Bonnie Tyler

Gaynor Sullivan (født Hopkins; 1951–2026), kjent under artistnavnet Bonnie Tyler, var en britisk popsanger som debuterte i 1975.

Tyler gjorde seg bemerket med sin karakteristiske hese stemme. Hun er mest kjent for låtene «It's A Heartache», «Holding Out for a Hero» og «Total Eclipse of the Heart». Sistnevnte nådde 1.-plass på hitlistene i England og i mange andre land.

I mai 2013 representerte Bonnie Tyler Storbritannia i Eurovision Song Contest, som ble avholdt i Malmö, med låten «Believe in Me».

Tidlig liv Tyler ble født som Gaynor Hopkins i Skewen i Wales. Hennes far var kullgruvearbeideren Glyndŵr og moren var Elsie Hopkins. Hun vokste opp sammen med tre søstre og to brødre. Hennes søsken hadde forskjellig smak når det gjaldt musikk, noe som gjorde at hun ble eksponert for musikk av blant annet artister som Elvis Presley, Frank Sinatra og The Beatles. Hopkins og hennes familie var dypt religiøse protestanter. Hennes første offentlige opptreden fant sted i et kapell som barn, da hun sang hymnen «All Things Bright and Beautiful».

Bonnie Tyler sluttet på skolen uten noen formell utdannelse og begynte å arbeide i en dagligvareforretning. I 1969, ble hun med i en lokal talentkonkurranse. Da hun kom på andreplass i konkurransen, ble hun inspirert til å satse på en sangkarriere. Hun svarte på en stillingsannonse i en avis, og fikk jobb som bakgrunnssanger for Bobby Wayne & the Dixies før hun dannet sitt eget soul band kalt Imagination. Det var på denne tiden hun byttet navn til Sherene Davis, for å slippe å bli blandet med den walisiske folkemusikksangeren Mary Hopkin.

Karriere 1975–1978: The World Starts Tonight og Natural Force I 1975 ble Davis oppdaget mens hun sang med bandet sitt i Townsman Club i Swansea av talentspeideren Roger Bell, som inviterte henne til London for å spille inn noen demo-spor. Etter mange måneder, fikk hun en oppringning fra RCA Records, som tilbød henne en kontrakt for innspilling. De foreslo også at hun burde skifte navn igjen. Etter å ha vurdert mange fornavn og etternavn i en avis, fant Davis på et nytt navn: Bonnie Tyler.

Ronnie Scott og Steve Wolfe ble Tylers managere, låtskrivere og produsenter. «My! My! Honeycomb» ble utgitt som hennes debutsingel i april 1976, men kom ikke på noen hitlister. RCA økte sine promoteringer for Tylers andre singel, «Lost in France», og arrangerte et møte for henne med journalister ved et fransk château. Singelen gjorde ikke noe inntrykk ved utgivelsen i september 1976, men ble en topp 10 singel mot slutten av året. Tylers neste singel, «More Than a Lover», var en favoritt blant noen kritikere, og hun fremførte sangen på BBCs Top of the Pops den 31. mars 1977. Sangen klatret til nummer 27 i Storbritannia.

Selv om hun hadde produsert to populære singler, ble ikke Tylers debutalbum, The World Starts Tonight, populær i Europa, bortsett fra i Sverige, hvor albumet klatret til nr. 2 på listene.

Låten «It's a Heartache» gjorde suksess i 1978, da den nådde 4. plass i Storbritannia. Sangen ble også hennes første hit i USA, og klatret til nr. 3 på Billboard Hot 100.

Hennes andre studioalbum Natural Force, utgitt samme år, ble sertifisert til gullplate av Recording Industry Association of America (RIAA) med salg av over en halv million kopier. «Here Am I» ble utgitt som hennes tredje singel våren 1978, men låten ble ingen suksess i Storbritannia og United States, selv om den klatret høyt på hitlistene i andre europeiske land.

1979–1981: Diamond Cut og Goodbye to the Island Tylers tredje studioalbum, Diamond Cut, ble utgitt i 1979. De fleste av sangene var igjen skrevet og produsert av Ronnie Scott og Steve Wolfe.

Diamond Cut ble en hit i Norge og Sverige, men klatret bare opp til nummer 145 på Billboard 200. AllMusic skrev at albumet var høydepunktet i Tylers tidlige karriere, "and a dynamite showcase for Tyler's inimitable voice". Record Mirror ga albumet tre stjerner av fem mulige, og skrev at "bare en liten del av materialet holdt henne tilbake", og at albumet er "essential listening" for countrymusikk fans.

To singler ble gitt ut fra Diamond Cut, «My Guns Are Loaded» og «Too Good to Last». Tyler ga også ut singelen «(The World Is Full of) Married Men», som ble brukt som kjenningsmelodi for filmen med samme navn. Tyler er med i filmen der hun synger sangen på slutten av flimen. Låten klatret til nummer 35 på UK Singles Chart in July 1979. Record Mirror kritiserte sangen slik: "Bonnie stops chewing gravel for a minute or two (...)" og fortsatte med: "she ends up sandpapering my eardrums again. Ouch."

Tyler's første turné i Japan var i 1979. Mens hun var der, representerte hun Storbritannia i World Popular Song Festival som ble arrangert i Tokyo. Tyler vant konkurransen med låten «Sitting on the Edge of the Ocean», Skrevet av Scott og Wolfe. «I Believe in Your Sweet Love» ble også utgitt i 1979, og ble ansett som "single of the week" i 1979 av Record Mirror da den ble utgitt. Begge singlene er med på Tylers siste studioalbum for RCA. Albumet Goodbye to the Island ble utgitt i 1981 og var spilt inn i Algarve i Portugal. AllMusic ga albumet tre stjerner av fem mulige, og andre kritikere spådde at Tyler var dømt til å bli et "one-hit wonder".

1982–1989: CBS-årene Etter at kontrakten hennes med RCA var utgått, signerte Tyler en kontrakt med CBS/Columbia. Artists and Répertoire M&R-mannen Muff Winwood ba Tyler om å få tak i en ny produsent. Hun hadde tanker om Phil Collins, Jeff Lynne og Alan Tarney, men Jim Steinman var hennes førstevalg. Steinman takket først nei, men ombestemte seg da Tyler sendte ham noen demoer av rockmaterialet hun håpet kunne bli et album.

Etter deres første møte, dro Tyler til Steinman's leilighet i New York et par uker senere, der han spilte «Total Eclipse of the Heart» med Rory Dodd. Steinman beskrev sangen som "Wagner-lik når det gjaldt lyd og følelser", og passende for Tylers stemme. Hennes femte album ble spilt inn i The Power Station i New York, med medlemmer av E Street Band, Rick Derringer på gitar, Rory Dodd og Eric Troyer med bakgrunnsang og med Steinman som produsent.

«Total Eclipse of the Heart» ble utgitt i Storbritannia 11. februar 1983. Låten ble en av de mestselgende singlene noensinne, med over 6 millioner eksemplarer. Hennes femte studioalbum, Faster Than the Speed of Night, debuterte som nummer 1 på UK Albums Chart og nummer 3 på the Cashbox og nummer 4 på Billboard 200, og solgte over en million i USA. Tylers kommersielle suksess ledet til nominasjoner for flere priser, bl.a. to Grammys, to American Music Awards og en BRIT Award. Tyler ble utnevnt til "Best Recording Artist" av "Variety Club of Great Britain Awards", og hun mottok "Goldene Europa", en tysk Televisionspris.

Tyler fikk også suksess for en del av sine soundtrack-innspillinger på midten av 1980-tallet. I 1984 utga hun «Holding Out for a Hero» fra soundtracket til filmen Footloose. Året etter ga hennes innspilling av «Here She Comes» for Giorgio Moroders restaurasjon av filmen Metropolis, hun en Grammy-nominasjon for "Best Female Rock Vocal Performance". Tyler avslo også en forespørsel om å delta i en innspilling av en temalåt for filmen Never Say Never Again, en uoffisiell James Bond-film fra 1983.

I 1986 ga Tyler ut sitt sjette studioalbum, Secret Dreams and Forbidden Fire. I dette nye samarbeidet med Jim Steinman, inneholdt albumet også sanger skrevet av Desmond Child og Bryan Adams og en coverversjon av «Band of Gold» av Freda Payne. «If You Were a Woman (And I Was a Man)» skrevet av Desmond Child ble albumets mest suksessfulle singel, som solgte over 250,000 eksemplarer i Frankrike. Musikkvideoen, laget av Steinman og Stuart Orme, mottok seks nominasjoner ved the Billboard Video Music Conference.

Albumet Secret Dreams and Forbidden Fire ble en suksess på hitlistene i Europa, gikk opp til nummer 24 i Storbritannia. Men albumet klatret ikke lenger enn til nr. 106 i USA, hvor albumet fikk blandede anmeldelser.

I 1987 samarbeidet Tyler med Mike Oldfield på tittelsporet på Oldfields album Islands. Året etter spilte Tyler Polly Garter på George Martins album Under Milk Wood, et radiodrama av Dylan Thomas. Musikken ble komponert av Elton John, og medvirkende sangere var Tom Jones, Anthony Hopkins og Mary Hopkin.

Tyler spurte Desmond Child om han ville produsere hennes syvende album, Hide Your Heart, som kom ut 9. mai 1988. Albumet inneholdt samarbeid med Michael Bolton, Albert Hammond og Diane Warren. Albumets singler, «Hide Your Heart», «Save Up All Your Tears» og «The Best» ble store hits for andre artister.

1990–2000: Suksess i Europa I 1990 signerte Tyler for Hansa Records/BMG Ariola og begynte å jobbe med forskjellige produsenter for hennes åttende studioalbum. Hun samarbeidet med Dieter Bohlen, Giorgio Moroder, Nik Kershaw og Roy Bittan. “Vi brukte så mange produsenter for fange opp så mange følelser og stemninger som mulig, fordi vi trodde på et internasjonalt crossover potensial med Tyler” uttrykte David Brunner, A&R manager for Hansa.

Bitterblue ble utgitt 11. november 1991. I en retrospektiv anmeldelse skrev AllMusic's Tomas Mureika at albumet var markert mer mainstream og mindre bombastisk enn i Tylers tidligere karriere. Tittelsporet ble utgitt på singel en måned før albumet og ble en topp 40 hit i flere Europeiske land. Låten ble kalt "Catchy Song of the Year" ved RSH-Gold Awards. I det etterfølgende året, ble «Bitterblue» utgitt som en promosingel i USA hvor den ble møtt med kritikk. Billboard skrev: “bombastic production, with a rush of bagpipes and a choir of chirping children at the forefront, overpower Tyler's distinctive raspy voice".

Mens Bitterblue hverken ble utgitt i Storbritannia eller i USA, ble albumet en kommersiell suksess i Europa. Albumet toppet hitlistene i Østerrike og Norge. I Norge fikk albumet 4×Platina og lå elleve uker som nr. 1 på hitlistene.

Tylers album, Angel Heart (1992) og Silhouette in Red (1993), ble begge en suksess i Europa. Begge albumene inneholdt en god del sanger skrevet og produsert av Dieter Bohlen. Tyler fikk tittelen "Best International Singer" ved Goldene Europa Awards i 1993 og "Best Pop/Rock Singer" i ECHO Awards i 1994.

I 1995 byttet Tyler til EastWest Records og ga ut albumet Free Spirit. Albumet inneholdt mange samarbeid med flere produsenter, inkludert Humberto Gatica, David Foster og Jim Steinman. Den mest kjente singelen, en cover av Air Supplys “Making Love (Out of Nothing At All)”, klatret til nr. 45 på the UK Singles Chart i januar 1996. Albumet ble utgitt igjen i mars 1996 med en cover av “Limelight” av The Alan Parsons Project. Sporet ble brukt som tema for det tyske laget ved Sommer-olympiaden i Atlanta, Georgia, USA i 1996.

Tylers tolvte studioalbum, All in One Voice, ble utgitt i 1998. Mesteparten av albumet ble spilt inn med Jimmy Smyth i Dublin og Harold Faltermeyer i Hamburg.

I 1998 deltok Tyler på Rick Wakemans album, Return to the Centre of the Earth på sangen «Is Anybody There?». Albumet består også av fortellerstemme av Star Trek-skuespiller Patrick Stewart og sang av Ozzy Osbourne, Katrina Leskanich og Justin Hayward.

2001–2003: Greatest Hits og Heart Strings 14. september 2001, ga Tyler ut samlingsalbumet Greatest Hits, et album som bestod av 17 spor. Albumet klatret til nummer 18 på UK Albums Chart og ble sertifisert til sølv av British Phonographic Industry (BPI) for salg over 60,000 enheter. Tylers Greatest Hits nådde også Topp 10 i fem andre europeiske land.

I 2002 begynte Tyler å jobbe med sitt trettende studioalbum, Heart Strings. EMI foreslo for henne å spille inn et "cover album" med et orkester og Tylers band. Hun valgte ut tretten sanger av artister som U2, The Beatles og Bruce Springsteen. Sangene ble arrangert av komponistene Nick Ingman og Karl Jenkins, og innspilt sammen med City of Prague Philharmonic Orchestra. Heart Strings ble utgitt 18. mars 2003, og ble etterfulgt av en turnē i Tyskland. Albumet kom på hitlistene i Europa, og nådde Topp 50 i fem land.