thumb|left|Plassering på kart over Sør-Libanon. thumb|left|Borgens ruiner i 2005 Beaufort, eller Belfortborgen, eller Belfort (arabisk: قلعة شقيف أرنون قلعة الشقيف – Qalaat al-Shaqif Arnun), kneiser på om lag 650 meters høyde, over elven Litani i Sør-Libanon, vis-à-vis byen Deir Mimas.

Oppbygning Beaufortborgen står på en klippe med utsyn over Litani-elven i øst. Siden mot elvekløften er beskyttet av en 300 meter høy bratt fjellside. Mot vest er det slakere skråning til landsbyen Arnun, og det var her høyden først ble befestet. Beskyttelsen mot nord inkluderer en kløft hugd ut av fjellgrunnen. Et to etasjers høyt kjernetårn med grunnflate på 12 x 12 meter fra 1100-tallet står i vestre del og beskytter både vestsiden og den tilliggende delen av indre borggård.

Borgen kom i korsfarernes hender i 1139, og kontrollen skiftet i 1190, 1240 og 1268, hver gang med om- og utbygginger som delvis skjulte eldre spor. En nedre, østlig borggård er arabisk arbeid som har skjult spor av den eldre byggefasen. En vestlig øvre borggård med mur, glacis og sentraltårn, er korsfarerabeid. Et rundt tårn i sørvest, og en forlengelse mot nord i from av et fort som ble knyttet til hovedanlegget med mur, er arabisk arbeid fra perioden 1190-1240.

Borgen ble undersøkt av Deschamps i 1929, øvre borggård og donjon ble utgravd i 1936. thumb|left|Borgen i PEFs Survey of Western Palestine (1871–77) Historie thumb|Luftfoto av slottet i 1936. thumb|left|Utsikt over Beaufortborgen thumb|Beaufortborgen (1982). thumb|left|Ariel Sharon ved siden av borgen i 1982. thumb|En stridsvogn fra IDF ved Beaufort i 1995. thumb|left|Israels forsvarsstyrker stod ved siden av borgen i 2026. Borgen ble bygd på en høyde hvor man kunne kontrollere ferdelsåren fra Tyros til Damaskus. I 1139 ble den erobret av kong Fulko av Jerusalem, og han bygde den ut til korsfarerborg. Grevene av Sidon holdt borgen fra 1139 og 1190, til den ble erobret av muslimske styrker.

Beaufort var den eneste større korsfarerborgen som klarte å motstå Saladins erobringsbølger fra 1187 til 1189. Han beleiret borgen flere ganger. Borgherre Rainald av Sidon lurte da Saladin til å tro at han ville evakuere borgen, men i hemmelighet lot han den reparere. Den 22. april 1190 måtte han imidlertid likevel overlate borgen til Saladin, mot løfte om fritt leide med sine styrker til Tyros.

Under grev Theobald IV av Champagne fikk Balian av Sidon borgen tilbake i 1240 av ajjubide-sultanen av Damaskus as-Salih Ismail, i håp om den gjenytelse at korsfarerne hjalp ham mot hans nevø, as-Salih Ayyub, ajjubidesultanen i Egypt. Men de muslimske soldatene i borgen nektet å følge sin sultans ordre og ville ikke overlate borgen til de kristne. Da beleiret as-Salih Ismail selv borgen og fremtvang en overlatelse til korsfarerne. Også andre av as-Salih Ismails styrker vegret seg mot å kjempe side om side med korsfarere mot muslimer, slik at korsfarerne til slutt i stedet inngikk en avtale vinteren 1240/41 med den egyptiske sultan, der de tok imot hans tilbud om nøytralitet og sikkerhet for deres landområder. Da var borgen allerede på kristne hender, og forble det.

Da mongolene la områdene rundt borgen øde, solgte Balian den i 1260 til Tempelridderordenen, som foretok ytterlige utbygginger.

Den 15. april 1268 gikk borgen endelig tapt for korsfarerne. Etter ti dagers beleiring av mamelukkenes styrker, som hadde styrtet ajjubidene i Egypt, overgav de seg til sultan Baibars Is styrker. Kvinner og barn fikk fritt leide til Tyros, men samtlige menn ble gjort til slaver. Borgen ble satt i stand på nytt av Baibars, og fikk en sterk garnisonVgl. Steven Runciman: Geschichte der Kreuzzüge. C.H.Beck, München 1995, ISBN 3-406-39960-6, d. 1103

På 1600-tallet benyttet den libanesiske fyrst Fakhr ad-Din II borgen som del av et nettverk av festninger. Fakhr ad-Din ble til slutt beseiret av osmanene, og de ødela borgens øvre del. I 1782 erobret guvernøren av Akko borgen og ødela mer av den. I 1837 ble restene sterkt skadet av et jordskjelv. Deretter ble anlegget brukt som steinbrudd og sauestall. Restaureringen av borgen ble innledet i 1920 under franskmennene, og ble fra 1943 videreført av den nå uavhengige stat Libanon.

Beaufort ble under borgerkrigen i Libanon brukt som base av PLO fra 1976 til 1982. I 1982 erobret israelerne borgen, hvorfra de etablerte en posisjon med utsyn over størstedelen av det grensenære sørlige Libanon. I 2000 trakk de seg ut, og sprengte da borgen bak seg. IDF erklærte at de skjermet middelalder-ruinene, men BBC viste til at en historisk mur hadde kollapset i demoleringen.

Den 31. mai 2026 erobret den 36. panserdivisjonen – bestående av Golani-brigaden, den 7. brigaden, Givati-brigaden og Refaim-enheten, alle israelske forsvarsstyrkers enheter – høyborgen som en del av kampene mot Hizbollah i Operasjon Swords of Iron.

Referanser

Litteratur Deschamps 1939, La Defense du Royaume de Jerusalem. Chris Gravett: Atlas der Burgen. Die schönsten Burgen und Schlösser. Tosa, Wien 2001, ISBN 3-85492-470-4, s. 156. Ron Leshem: Wenn es ein Paradies gibt. Rowohlt, Berlin 2008, ISBN 978-3-87134-588-3 Hugh Kennedy: Crusader Castles. Cambridge 1994. David Nicolle: Crusader Castles in the Holy Land 1097-1192. Osprey Publishing, Oxford 2004. ISBN 1-84176-715-8. R. C. Smail: Crusading Warfare 1097-1193. Cambridge 1956.

Eksterne lenker

Beaufort Castle, Lebanon (engelsk)

Kategori:Ruiner i Libanon Kategori:Korsfarerborger Kategori:Festninger i Libanon Kategori:guvernementet Nabatiye