Karl Schnurre (født 24. november 1898 i Marburg i Tyskland, død 29. september 1990 i Bonn) var en tysk nazist, dommer og diplomat under andre verdenskrig, med Norden som oppdragsområde.
Liv og virke Frem til 1939 Etter studer i rettsvitenskap var Schnurre først prøyssisk dommer og attaché ved den tysk-britiske tvistedomstol i London. Den 2. januar 1928 ble han ansatt i Auswärtige Amt, det tyske utenriksdepartement i Berlin. Den 16. august 1930 ble han postert ved den tyske ambassade i Budapest, og der ble han til 1936, da han hadde fått stillingen ambassaderåd av II klasse.
Den 1. august 1935 meldte han seg inn i NSDAP (nazistpartiet). Han ble en overbevist nazist og som sådan en relativ sjeldenhet i det tyske diplomati.
Den 20. april 1936 overtok han en ledende funksjon i den handelspolitiske avdeling i utenriksdepartementet. Han ble etterhvert forfremmet til høyere tjenestegrader.
Schnurre lød formelt under utenriksminister Joachim von Ribbentrop, men agerte i virkeligheten direkte under Adolf Hitler.
Hitler-Stalin-pakten Sommeren 1939 hadde Schnurre ledet de hemmelige forhandlinger med lederen for den sovjetiske handelsrepresentasjon i Berlin, Barbarin, om den tysk-sovjetiske handelsavtale som ble undertegnet den 19. august 1939 og var et avgjørende skritt henimot Hitler-Stalin-pakten. Den 23. og 24. august 1939 ledsaget Schnurre rikssutenriksminister von Ribbentrop til paktinngåelsen i Moskva. Deretter forble han frem til 1941 leder for de tyske handelstransaksjoner med Sovjetunionen.
Press mot Sverige 1941 Schnurre dukket opp i Sverige når det gjaldt særlig påtrengende eller følsomme anliggender. Slik ble det han som framførte de tyske kravene til Sverige i samband med Operation Barbarossa den 22. juni 1941. Schnurre var den envoyé som under den såkalte midsommarkrisen i 1941 til den svenske regjeringen i allmennhet og til utenriksminister Christian Günther i særdeleshet fremla for Sverige de tyske kravene om dels transittering av den 163.e infanteridivisjonen, kalt «Engelbrechtdivisjonen» etter sin kommandant, og dels at svensk tanktonnasje, svenske telekommunikasjoner og tyske troppetransporter innenskjærs skulle komme tyskerne til gode i stridene mot Sovjetunionen.
Ifølge Schnurre skulle et svensk «nei» til de tyske kravene være å betrakte som en direkte fiendtlig handling mot Tyskland. Regjeringen besluttet at transittering fikk, under for Sverige betryggende former, skje. Denne beslutning var et flagrant avvik fra nøytraliteten.
Senere handelsavtaler Den 23. september 1943 forhandlet Albert Speer og Schnurre med Vichy-minister Jean Bichelonne om produksjonsoppdrag som skulle utføres i det kollaborasjonsvillige Frankrike.Ludwig Nestler [utg.]: Die faschistische Okkupationspolitik in Frankreich. - Berlin: Dt. Verl. d. Wiss., 1990 ISBN 3-326-00297-1, Dok. 193, s. 283f. I 1944/1945 var han leder for den tyske delegasjon for forhandlingene med SveitsMartin Meier, Stefan Frech, Thomas Gees, Blaise Kropf: Schweizerische Aussenwirtschaftspolitik 1930–1948. Strukturen – Verhandlungen – Funktionen, 2002 ISBN 978-3-0340-0610-1 (Online) blant annet om transaksjoner med gull røvet av tyskerne.Die Schweiz und die Goldtransaktionen im Zweiten Weltkrieg. Zwischenbericht. 2002, passim
Han hadde mot slutten av krigen brakt sin kone og datter i sikkerhet fra bombekrigen til den sveitsiske grense i SäckingenDie Schweiz und die Goldtransaktionen im Zweiten Weltkrieg. Zwischenbericht. 2002, s. 195.
Nürnbergprosessen Ved krigsslutt stilte Schnurre seg til disposisjon for regjeringen Karl Dönitz i Flensburg-Mürwik. Der ble han arrestert i mai 1945 og internert.
Etter løslatelsen 1. mai 1947 ble Schnurre vitne under den nürnbergske Wilhelmstraßen-Prozess, der han uttalte seg til gunst både for statssekretær Ernst von Weizsäcker og til sin mangeårige sjef, ambassadør Karl Ritter; begge disse diplomater ble dømt.
Etter krigen virket Schnurre i industrien, som forretningsfører for tyske oljemøller.
Han forfattet i 1986 – fire år før sin død – en selvbiografi (ikke utgitt).
Verker Aus einem bewegten Leben. Heiteres und Ernstes., Godesberg 1986. Nachlass unveröffentlicht, zitiert bei Niels Joeres: Der Architekt von Rapallo. Der deutsche Diplomat Ago von Maltzan im Kaiserreich und in der frühen Weimarer Republik. Dissertation, Heidelberg 2006. S. 21 (PDF)
Referanser
Litteratur Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Band 4: S. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst, Bearbeiter: Bernd Isphording, Gerhard Keiper, Martin Kröger. Schöningh, Paderborn u. a. 2012, ISBN 978-3-506-71843-3 Unabhängige Expertenkommission Schweiz (PDF; 1,3 MB)
Kategori:Personer fra Marburg Kategori:Tyske nazister Kategori:Tyske diplomater Kategori:Tyske jurister Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945) Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene