Kylie Ann Minogue (født 1968) er en australsk sanger, låtskriver og skuespiller. Hun slo igjennom som musiker i 1987 med Stock Aitken Waterman-låten «I Should Be So Lucky», og regjerte på hitlistene i slutten av 1980-årene. Før hun slo igjennom som sanger hadde hun livnært seg som skuespiller i den australske såpeoperaen Naboer.
I den siste halvdelen av 1990-årene gikk Minogue gjennom det som senere er kalt «de glemte årene». Hun utgav blant annet duetten «Where the Wild Roses Grow» med Nick Cave, men gjorde lite annet som fikk publikums oppmerksomhet. I 2000 fikk hun et spektakulært comeback med singelen «Spinning Around», og havnet på førsteplass på UK Singles Chart. Hun har utgitt flere singler i tiden etter, blant annet duetten «Kids» med Robbie Williams. På det amerikanske markedet fikk man opp øynene for Minogue da hun gjorde en promolansering av sangen «Butterfly», som ble en clubhit.
I 2001 gav hun ut singelen «Can't Get You Out of My Head», som ble en av årets største internasjonale hits. Endelig fikk hun en stor hit i USA, den første for hennes del siden «The Loco-Motion» i slutten av 1980-årene. Fire singler ble utgitt fra albumet Fever, og etter albumutgivelsen dro Minogue på turné. Minogue har utgitt albumet Body Language i 2003 hvor hun fikk en kjempehit med sangen «Slow». Sangen vant en Grammy for «Best dance recording».
Hennes tiende studioalbum X ble utgitt i 2007 og ble etterfulgt av turneen KylieX2008. I 2009 startet hun på turnéen For You, For Me Tour, hennes første konsertturné i USA og Canada, og året etter ga ut sitt ellevte studioalbum Aphrodite.
Minogue har solgt over 68 millioner album og 55 millioner singler på verdensbasis. Hun har mottatt betydelige priser, blant annet flere ARIA og Brit Awards og en Grammy Award. Hun ble i 2008 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire for sine innsats for musikken. I 2019 ble hun utnevnt til offiser av Order of Australia.
Biografi og karriere 1968–86: De første årene Kylie Ann Minogue ble født den 28. mai 1968 i Melbourne i Australia, som det første barnet til Ronald Charles Minogue, regnskapsfører av irsk avstamning, og Carol Jones, en tidligere danser fra Wales. Kylie er eldst av tre søsken. Søsteren Dannii Minogue er også sanger og skuespiller, og er dommer på Australia's Got Talent. Hennes bror Brendan arbeider som kameramann på nyhetssendinger i Australia. Minogue-barnene vokste opp i Surrey Hills i Melbourne.
Minogue-søstrene begynte sine karrierer som barn på australsk fjernsyn. Kylie dukket opp i små roller i såpeoperaer som The Sullivans og Skyways. I 1985 fikk hun en av hovedrollene i The Henderson Kids. Hun var interessert i en karriere innen musikk og laget en demo for produsentene av det ukentlige musikkprogrammet Young Talent Time. Kylie fikk sin første TV-opptreden som sanger i programmet i 1985, men hun ble ikke invitert til å delta som fast medlem i serien. Hun fikk i 1986 rollen som Charlene Mitchell i såpeoperaen Neighbours, en rolle som gjorde henne kjent og populær i både Australia og Storbritannia.
1987–92: Begynner med musikk Hennes første singel «The Loco-Motion» var sju uker på førsteplass på den australske hitlistene. Sangen solgte eksemplarer og ble den bestselgende singlen fra 1980-årene. Singelen «I Should Be So Lucky» nådde førsteplass i Storbritannia og andre europeiske land, Australia, Israel og Hongkong,Smith, Kylie Confidential. s. 219 og ble en hit i flere land. Hennes første album Kylie (1988) lå over et år på de britiske albumlistene, inkludert flere uker på førsteplass.Brown, Kutner, Warwick, The Complete Book of the British Charts Singles and Albums. s. 673–674 Albumet solgte ikke like sterkt i USA og Canada, selv om singlen «The Loco-Motion» nådde nummer tre på Billboard og førsteplass på den kanadiske hitlisten. Albumet ble solgt i mer enn 7 millioner eksemplarer på verdensbasis med sterkt salg i Europa og Asia. «It's No Secret» ble utgitt bare i USA og nådde nummer 37 tidlig i 1989, og «Turn It into Love» ble utgitt som en singel i Japan og nådde førsteplass. I juli 1988 ble «Got to Be Certain» Minogues tredje rade førsteplass-singel på den australske hitlistene.
Hennes andre album Enjoy Yourself (1989) ble en suksess i Storbritannia, Europa, New Zealand, Asia og Australia, og inneholdt flere suksessfulle singler, blant annet britiske singelen «Hand on Your Heart», men den mislyktes i hele Nord-Amerika, og Minogue ble droppet av sitt amerikanske plateselskap, Geffen Records. Hun la senere ut på sin første turné, Enjoy Yourself Tour, i Storbritannia, Europa, Asia og Australia. I desember 1989 ble Minogue en av de utvalgte vokalister på nyinnspilling av «Do They Know It's Christmas?»,Smith, Kylie Confidential. s. 220 og hennes første film The Delinquents hadde premiere i London. Den ble dårlig mottatt av kritikere som Daily Mirror,Smith, Kylie Confidential. s. 151 men ble populær blant publikum. I Storbritannia spilte filmen inn mer enn pund. I Australia var den fjerde mest innbringende film i 1989 og den mest innbringende filmen i 1990.
Albumet Rhythm of Love (1990) presenterte en mer sofistikert og voksen stil av dansemusikk. Fast bestemt på å bli akseptert av et mer modent publikum, tok Minogue kontroll. Hun startet med singelen «Better the Devil You Know», og presenterte seg selv som en seksuelt bevisst voksen kvinne.Baker, Minogue, Kylie: La La La. s. 32 Hennes forhold med Michael Hutchence ble også sett som del av hennes farvel til sin tidligere profil, og INXS-sangen «Suicide Blonde» hadde blitt inspirert av henne. Singlene fra Rhythm of Love solgte godt i Europa og Australia og var populære i britiske nattklubber. Singelen «Shocked» ble Minogues trettende britiske Topp 10-singel på rad.
I mai 1990 fremførte Minogue The Beatles-sangen «Help!» på John Lennon: The Tribute Concert på bredden av Mersey i Liverpool. Yoko Ono og Sean Lennon takket Minogue for hennes støtte til John Lennon-fondet, mens media kommentert hennes opptreden positivt. Hennes fjerde album Let's Get to It (1991) nådde nummer 15 på UK Albums Chart og var det første av hennes album som ikke klarte å nå Topp 10. Hennes fjortende singel, «Word Is Out», var den første som ikke kom på Topp 10-lista, men de etterfølgende singlene, «If You Were with Me Now» og «Give Me Just a Little More Time», nådde henholdsvis nummer fire og nummer to. Hennes første samlealbum Greatest Hits kom ut i 1992, og nådde førsteplass i Storbritannia og nummer tre i Australia.
1994–98: Kylie Minogue og Impossible Princess thumb|Minogues musikkvideo til Where the Wild Roses Grow var inspirert av John Everett Millais' maleri Ophelia. Hennes signering for Deconstruction Records ble mye omtalt i media som begynnelsen på en ny fase i hennes karriere, men albumet Kylie Minogue (1994) fikk blandede kritikker. Singelen «Confide in Me» lå fire uker på førsteplass i Australia. De to neste singlene, «Put Yourself in My Place» og «Where Is the Feeling?» nådde begge den britiske Topp 20, og albumet nådde nummer fire, og solgte etter hvert eksemplarer.Sutherland, Ellis, Kylie: Showgirl. s. 51 Hun gjennomførte en striptease i videoen til singelen «Put Yourself in My Place», inspirert av Jane Fonda i filmen Barbarella. I denne perioden gjennomførte hun en gjesteopptreden som seg selv i en episode av den britiske TV-serien The Vicar of Dibley. Regissøren ble fascinert av Minogues omslagsbilde i det australske tidsskriftet Who Magazine som en av de vakreste menneskene i verden, og tilbød henne en rolle i filmen Street Fighter (1994).Smith, Kylie Confidential. s. 152 Filmen ble en moderat suksess og tjente inn 70 millioner dollar i USA, men fikk dårlige anmeldelser.
Minogue dro tilbake til Australia hvor hun spilte i kortfilmen Hayride to Hell (1995), og deretter til Storbritannia hvor hun spilte en rolle som seg selv i filmen Diana & Me (1997).Smith, Kylie Confidential. s. 153 Minogue samarbeidet i 1995 med Nick Cave på «Where the Wild Roses Grow». Videoen viser Minogue som den drepte kvinnen, flytende i en dam hvor en slange svømte over henne. Singlen fikk stor oppmerksomhet i Europa og nådde Topp 10 i flere land og nummer to i Australia, og vant ARIA-priser for «Årets sang».
I 1997 utga Minogue sitt sjette album med tittelen Impossible Princess. Hun samarbeidet med Manic Street Preachers. Dette var for det meste et dansepop-album, en stil som ikke var representert med den første singlen, «Some Kind of Bliss», og Minogue imøtegikk hentydninger om at hun prøvde å bli en indie-artist. Hennes video for «Did It Again» hyllet hennes tidligere inkarnasjoner, som nevnt i hennes biografi Kylie: La La La.Baker, Minogue, Kylie: La La La. s. 113 I Storbritannia gav Music Week en negativ vurdering. Med tittelen Kylie Minogue i Storbritannia etter at Prinsesse Diana døde, ble det som solgte dårligst i hennes karriere. I Australia lå Impossible Princess flere uker på albumlistene, og nådde nummer fire. Det ble hennes mest suksessfulle album siden Kylie i 1988, og hennes turné Intimate and Live Tour (1998) ble utvidet på grunn av etterspørselen.Baker, Minogue, Kylie: La La La. s. 125
1999–04: Light Years, Fever og Body Language thumb|Kylie mens hun fremfører Money Can't Buy i 2003. Hun signerte med Parlophone i 1999. Hennes album Light Years (2000) var en samling av dansepop-sanger, inspirert av disco. Albumet ble godt mottatt av flere musikkritikere og albumet solgte godt i hele Asia, Australia, New Zealand og Europa. Light Years solgte over en million eksemplarer i Storbritannia. Singelen «Spinning Around» ble hennes første britiske førsteplass-singel på ti år, og den tilhørende videoen opptrer Minogue i gull hotpants. Dette ble ansett som hennes varemerket.Smith, Kylie Confidential. s. 189–192 Hennes andre singel «On a Night Like This», nådde førsteplass i Australia og nummer to i Storbritannia. Sangen «Kids», en duett med Robbie Williams, ble også inkludert på albumet Sing When You're Winning av Williams, og nådde nummer to i Storbritannia. I 2000 spilte Minogue sangen «Dancing Queen» fra ABBA og hennes singel «On a Night Like This» under avslutningsseremonien for Sommer-OL 2000. Hun dro på en turné, On a Night Like This Tour, og spilte for publikum i Australia og Storbritannia.
I 2001 kom albumet Fever, som inneholder disco-elementer kombinert med electropop og synthpop fra 1980-årene. Fever nådde førsteplass i Australia, Storbritannia, og mange land i Europa. Albumet solgte totalt i overkant av 8 millioner eksemplarer. Den første singelen «Can't Get You Out of My Head» ble den største suksessen i hennes karriere, og nådde førsteplass i mer enn 40 land, og solgte over 5 millioner eksemplarer. Minogue vant fire ARIA Awards samt to BRIT Awards for beste internasjonale kvinnelige soloartist, og beste internasjonale album. Rolling Stone skrev at singelen «Can't Get You Out of My Head» var den beste danselåten utgitt i det nye århundret. Fever nådde nummer tre på Billboard 200-albumlistene og «Can't Get You Out of My Head» nådde nummer syv på Billboard Hot 100. De etterfølgende singlene «In Your Eyes», «Love at First Sight» og «Come into My World» solgte godt over hele verden, og Minogue etablerte seg på det nordamerikanske markedet, spesielt i klubbscenen. Minogue fulgte suksessen med albumet ved å gå på turné i USA, besøke Miami, Anaheim, New York City, Philadelphia og Houston. I 2003 vant Minogue en Grammy Award for «Love at First Sight», og året etter vant hun den samme prisen for «Come into My World». Etter denne suksessen gjennomførte Minogue verdensturneen KylieFever2002. DVD-en fra konserten, KylieFever2002: Live in Manchester, ble kåret til årets konsert i 2002.