Anna Juliana Matsdatter Thomasson (1880–1956) var en svensk sørsamisk reindriftssame, emissær og salmedikter.
Sammen med mannen Anders Thomasson drev hun med rein i Jijnjevaerie sameby (Hotagen) i Krokom, JämtlandBo Lundmark. «'Bealloe tjuaja – skällan ljuder' : Sigrid Rutfjäll och jojken». I: Åarjel-saemieh : årbok = Samer i sør : årbok. 2016. Side 35–46 og Raedtievaerie sameby (Frostvikens södra) i Strömsund, før de senere bosatte seg i Gäddede.JLM ASv626 – Samer; fotografi av Albin Svensson ca 1912-1915, Stiftelsen Jamtlis SamlingarJLM NTh16508 – Samer; fotografi av Nils Thomasson, Stiftelsen Jamtlis Samlingar Den samiske lærerinna Sigrid Rutfjäll (1898-1981) var som ung i tjeneste hos ekteparet Thomasson i årene 1913–16, som «renvaktare og lillpiga». Rutfjäll forteller i sin selvbiografi at hun der lærte om reingjeting, å lage reinost, lagre melk i boernh (jordkjellere), og å bruke kvann og fjellsyre i matlaging.Sigrid Rutfjäll. ABC bland fjällen : nomadlärarinnan Sigrid Rutfjäll berättar ; upptecknad och kommenterad av Bo Lundmark. Lindfors förlag, 1990. Side 21–30, 193–195. ISBN 91-7268-134-9
Ekteparet arbeidet senere som «fjällmissionärer» for Pinsebevegelsen i Sverige.JLM NTh7116 – Transport"; fotografi av Nils Thomasson, Stiftelsen Jamtlis Samlingar Anna Thomasson utga pamfletten Nöd och nåd i 1934, og den kom i nytt opplag i 1938.Nöd och nåd; Libris, kb.se
Ekteparet var en av kildene til Karl Tiréns innsamling av samisk folkemusikk i 1911.Linda Einmo. Åarjelsaemiej tjoeje – dolvetje jih daaletje ; Sørsamers stemme – fortid og nåtid. Masteroppgave, Høgskolen i Nesna, 2015 (pdf) For Tirén sang hun en vuggevise og en joik om reinen og Hotagsfjellene. Også komponisten Wilhelm Peterson-Berger besøkte ekteparet i 1913–15 mens han arbeidet med sin symfoni «Same Ätnam», hvor det er joikemotiv.
Sammen oversatte de den opprinnelig tyske salmen «Der Morgen im Gebirge» («Morgon mellom fjella») fra den svenske utgaven til sørsamisk «Aarehke biejjie». Den er tatt med i Norsk salmebok 2013 som en av de sørsamiske salmene der. Ekteparet Thommassens oversettelse til sørsamisk ble meget populær og brukt både i norske og svenske miljøer i mange år. Den opprinnelige tyske salmeteksten ble skrevet av Christoph von Schmid (1768–1854).Biografisk register i Norsk salmebok 2013Vidar Kristensen: Stevnemøte med salmeboka, Eide forlag 2019, side 628–629. Ekteparet skrev flere salmer og åndelige sanger, og samepresten Bo Lundmark forteller i fotnotene til Sigrid Rutfjälls selvbiografi at ekteparet ga ut «två små häften betitlade 'Lappmissionssånger'. En del av dessa sånger hör man fortfarande sjungas blant äldre samer i Jämtland och Härjedalen.». I sine egne memoarer skriver Lundmark at Thomassons sanger var populære når han holdt andakter på det samiske aldershjemmet Fjällgård i Undersåker, og nevner særskilt «Biejjie guaka» (Solen skinner).Bo Lundmark. Såvitt jag minns. Skellefteå : Ord & visor , 2014. Side 177. ISBN 978-91-86621-59-9
Referanser
Kategori:Svenske salmediktere Kategori:Sørsamene Kategori:Samer i Sverige