thumb|Vektstangprinsippet viser at denne er i statisk likevekt, med alle krefter i balanse, hvis F1D1 = F2D2.
En vektstang eller hevarmhevarm - Det Norske Akademis ordbok er et legeme formet som en stang. Den kan dreie om en akse eller et fast punkt og blir påvirket av krefter i motsatte retninger. Størrelsen av de enkelte dreiekreftene kalles dreiemomenter.
Vektstangprinsippet Vektstangen blir utsatt for to like sterke, men motsatt rettede rotasjonskrefter (dreiemomenter) så lenge den er i ro. Dreiemomentet beregnes som produktet av kraften som virker i punktet og avstanden fra punktet til aksen, altså som kraft ganger avstand (= arm). Kreftene forholder seg altså omvendt proporsjonalt til armlengdene. Hvis dreiekreftene skulle bli forskjellige, vil stangen måtte bevege seg i den retningen som har det største dreiemomentet.
Vektstangprinsippet kan formuleres med ord som
„Kraft ganger kraftens arm er lik last ganger lastens arm"
eller med en formel som
hvor F er kraft og D er avstand fra vippepunktet, og indeksene refererer til de to stedene kreftene tilføres stangen. thumb|200px|Typisk bruk av vektstang, her i form av et spett. Bevegelsen av stenen blir kort, men kraftig.
Bruk Vektstangen utnyttes både i mekaniske maskiner og i enkle innretninger i hverdagen, for eksempel spett til å løfte og vippe tunge ting, håndtak på dører, i redskaper som nøkler, tenger, klyper, sakser, dumphusker og trillebårer. Brønnvipper er vektstanganordninger for å løfte tunge bøtter opp fra brønner og vann.
Vektstangklasser Det finnes tre vektstangklasser (første-, andre- og tredjeklasse) der plasseringen av vippepunktet og påvirknings- og resultatkraften varierer.
Vektstenger kan også kategoriseres som enarmet (andre- og tredjeklasse) og toarmet (førsteklasse): Enarmet vektstang: Påvirkningskraft og resultatkraft er plassert på samme side av vippepunktet Toarmet vektstang: Påvirkningskraft og resultatkraft er plassert på hver sin side av vippepunktet
Førsteklasse vektstang thumb|Førsteklasse vektstang
Vippepunkt er plassert mellom påvirkningskraft og resultatkraft.
Eksempler: Saks Tang Balansevekt og skålvekt Dumphuske Spett Kubein Åre
Andreklasse vektstang thumb|right|Andreklasse vektstang
Resultatkraft er plassert mellom påvirkningskraft og vippepunkt.
Eksempler: Trillebår Nøtteknekker Dør Kubein Spett Stiftemaskin Stupebrett Skrunøkkel
Tredjeklasse vektstang thumb|Tredjeklasse vektstang. Virker kun når vektstangen er festet til vippepunktet.
Påvirkningskraft er plassert mellom resultatkraft og vippepunkt.
Eksempler: Menneskearm Flottør Pinsett Blide Fiskestang Redskaper som hakke og ljå Padleåre
Se også Arkimedisk punkt Girutveksling Hevarm (skytevåpen)
Referanser
Kategori:Enkle maskiner Kategori:Klassisk mekanikk