thumb|Hanns Johst (på podiet med framsiden vendt mot kameraet) (1935) Hanns Johst (født 8. juli 1890 i Seerhausen ved Riesa i Sachsen, død 23. november 1978 i Ruhpolding) var en tysk lærer, dramatiker og ekspresjonistisk og senere nasjonalsosialistisk dikter.

Han meldte seg inn i NSDAP i 1932 og fikk etterhvert graden Gruppenführer i SS.

Liv og virke Bakgrunn Johst vokste opp som sønn av en folkekolelærer i Oschatz og Leipzig auf, og i sistnevnte begynte han i 1902 på det nylig etablerte Königin-Carola-Gymnasium, og tok abitur der i 1911.Johann Hauptmann: Alphabetisches Verzeichnis ehemaliger Carolaner. In: Fünfundzwanzig Jahrfeier des Königin Carola Gymnasiums in Leipzig 1927, Leipzig 1927, s. 26 I tenårene tenkte han på å bli misjonær, Som 17-årig var han en kort tid pleier på Bodelschwingh’schen Anstalt i Bethel.

Johst studerte så medisin og filosofi, og senere kunsthistorie. Han meldte seg frivillig til militærtjeneste i 1914 og kjempet i første verdenskrig. Etter krigen slo han seg i 1918 ned ved Starnberger See i Bayern.

Kunstnerisk karriere Hans tidligste verker var inspirert av ekspresjonismen (som f.eks. Der Anfang (1917) og Der König (1920)). Senere hengav han seg til naturalistisk psykologi (Wechsler und Händler (1923), Thomas Paine (1927). Innslagene av völkisch og antijødisk tematikk oppstod gradvis, og var fast etablert i 1922.

I 1935 ble Johst president for Reichsschrifttumskammer (underlagt Reichskulturkammer) og Deutsche Akademie für Dichtung. I Standpunkt und Fortschritt (1933) hadde han tilkjennegitt sin tilslutning til Adolf Hitlers ideologi.

Med skuespillet Schlageter, dedisert til Adolf Hitler, fikk Johst sin største teatertriumf. Dramaet, som han hadde arbeidet med fra 1929 til 1932, ble uroppført 20. april 1933 - Hitlers fødselsdag. Schlageter ble oppført på teatre i over tusen tyske byer. For Johst innbragte dette knapt 50.000 Reichsmark tantiemer. Stykket beskjeftiger seg med frikorpskjemperen Albert Leo Schlageter, som under Ruhrokkupasjonen i 1923 ble dømt til døden av en fransk militærdomstol etter at han hadde foretatt angrep på militære kommunikasjonspunkter. Johst proklamerte ham som «Det tyske Rikes første soldat». Det her som Johst skrev den setning som vanligvis feilaktig legges i Hermann Görings munn (eller noen ganger tilskrives Heinrich Himmler):

«Wenn ich Kultur höre ... entsichere ich meinen Browning». («Når jeg hører ordet kultur ... avsikrer jeg min Browning!») - Schlageter (akt 1, scene 1)

Verker

Romaner, fortellinger, noveller

Der Anfang, 1917 Der Kreuzweg, 1921 Consuela, 1924 Consulea. Aus dem Tagebuch einer Spitzbergenfahrt, 1925 So gehen sie hin, 1930 Die Begegnung, 1930 Die Torheit einer Liebe, 1931 Ave Maria, 1932 Mutter ohne Tod. Die Begegnung, 1933 Maske und Gesicht, 1935 Gesegnete Vergänglichkeit, 1955

Drama

Stunde der Sterbenden, 1914 Strof, 1915 Der junge Mensch, 1916 Der Ausländer, 1916 Stroh, 1916 Der Einsame, 1917 Der König, 1920 Propheten, 1922 Wechsler und Händler, 1923 Die fröhliche Stadt, 1925 Der Herr Monsieur, 1926 Thomas Paine, 1927 Schlageter, 1932 Fritz Todt. Requiem, 1943

Lyrikk

Wegwärts, 1916 Rolandruf, 1918 Mutter, 1921 Lieder der Sehnsucht, 1924 Briefe und Gedichte von einer Reise durch Italien und durch die Wüste, 1926

Essays, taler m.m.

Dramatisches Schaffen, 1922 Wissen und Gewissen, 1924 Ich glaube! Bekenntnisse, 1928 Meine Erde heißt Deutschland, 1938 Ruf des Reiches, Echo des Volkes, 1940 Hanns Johst spricht zu dir (Sammelausgabe), 1942 Erzählungen, 1944

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Personer fra Landkreis Meissen Kategori:Tyske nazister Kategori:Tyske dramatikere Kategori:Tyske forfattere Kategori:SS-generaler Kategori:Tyskere fra første verdenskrig Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig