Tønder er en borgerlig dansk-norsk slekt med opphav i den danske (den gang slesvigske) landsbyen Tønder i Sønderjylland, hvorfra Christopher Nielssen (1587–1656) kom da han flyttet til Norge og døpte sine sønner Tønder. En del av hans etterkommere har havnet i Danmark igjen, så det finnes Tøndere begge steder.
Flere av slektens etterkommere har hatt sentrale offentlige embeter i både Norge og Danmark, særlig innen militæret og kirken. Mange Tøndere har også vært godseiere i begge land.
Etter unionstiden har flere Tøndere vært virksomme innen handel, kultur, jordbruk og politikk. I norsk politikk har samtlige vært stortingsrepresentanter, statsråder og ordførere. Eidsvollmennene Hans Midelfart og Christian Hersleb Hornemann var etterkommere av Tønder-slekten.
Tønder-slekten har historisk hatt en sterk posisjon i Midt-Norge og Nord-Norge.
Forbindelser til andre slekter Gjennom giftemål har slektens etterkommere forgreininger i andre kjente norske slekter som: Anker, Angell, Astrup, Hornemann, Coldevin, Lysholm, Midelfart, Greve, Hersleb, Nissen, Schjelderup, Parelius, Collin, Gude, Bull og til etterkommere av den gamle adelsslekten Benkestok.
Samtlige av disse slektene tilhørte som Tønder Handelspatrisiatet i Søgaden, og mange regnes i tillegg som nordlandsslekter. Mange av slektenes medlemmer pleide tett omgang, og giftet seg med hverandre for å sikre at rikdom og sosial status gikk i arv.De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet: Bull, Ida (1998)
Noen av Tønder-slektens medlemmer i Nord-Norge er samtidig etterkommere av sorenskriver Christen Jensen Hveding. Susanne Augustinusdatter Tønder etterlot seg en stor etterslekt gjennom ekteskapet med Jochum Greve (Hvedings barnebarn). Den nordlandske slektslinjen har samtidig slektskap til den danske slekten Busch.
Etterkommere av Christopher Nielsen og hans kone Karen Olufsdatter Schriver fra andre ekteskap (1612-1656) har også røtter i adelsslekten Darre.
Våpenskjold Slektens våpen viser en due stående på en stubbe og med løftede vinger.
Slektsgrenen i Nord-Norge En gren av slekten i Nordland forvaltet en periode Dønnesgodset og Tjøttagodset. Tønder-slekten rådet også over Dønnes kirke på Helgeland frem til 1700-tallet. Til kirken skaffet slekten en stor kirkeklokke fra Nederland som fremdeles er i bruk. Flere av slektens medlemmer ligger i familiemausoleet i kirken, som er Norges største private mausoleum. Mausoleet ble brukt av slektens etterkommere frem til 1860-tallet, og inneholder totalt 22 kister. En av dem er Peder Tønder som var amtmann i Nordlandene (Nordland og Troms). Tønder-slekten har mange etterkommere i Nord-Norge. Slektsgrenen i Nordland representerer en klassisk nordlandsslekt. miniatyr|Slekten rådet en periode over Dønnes kirke i Nordland Tønder-slekten etablerte seg i den nordlige landsdelen gjennom besittelse av offentlige embeter.
Slektslinjen etter Augustinius Olsen Wivel og Christiane Charlotte Tønder Augustinius Olsen Wivel (1660–1738), sønn av sognepresten til Lødingen Oluf Augustinussen Wivel, kom i tjeneste hos Peder Tønder på Dønnes i 1680. Wivel forvaltet og bestyrte Dønnesgodset for Tønder familien i flere år. I 1695 ble han gift med en av Tønders arvtakere, Christiane Charlotte Tønder. I 1704 flyttet han til Vandve der han drev skipperbruk til han døde i 1738. Barna deres tok morens pikenavn Tønder og fra disse nedstammer slekten Tønder på Helgeland i Nordland.
Christiane Charlotte Tønder (1679-1749) var datteren til sognepresten i Trondheim Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schjelderup (av slekten Schjelderup). Hun var barnebarnet av slektens stamfar Christoffer Nielssen Tønder. På morssiden nedstammet hun direkte fra biskopen i Trondheim Peder Jensen Schjelderup (1571–1646), og fra borgermesteren og rådmannen i Trondheim Hans Gjertsen Busch (1585-1649).
Olsen Wivel var selv av dansk herkomst. Moren hans kom fra København, og morfaren hadde virket som kjøpmann og possementmaker i Amager. Morfaren hadde enerett til å være possementmaker i mange år.
Nordlandske Tønder-etterkommere i København I kildene finnes en Hans Tønder som var handelsmann i den danske hovedstaden i 1750-årene. Hans Tønders niese Anna Marie Greve er en annen etterkommer; hun ble døpt i København i 1753, der familien bodde en periode i embets medfør. Dette er en av flere linjer av slekten som har vendt tilbake til Danmark.
Noen etterkommere Andreas Christophersen Tønder (1615–1696), borgermester og stiftsskriver i Trondheim. Sønnen Christopher Tønder (1681) ble byskriver i København, en annen sønn Petter Andersen Tønder (f. ca 1673) ble kaptein i Nederland og Michael Andersen Tønder (f. ca 1679) var islandsk kjøpmann Niels Christoffersen Tønder (1620–1649), borgermester i Trondheim. En direkte kognatisk etterkommer av borgermesteren offiser Ebbe Carsten Tønder Astrup (1794–1888), var far til statsråd Hans Rasmus Astrup (1831–1898). Hans Astrup var far til oberst Ebbe Carsten Morten Astrup (1876–1955), og farfar til skipsreder Nils Ebbessøn Astrup (1901–1972) og oldefar til skipsreder Hans Rasmus Astrup (1939–2021). Andre direkte etterkommere inkluderer major og sjef for det Stjørdalske kompani Christian Fredrik Coldevin (1727–1802) og forfatter Sigrid Undset. Undset nedstammer fra Tønder-slekten via sin mor. Ole Christophersen Tønder (1633–1684), sogneprest i Vår frue kirke, Trondheim. Etterkommeren Ole Olsen Tønder (1663–1725) ble sogneprest i Meldalen, og hans sønn Oluf Olufsen Tønder (1708–1747) virket også som sogneprest. En annen kognatisk etterkommer Poul Frederik Gaarder (1779–1857) ble sogneprest i Alstahaug og prost i Helgeland Peder Tønder (1641–1694), amtmann og godseier Mads Andersen Tønder (1644–1720), rådmann i Trondheim Nicolai (Niels) Jacobsen Tostrup (1660), residerende kapellan i Grip fiskevær og senere i Kvernes Hans Jenssen Collin (1682–1742), borgermester i Kristiansand. Collin var sønn av Karen Tønder, datteren av sogneprest Ole Christophersen Tønder og barnebarn av slektens stamfar. Collins sønn, Niels Krog Collin, ble senere amtmann i Romsdal Hans Nobel d.y. (1684–1752), amtmann i Stavanger og justisråd. Nobel var barnebarnet av slektens stamfar og hans andre kone Karen Olufsdatter Skriver Peder Lauridsen Brønlund (1687–1738), sogneprest og prost i Brønnøy, krigskommissær Hans Horneman (1688–1764), skipsreder og rådmann i Trondheim. Horneman var sønn av Anna Nielsdatter Tønder, datteren av borgermester Nils Tønder og barnebarn av slektens stamfar Peder Hersleb (1689–1757), biskop i København. Hersleb var barnebarnet av Anna Hersleb (Tønder), som var datteren av slektens stamfar. Herslebs sønn, Hans Christopher Hersleb (1722–1788), ble jurist og borgermester i København Johan Garmann (1717–1768), sorenskriver i Bergen Hans Peter Tønder (d. 1760), oberstløytnant Frantz Wilhelm Tønder (d. 1738), kaptein Michael Christian Ludvig Ferdinand Tønder (1692–1755), dansk-norsk sjøoffiser og viseadmiral. Tønder deltok i slaget i Dynekilen, der deltok også broren Christian Tønder (1690–1717) Henrik Andreas Tønder (1696–1773), sjøoffiser. Deltok i slaget i Dynekilen Ditlev Axelsen Tønder (1699–1776), kaptein Christian Ulrik Tønder (1699–1751), amtmann i Romsdals amt. Tønders dattersønn var eidsvollsmannen Hans Christian Ulrik Midelfart (1772–1823) Elisabeth Tønder Brix (1707–1778), eiendomsmagnat og gjestgiver i Steinkjer Hans Emahus Arnoldussen Tønder (1710–1752), godseier på Dønnesgodset Ebbe Carsten Tønder (1726–1785), prest og forfatter Jeremias Tønder (1728–1820), sogneprest Claus Frandsen Tønder (1737–1819), dansk kontraadmiral Niels Tønder Lund (1749–1809), forfatter, entomolog og botaniker Ole Tønder Lange (1749–1814), generalkrigskommissær og godseier Hans Emahus Tønder Coldevin (1754–1835), krigsråd og godseier på Dønnes i 1802. Sjef for kystvernet på Helgeland Johan Mølmann Lysholm (1763–1839), stortingsrepresentant og forretningsmann. Gjennom datteren er offiseren og eventyreren Henrik Angell (1861–1922) en direkte etterkommer Peder Borch Tønder (1772–1842), sogneprest Jens Peter Tønder (1773–1836), dansk litteraturviter. Peter Tønders far, Raphael Henrik Tønder (1740–1814), var admiral i den dansk-norske marinen Jørgen Andreas Grabow (1773-1829), stiftsamtmann, overkrigskommissær og offiser i infanteriet. Sønnen Johan Christian Grabow (1812-1877) var ordfører i Trondheim i 1857 Jacob Hersleb Sodemann (1780-1849), lærer, teolog og politiker Henrik Georg Tønder (1782–1834), kjøpmann i Kragerø og stadshauptmann, stortingsmedlem. Sønn av byfogd Jacob Gynge/Giønge Tønder (1745–1806), som igjen var sønn av byfogd Peder Tønder (1699–1770) og Elisabeth Gynge Herman Christopher Garmann (1786–1853), fransk visekonsul i Trondheim Betzy Sneedorff (1790–1875), hoffdame. Sneedorff nedstammer fra Tønder-slekten via sin mor Maria Elisabeth Tønder (1770–1815), morens tipptippoldefar var slektens stamfar. Sønnen til Sneedorff oberst Carsten Christian Anker (1817–1898) ble kommandant i Fredrikstad og kammerherre, den andre sønnen Carl Johan Anker var også offiser. Via datteren Hedevig Betzy Sigismunda Annette Anker (1819–1879) gift Wedel Jarlsberg, nedstammer godseier Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922), og hans sønn hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875–1954). Gjennom Sneedorffs femte datter Betzy Gude (1830–1912) nedstammer diplomaten Ove Gude (1853–1910) og filmprodusenten Ivo Caprino (1920-2001) Henrik Lysholm (1790–1860), stortingsrepresentant og embetsmann Arnold Nicolai Caspar Tønder (1796–1869), dansk overetatsråd Hans Emahus Tønder Sandborg (1798–1863), prest og ordfører i Borre Isak Georg Jørgen Coldevin (1800–1865), godseier og ordfører i Frosta. Coldevin nedstammer fra slekten via sin far. Johan Augustinussen (1808–1888), stortingspolitiker. Augustinussen nedstammet fra slekten via sin farmor Christiana Charlotta Tønder (1724–1795) Rasmus Tønder Nissen (1822–1882), professor og statsråd Niels Johan Tønder (1835–1925), dansk korpslege Ebbe Holger Valdemar Tønder (1836–1921), dansk offiser og kammerherre. Tønders barnebarn Adam Moltke (1906–1985) ble politimester i Viborg Fredrikke Tønder-Olsen (1856–1931), landets første forsikringsagent Kristian Pedersen Tønder (1860–1930) og sønnen Per Tønder (1911–2015), begge prester og politikere fra Salangen Thyra Tønder (1872–1955), dansk malerinne Axel Coldevin (1900–1992), historiker og faglitterær forfatter. Coldevin nedstammer fra Tønder-slekten via sin far godseier Hans Johan Emahus Tønder Coldevin (1834–1932). Dag Tønder (1907–1989), redaktør og jurist Olav Tønder (1926–2000), medisinprofessor Gunnar Tønder (1935–2020), lokomotivfører Bård Tønder (1948–), høyesterettsdommer Mette Tønder (1969–), tidligere ordfører i Nittedal og stortingsrepresentant Ulf Flittig Tønder (1978–), filmklipper
Christopher Nielssen (1587–1656) flyttet til Norge og ble toller og fogd på Nordmøre. Gift i København i 1613 med Sidsel Andersdatter (1600–30) og i 1631 med Karen Olsdatter Schriver (1612–) Niels Christophersen Tønder (1613–1649) borgermester i Trondheim Anna Nielsdatter Tønder (1644–1701) gift med kjøpmann Henrik Hornemann (1644–1716) Anna Henriksdatter Hornemann (1671–1766) gift med kjøpmann og skipsreder Ebbe Carstensen fra Flensburg Niels Ebbesen Tønder (1700–65) sogneprest i Vår Frue kirke, gift Margrethe Hass Ellen Margrethe Tønder (1725–87) gift med kapellan Lauritz Lund Niels Tønder Lund (1749–1809) generaltollkammerdeputert, forfatter, entomolog og botaniker. Gift med Georgine Catharine Bluhme, datter av veimester Nicolai Frederik Krohg Ebbe Carsten Tønder (1726–85) sogneprest på Stranda, gift Susanne Angell av Angell (slekt) Nicolaus Tønder (1764–1832) stabskirurg i Danmark gift Anna von Saldern Arnold Nicolai Caspar Tønder (1796–1869) dansk overetatsråd Niels Johan Tønder (1835–1925) dansk korpslege, gift Julie Neergaard Thyra Tønder (1872–1955) dansk malerinne Ebbe Holger Valdemar Tønder (1836–1921), dansk oberst og kammerherre Hans Horneman (1688–1786) rådmann i Trondheim, gift Mette Bonsach