Johan Lauritz Sundt (født 14. april 1828 i Frederiksvern (samme som Stavern), død 25. januar 1889 i Kristiania (nå Oslo), var en norsk industrimann. Han var kjent for å ha startet Nitedals Tændstikfabrik i 1861 og Christiania smørfabrik (som i 1876 var Nordens første produsent av margarin).Else Boye, Johan Lauritz Sundt i Store norske leksikon. Han skrev også teaterstykker og dikt, og utga også en roman.
Liv og virke Bakgrunn Han var sønn av Peter Albrigt Sundt (1796–1847) og Inger Nielsen (1806–1883). Faren var kjøpmann i Farsund.
Karriere Etter oppveksten i Farsund og farens død i 1847 flyttet han til Larvik og fikk jobb hos Christian Christiansen jr. (1825–1894) som drev familiefirmaet Christiansen & Co..
Etter å fra 1850 til 1856 ha vært handelsreisende utenlands, startet han som klesgrossist i Kristiania. Raskt meldte han overgang til Nittedal der han ble ordfører i 1858. I 1862Nitedals Tændstikfabrik i Store norske leksikon. fikk han i gang fyrstikkproduksjon med utstyr han kjøpte fra en nedlagt fabrikkF. H. Frølich i Store norske leksikon. anlagt 1846 i Kristiania av Fritz Heinrich Frølich (1807–1877). I 1863 startet han til og med et meieri. Broren Oluf Christian Sundt (1834–1891) overtok samtidig geskjeften i Oslo.
På 1870-tallet hadde broren Eilert Sundt (1843–1912)Carl Eilert August Sundt hos Erik Berntsen. blitt kjent med den franske smørekspert Auguste Pellerin (1853–1929)Auguste Pellerin hos Store norske leksikon. hos Aug. Pellerin et fils. Med smørpatentet i lomma kunne de tre brødrene i 1876 starte Christiania smørfabrikk, det første i Norden. Fyrstikkfabrikken ble så i 1878 overtatt av Agnæs Tændstikfabrik, som var eid av nevnte Christian Christiansen i Larvik. Johan Lauritz satt i fyrstikkstyret til 1883. Fra 1884 til 1887 var han i styret for Hovedbanen, og i 1887 fikk han sin St. Olavs Orden og en plass i Tolltariffkommisjonen. Han døde i 1889, men hadde da rukket å sitte ett år i byens formannskap og blitt forespurt en ministerpost av Johan Sverdrup (1816–1892) som ble statsminister i 1884.
Johan Lauritz Sundt skrev også teaterstykket Nils Lykke som i 1861 ble oppført på Kristiania norske Theater, som gikk konkurs året etter. En del av hans dikt og fortellinger ble publisert i byens aviser på 1850-tallet.
Familie Johan Lauritz Sundt tilhørte den norske Sundt-slekten som opprinnelig kom fra Egersund. Han ble i 1852 gift med Mathiane Trepka (1825–1901). De fikk tre døtre:
Inga (1853–1881) ble i 1879 gift med Emil Ferdinand Rode; deres datter Harriet Emilie von Trepka Rode (1880–1967) giftet seg i 1903 med senere riksantikvar Harry Fett. Asta (1855–1935) ble gift med fyrstikkdirektør Maurits Hansen Ragna (1857–1909) ble gift i 1884 med Emil Ferdinand Rode, som var enkemann etter Ragnas søster Inga. Ragna ble mor til idrettslederen Leif Sundt Rode.
Ekteparet Johan Lauritz og Mathiane Sunct etterlot seg et stort legat; «J. L. Sundt og Hustrus Legat til trængende Enker og Døtre efter Handelsmænd, Ingeniører og Læger i Kristiania».
Utgivelser
Nils Lykke, 1860. Teatermanuskript om Nils Lykke i fem akter. Oppført på Kristiania norske Theater først den 13. september 1861.
Litteratur Sundt, Johan Laurids i Norsk Forfatter-Lexicon, 1814–1888
Referanser
Kategori:Norske forretningsfolk Kategori:Norske gründere Kategori:St. Olavs Orden Kategori:Lokalpolitikere i Oslo Kategori:Ordførere i Nittedal Kategori:Norske dramatikere Kategori:Norske lyrikere Kategori:Norske forfattere Kategori:Personer fra Larvik kommune Kategori:Personer fra Farsund kommune