Bergen katedralskole (populært kalt Katten, også kalt Schola Cathedralis Bergensis) er en fylkeskommunal videregående skole i Bergen sentrum. Skolen ble grunnlagt av den katolske kirke (kardinal Breakspeare, senere pave Hadrian IV) i 1152/53, da formålet var å utdanne vordende prester. Opp gjennom historien har den også vært kjent som Schola Bergensis, «latinskolen» og «den lærde skole».
Skolen tilbyr studiespesialisering med realfag, språk, samfunnsfag og økonomi og international baccalaureate. Skolen driver også alternativ opplæring for minoritetsspråklige, realkompetansekartlegging og voksenopplæring.
Skolens motto er Ex sapientia libertas, som betyr «Gjennom visdom [til] frihet».Sapienta = «visdom», jfr engelsk sapient, «vis» Det tradisjonsrike elevsamfunnet på skolen heter «Hugin». Elevsamfunnet står også bak en skoleavis som heter Opiniones Felisianae. «Katteli» er skolens hytte på Mjølfjell som benyttes til klasseturer.
Skolen blir populært kalt «Katten»; bestemt form av «katt» på bergensk, mens katedralskolene i Oslo, Hamar, Trondheim og Kristiansand går under navnet «Katta».
Undervisningstilbud Skolen har tre avdelinger:
Bergen katedralskole i Kong Oscars gate 36 har 18 klasser på ordinær studiespesialisering, 3 klasser på international baccalaureate (herav 1 pre-IB) og 3 klasser for minoritetsspråklige elever (herav 2 innføringsklasser og 1 vg1-klasse på studiespesialisering), totalt 24 klasser og inntil 650 elever (27 elever per klasse på ST og IB, 15 per klasse for de minoritetsspråklige).
Bergen Handelsgymnasium i Kalfarveien 2 er omgjort til et voksenopplæringssenter underlagt katedralskolen. Her er det 21 klasser med studiespesialiserende voksenopplæring, hvorav 10 klasser på dagtid og 11 på kveldstid. 14 av disse klassene er for minoritetsspråklige elever.
Kyrre skole i Lars Hilles gate 20B er en avdeling med tilpasset opplæring for elever med psykiske vansker.
Rektorer på Bergen katedralskole thumb|Knud Olai Brekke var rektor ved Bergen katedralskole fra 1898 til 1927. Erik Loss (1510–1589) 1536–1550, første rektor etter reformasjonen og var også sogneprest. Absalon Pederssøn Beyer (1528–1575) 1557–1564 Engelbret Jørgensen (1592–1659) 1617–1647 Søren Lintrup (1669–1731) var en dansk geistlig og pedagog som hadde Ludvig Holberg som elev. Jens Boalth (1725–1780) skolemann Fredrich Christian Holberg Arentz (1736–1825) 1769–1781, matematiker Lyder Sagen (1777-1850) 1814-, Hans Holmboe (1798–1868) 1826–1862, filolog og politiker Ivar Geelmuyden (1819–75) 1862–1875, politiker Christian Henrichsen (1825–98) 1875-1898, filolog og ordfører i Ålesund 1872–75 Knud Olai Brekke (1855–1938) 1898–1927, engelskfilolog Gerhard Stoltz (1874–1962) 1927–1946 Johan Steen (1894–1966) 1947–1961 Nikolai Molvik (1905–81) 1961–1965 og 1969–1974, filolog og stortingsmann (KrF) Odd Orheim (1906–78) 1965–1969, realist (stedfortreder mens Molvik var på Stortinget) David Wendelbo Lysne (1924–2021) 1974-1991, kjemiker Svein Karstein Solheimsnes, (1935–) 1991-2000, kjemiker Signe Haaland Utne (1943–) 2000–2005, norskfilolog Hans Peder Vibe (1950–) 2005–2012, engelskfilolog Bjørn Kristian Jæger (1949–) 2012–2016, sivilingeniør Lise Hårklau Holsen (1957-2022) 2016-2022, pedagog Karen Kristine Rasmussen (1973 - ) 2022–, realist
Under andre verdenskrig hadde skolen i flere år en rektor med NS-bakgrunn, Philip Bing.https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Philip_Bing
Historie thumb|left|Arkitekt J. J. Reichborns tegning av Den Latinske Skole paa den Söndre Side, i Hildebrant Meyers manuskripter, 1764. thumb|left|Seminarium Fredericianum ble i 1750 etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen. thumb|Latinskolen oppført etter bybrannen i 1702 huset tidligere Bergens katedralskole.
thumb|Bergen katedralskole, tilbygg oppført 1956/57. Scola Bergensis Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 1152–1153, sammen med Oslo katedralskole, Trondheim katedralskole og Hamar katedralskole. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra 1268. Først lå den på Holmen, hvor Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet ligger nå.
Latinskolen Etter reformasjonen flyttet Gjeble Pederssøn skolen til domkirkens nordside. På grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den store bybrannen i 1702. I 1750 ble Seminarium Fredericianum etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen. På 1800-tallet fikk katedralskolen behov for større og flere rom. Nærheten til kirken og fjellet hindret utvidelse, så i 1834 ble tomten sør for kirken kjøpt, der hvor den gamle bispegården og fransiskanermunkenes Olavskloster hadde ligget.
Bibliotek - historisk samling Skolens historiske bibliotek er byens eldste, opprettet i 1774. I 1825 hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt bøker fra Fastings Bogsamling i 1826 og Seminarium Fredericianums boksamling i 1828. Bøkene ble oppbevart på universitetsbiblioteket i en periode, men tilbakeført til skolen i 1992.
I 2025 fant ansatte fra bymuseet i Bergen bøker på Bergen katedralskoles historiske bibliotek som var utstyrt med permer av middelaldersk pergament, samt innvendige forsterkninger med middelaldersk håndskrift på.<ref>[https://www.uib.no/hf/178923/sjeldent-funn-p%C3%A5-bergen-katedralskole-vakte-oppsikt-blant-uib-forskere Linn Therese Nicolaysen Hauan: «Sjeldent funn på Bergen katedralskole», 10. juli 2025, uib.no]</ref>
Den lærde skole Hovedbygningen ble oppført etter stadskonduktør Ole Peter Riis Høeghs tegninger og innviet som den nye «Kathedralskolebygning i Bergen» den 31. oktober 1840. Enkelte bygningsdeler fra bispegården og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og klebersteinsornamenter på bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig på 3 etasjer. I sokkeletasjen lå det ved- og vaskekjellere. I første etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje lå rektor Holmboes leilighet og et auditorium.
Skolen skiftet med tiden karakter fra å være en forberedende presteskole, til å få en mer selvstendig stilling som «lærd skole» med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den femårige lærde skole 62 elever. I den 6-årige lærde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-årige lærde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klasseværelser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. Stortinget bevilget deretter 6 000 spd. til innkjøp av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av Ivar Geelmuyden, og hele skolebygget, foruten et værelse til «pedellen», kunne nå benyttes til kontor eller undervisningsformål. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom første og andre etasje.
Latin- og realgymnasium I 1869 fikk man ny lov om offentlige skoler som omgjorde den 7-årige skole til 6-årig middelskole med 3-årig gymnas ovenpå. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som følge av dette fikk skolen i 1878 i alt 16 større og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite, og forstanderskapet ønsket å selge og bygge nytt. Departement og Storting ønsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 påbygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. Påbygget ble utført etter tegninger av Giovanni J. H. Müller, og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk også sidebygget en ny etasje, ettersom Gymnasloven fra 1896 krevde større rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid.
Det gamle gymnastikkbygget, «voltigerhus» ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppført etter tegninger av Franz Wilhelm Schiertz. Bygget fikk først egen garderobe med en vask i 1906.
Innredning Fram til 1880 hadde eleven brukt ryggløse benker og fellespult med et talglys i blikkstake som måtte deles mellom to elever. Innredningen ble så skiftet ut med enkeltpulter, og det ble lagt inn gass. I 1912 fikk skolen innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming ble det brukt vedovner fram til disse ble skiftet til koksovner på 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et «moderne ventilasjonssystem».
Etterkrigstiden I februar 1993 meldte skolen at etter 840 år med latin som fag, var latin fjernet fra læreplanen fra og med skoleåret 1993/94. Både elever med latin som fag og rektor Solheimsnes beklaget dette: «Den lave oppslutningen er en direkte følge av nye inntaksregler for opptak til høyskoler og universiteter.''»«Slutt på latin», forsiden av Bergens Tidende 16. februar 1993
Nyere tilbygg: Eystein Michalsen (1957), sidebygg av Erik Fersum (1992) og mellombygg ved HLM Arkitektur 2017. I perioden 2016/17 gjennomgikk også den gamle hovedbygningen en totalrenovering.
Alumni thumb|Ludvig Holberg gikk på Bergen katedralskole fra 1694 til 1702. thumb|Wilhelm Frimann Koren Christie ble ti år gammel sendt til Bergen for å gå på latinskolen. mini| Portrett av Lorentz Dietrichson malt av ektefellen Johanne Mathilde Dietrichson i 1883. Dietrichson tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1852. Ærestavlen
Elever som har utmerket seg er hedret med en ærestavle i skolens vestibyle, satt opp i 1910. Gjeble Pederssøn (ca. 1490-1557) biskop i Bergen etter reformasjonen. Ca 1510. Absalon Pederssøn Beyer (1528–1575) prest, historiker, forfatter og lærer som bidro sterkt til reformasjonen i Norge. 1544. Edvard Edvardsen (1630–1695) pedagog og historiker fra Bergen. 1651. Petter Dass (ca. 1647-1707) teolog, dikter og sogneprest ved Alstahaug i Nordland. 1665. Ludvig Holberg (1684–1754) norsk-dansk forfatter, samfunnsviter og historiker fra Bergen. 1702. Hans Strøm (1726–1797) prest, naturforsker og topograf. 1743. Claus Fasting (1746–1791) stortingsmann og statsråd. 1761. Martin Vahl (1749–1804) dikter og medlem av Det Norske Selskab i København. 1766. (På ærestavla oppført som Martin Wahl). Nils Hertzberg (1759–1841) vidgjeten sogneprest i Kinsarvik. 1778. Jens Zetlitz (1761–1821) dikter og luthersk prest. 1780. Hans Jakob Grøgaard (1764–1836) sogneprest og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1781. Christopher Frimann Omsen (1761–1821) høyesterettsadvokat og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1783. Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849) jurist, politiker, sekretær i det danske kanselli og sorenskriver i Nordhordland med bosted i Bergen. Møtte som førsterepresentant fra Bergen til Riksforsamlingen på Eidsvoll og har fått hovedæren for at Norge beholdt selvstendighet i unionen med Sverige. 1794 Lyder Sagen (1777–1850) pedagog og dikter, adjunkt og overlærer ved Bergen katedralskole. 1797. Edvard Hagerup (1781–1853) stortingsmann fra Bergen. 1797. Nicolai Wergeland (1780–1848) teolog, skribent og politiker som deltok ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1799. Christian Lassen (1800–1876) norsk-tysk orientalist. 1818. Georg Prahl Harbitz (1802–1889) norsk geistlig, stortingsmann og stortingspresident. 1821. Michael Sars (1805–1869) prest og marinbiolog, regnet som den største zoolog Norge har fostret. 1823. Frederik Stang (1808-1884) advokat og politiker. 1824. Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) lyriker og litteraturkritiker. 1825. Ludvig Kristensen Daa (1809–1887) politiker, historiker og journalist. 1828. Johan Fritzner (1812–1893) prest og leksikograf. 1828. Peter Andreas Jensen (1812–1867) forfatter og prest. 1831. Sven Brun (1812–1894) var den første sokneprest i Trefoldighet menighet i Oslo. 1832. Ole Irgens (1829–1906), lærer og politiker. 1848. Jacob Worm-Müller (1834–1889) norsk lege med banebrytende arbeider innen medisinsk forskning. 1852. Peter Waage (1833–1900) norsk kjemiker som var med å utviklet massevirkningsloven. 1854.