innvirkning på hvem som styrer.
Opphavet til ordet demokratur er uklart. Det tilskrives ofte den franske sosiologen Gerard Mermet, (engelsk) men har tidligere blitt brukt av andre personer, blant dem Vilhelm Moberg i en artikkel i svenske Dagens Nyheter i 1965. (svensk)
Liknende ord forekommer også på andre språk, for eksempel Demokratur (tysk), democradura (spansk), democratura (italiensk) og démocrature (fransk). Andre språk har igjen andre sammensetninger med samme betydning, blant dem democratorship på engelsk (med statsoverhode democrator). Uttrykket brukes gjerne av representanter fra fløypartier på både venstre og høyre fløy i Europa, som mener at bare partier med mer eller mindre like meninger får politisk innflytelse. Det engelske ordet har blitt brukt om både dagens amerikanske system og de tidligere sovjetrepublikkene.
Se også Hegemoni Flertallstyranni Hybridregime
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Styreformer