John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973) var en britisk forfatter, dikter, filolog og universitetsprofessor. Tolkien er mest kjent som forfatter av de tre romanene Hobbiten, Ringenes herre og Silmarillion.
Tolkien var Rawlinson- og Bosworth-professor i angelsaksisk språk på Pembroke College ved University of Oxford fra 1925 til 1945 og professor i engelsk språk og litteratur ved Merton College, også ved Oxford, fra 1945 til 1959Carpenter, Humphrey (1977): Tolkien: A Biography. New York: Ballantine Books. ISBN 0-04-928037-6. s. 111, 200, 266.. Tolkien var nær venn av C.S. Lewis. De var begge medlemmer av den uformelle diskusjonsgruppen kjent som The Inklings. Tolkien ble utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire av dronning Elizabeth den 28. mars 1972.
Etter Tolkiens død utga sønnen Christopher en rekke arbeider basert på farens omfattende notater og upubliserte manuskripter, blant annet Silmarillion. Disse historiene, diktene, fiktive sagnene, oppdiktede språkene og litterære essay utgjør sammen med Hobbiten og Ringenes herre en sammenhengende fortelling om en fantasiverden kalt Arda, og om Midgard,Tolkien brukte navnet «Middle-earth» som er utviklet fra en anglifisert form av norrøne Miðgarðr, landet som var bebodd av mennesker i norrøn mytologi. På norsk er «Middle-earth» oversatt med Midgard. som ligger i Arda. Mellom 1951 og 1955 brukte Tolkien termen legendarium, det vil si legendesamling, om store deler av disse skriftene.Carpenter, Humphrey & Tolkien, Christopher (red.) (1981): The Letters of J. R. R. Tolkien. London: George Allen & Unwin. ISBN 0-04-826005-3. Nummer: 131, 153, 154, 163.
Selv om mange andre forfattere har utgitt bøker om fantasiverdener før Tolkien,Forfatteren fremhever ikke bare Tolkiens innflytelse, men også innflytelsen til William Morris, George MacDonald, Robert E. Howard og E.R. Eddison. ledet den store suksessen til Hobbiten og Ringenes herre til en oppblomstring og populær fornyelse av genren. Dette har ført til at Tolkien populært kalles den moderne fantasilitteraturs far. The Oxford companion to English Literature kaller ham «the greatest influence within the fantasy genre». (6. utg, 2000, s 352. Red. Margaret Drabble.) Mer presist regnes han som opphavet til det som kalles «high fantasy». Avisen The Times rangerte i 2008 Tolkien som nummer seks på en liste over de 50 største britiske forfattere siden 1945. Forbes rangerte ham i 2009 som den femte største døde berømthet målt etter inntekt.
Biografi De fleste av Tolkiens forfedre var håndverkere. Slekten Tolkien var opprinnelig fra Sachsen i Tyskland, men hadde bodd i England siden 1700-tallet. Navnet Tolkien, opprinnelig skrevet Tollkiehn, er avledet fra det tyske ordet tollkühn, som betyr noe slikt som «dumdristig», eller en som ikke tar hensyn til farer. John Ronald ble født den 3. januar 1892 i Bloemfontein i Oranjefristaten (i dag en del av Sør-Afrika). Da han var tre år gammel flyttet han med sin mor og bror til England. Før faren kunne følge etter, døde han, og Tolkien vokste opp uten noen far. Mesteparten av barndommen ble tilbragt i og nær Birmingham i England, blant annet i (den gang) landsbyen Sarehole. Han studerte ved King Edward's School, St. Philip's Grammar School og vant et stipend til Exeter College ved University of Oxford, der han begynte sine studier i 1911, nitten år gammel.
Til protester fra resten av familien og svigerfamilien konverterte John Ronalds mor Mabel Tolkien til katolisismen. I 1904, da John Ronald var tolv år gammel, døde hun av diabetes. Tolkien mente morens sykdom og død dels var forårsaket av de problemene hun fikk med familien og omgivelsene som følge av at hun konverterte, og han oppfattet henne nærmest som en martyr for katolisismen, noe som kom til å få stor innvirkning på hans egen religiøse tro. Troen var en viktig faktor i hans liv, og ble en av bærebjelkene i hans forhold til C.S. Lewis (forfatter av blant annet bokserien Narnia). Samtaler med Tolkien var en av de utløsende faktorer som gjorde at Lewis etter en periode med religiøs spekulasjon erklærte seg som kristen.
Som foreldreløs ble Tolkien oppfostret av fader Francis Morgan ved Birmingham Oratory. Han bodde en periode på et slags pensjonat i Birmingham, der han møtte og ble forelsket i Edith Bratt (som senere ble modell for figuren Lúthien, en alveprinsesse i Silmarillion). Forholdet mellom John Ronald og Edith ble forsøkt hindret av at Tolkiens verge, fader Francis, som forbød dem å møtes, men etter at Tolkien ble myndig, gjenopptok han kontakten, og de to giftet seg i 1916.
thumb|Tolkien befant seg i skyttergravene mye av tiden han tjenestegjorde under første verdenskrig.
Under første verdenskrig sluttet Tolkien seg til det britiske forsvaret etter å ha avsluttet sin universitetsutdannelse med eksamen med beste karakter i engelsk språk og litteratur. Han var i Lancashire Fusiliers, den mest dekorerte britiske enheten under krigen. Under krigen opplevde han grusomhetene og døden i skyttergravene blant annet i slaget ved Somme, og mistet de fleste av sine venner fra skoledagene i Birmingham. Historikere har spekulert i om den hendelsen har inspirert stedet Daudemyrene i Ringenes Herre. Selv havnet Tolkien til slutt på militærsykehus, ettersom han led av skyttergravsfeber, noe som kanskje reddet livet hans, idet det fikk ham vekk fra frontlinjen.
Mens han lå på sykehus og prøvde å komme seg etter sykdommen, begynte han å skrive en syklus av mytologisk inspirerte fortellinger under samletittelen The Book of Lost Tales. Fortellingene var dels pastisjer på myter han kjente og likte (for eksempel er fortellingen om Túrin Turambar en bearbeidelse av fortellingen om Kullervo i Kalevala). En fellesnevner eller ramme for syklusen skulle være en tilknytning til England. Mange mener at det å skrive fantastisk litteratur var en måte å flykte fra den harde virkeligheten i det tyvende århundre, med fabrikker, maskinpistoler og bomber.
Etter krigen fikk Tolkien en stilling ved The Oxford English Dictionary, en av de høyest aktede ordbøkene i verden. I 1920 fikk han en lektorstilling i engelsk språk ved Universitetet i Leeds, men han flyttet tilbake til Oxford i 1925, da han fikk et professorat i gammelengelsk (angelsaksisk). I 1945 byttet han til et professorat i engelsk språk ved Merton College i Oxford, en stilling han beholdt til han pensjonerte seg i 1959.
Den 28. mars 1972 ble han gjort til kommandør (CBE) av Order of the British Empire.
Gravert på gravstenen på Wolvercote kirkegård i Oxford, der både han og hustruen er gravlagt, står det Beren og Lúthien. En hyllest til en av de største kjærlighetsfortellingene fra Midgard.
Forfatterskapet
Tolkien var hele sitt liv en skrivende mann. Den «private» mytologien som begynte med noen løsrevne dikt og skjøt fart med The Book of Lost Tales, arbeidet han på fra før 1917 til han døde mer enn 55 år senere, den 2. september 1973 i Bournemouth i England, i en alder av 81 år. Ingenting av dette ble imidlertid utgitt før en helt annen side av hans fortellernatur forårsaket det.
Tolkien elsket å dikte opp fantastiske fortellinger for sine egne barn. Hver jul skrev han brev fra julenissen som han sendte til barna. Brevene var skrevet i en skjelvende håndskrift og fortalte om de forskjellige gjøremålene julenissen og hans venner, blant annet den klumsete polarisbjørnen, hadde rundt jul. Etter hvert bygget brevene seg opp til en rekke små fortellinger og de ble senere gitt ut i en bok kalt Brev fra julenissen.
En annen fortelling som Tolkien diktet for sine barn, var den om hobbiten «Bilbo Lommelun» (engelsk: «Bilbo Baggins») som ble med en flokk dverger på en farefull ferd, for å vinne tilbake sitt tidligere fjell og sine tidligere skatter fra dragen Smaug. Denne fortellingen ble renskrevet og sirkulerte i Tolkiens vennekrets, og kom slik til forlaget Allen & Unwins kjennskap. Hobbiten ble utgitt i 1937. Boken fikk god mottagelse, og førsteopplaget ble utsolgt på få måneder. Så populær ble den at forleggeren spurte Tolkien om han kunne skrive en oppfølger. Det var det som til slutt skulle bli hans mest kjente verk, den tredelte romanen Ringenes herre (gitt ut mellom 1954–1955). Skrivearbeidet på denne tok nesten ti år, delvis på grunn at han ikke var skjønnlitterær forfatter og akademiske skrifter var hans hovedgeskjeft, og dels fordi Tolkien var en evig perfeksjonist.
Ringenes herre ble uhyre populær blant studenter på 1960-tallet, og den har holdt seg populær helt siden den tid. Tolkiens intensjon med boken var å skrive en ny barnefortelling i samme stil som Hobbiten, men den utviklet seg raskt til å være noe mye mørkere og mer seriøst. Det reflekteres i skrivestilen i begynnelsen av historien, til tross for gjentatte omskrivinger av Tolkien. Selv om den bygget direkte på historien i Hobbiten, bygget den også i større grad på bakgrunnshistorien og universet han hadde skapt i Silmarillion, og boken Hobbiten ble redigert av Tolkien etter utgivelsen av Ringenes herre for å fjerne noen av de mange logiske bristene mellom de første utgavene av Hobbiten og Ringenes herre. Tolkien skrev selv at han helst hadde skrevet den på nytt. Blant annet ble historien om hvordan Bilbo fikk tak i ringen fra Gollum skrevet om.
Mytologien som Tolkien skapte, var hans tolkning av hvordan en «engelsk mytologi» hadde vært dersom de gamle kulturene i Storbritannia i førkristen tid ikke hadde blitt undertrykket, og han vever sammen navn, historier og andre elementer fra hele Europas førkristne historier, fra det norrøne til det greske og egyptiske, som bevart i blant annet Beowulf (som Hobbiten er basert på). Det ble mislikt hos enkelte kritikere ettersom de mente at det reflekterer en mangel på kreativitet fra Tolkiens side. Gitt at Tolkien ønsket å skrive en troverdig mytologi for England, er det lite overraskende at historiene inneholder mye gjendiktning fra gamle kilder, inkludert Beowulf, Edda, og historiene om Atlantis. Tolkiens mesterstykke er nettopp at han klarte å veve sammen myter og historier fra så mange kulturer til en «fellesmytologi» som er hverken norrønt, keltisk, eller gresk, men en blanding av alle. Enkelte litteraturkritikere mener at bøkene er for fjerne fra den moderne virkeligheten til å kvalifisere som kvalitetslitteratur, og mangler dybde i karakterskildringene. Det interessante med dette er at bøker som Tolkien skrev for å underholde seg selv, skaper så mye debatt blant fagfolk og eksperter og at det er stor uenighet om bøkenes kvaliteter mellom de som elsker bøkene og de som ikke kan fordra dem.
Ringenes herre regnes både i salgstall og i undersøkelser blant lesere som en av de mest populære skjønnlitterære fortellinger på 1900-tallet. Tolkiens påvirkning på den moderne fantastiske litteraturen har vært massiv. Inspirasjonen til J. K. Rowlings syv Harry Potter-bøker var blant annet Tolkiens bøker.
Bibliografi Eventuelle norske titler og utgivelsesår står i parentes.
I Tolkiens levetid 1937 The Hobbit (Hobbiten, 1972) 1949 Farmer Giles of Ham (Eigil Bonde fra Heim, 1980; middelalderfabel, ikke relatert til Midgard) 1954 The Fellowship of the Ring (Ringens brorskap, bind 1 av Ringenes herre, 1980) 1954 The Two Towers (To tårn, bind 2 av Ringenes herre, 1981) 1955 The Return of the King (Atter en konge, bind 3 av Ringenes herre, 1981) 1962 The Adventures of Tom Bombadil (dikt) 1964 Tree and Leaf (Trær og blader – Tolkiens egne essay om Fantastisk litteratur, 1995)
Etter Tolkiens død thumb|Tolkiens grav i Oxford Tolkien fortsatte å jobbe på Midgards historie helt til han døde. Hans sønn Christopher Tolkien, med assistanse av den yngre forfatteren Guy Gavriel Kay, organisert noe av dette materialet, og resultatet ble utgitt som Silmarillion i 1977. Christopher Tolkien utga også en del av bakgrunnsmaterialet for Midgard: 1977 The Silmarillion (Silmarillion, 1994) 1980 Unfinished Tales (Ufullendte fortellinger, 1997) 1981 The Letters of J.R.R. Tolkien 1983 The Monsters and the Critics (en essaysamling)