thumb|Kobberstikk fra 1700-tallet av en varulv som angriper. Illustrasjon til den sveitsiske teologen Johann Geiler von Kaisersbergs Die Emeis opprinnelig fra 1516, en prekensamling som blant annet tar for seg heksekunster og folketro. Varulv eller lykantrop (av gresk λυκάνθρωπος, dannet av λύκος, lukos, «ulv», og άνθρωπος, anthrōpos, «menneske») er ifølge gammel folketro og mytologi et menneske eller en hamløper som er omskapt eller kan omskape seg til ulv. Det har vært forskjellige forestillinger i ulike land og gjennom historien om hvordan varulven omskaper seg og hva den gjør. Egil Skallagrimssons farfar Kveldulv Bjalvesson var oppkalt etter sin morfar Ulv, men ble omtalt som Kveldulv fordi han ble mannevond og bisk utover kvelden. Halvdan Koht om Kveldulv Varulven er rovgrisk og farlig,https://snl.no/varulv ute etter å skade mennesker og dyr. Ifølge en utbredt tradisjon gjennomgår varulver hver fullmåne en smertefull forvandling fra menneske til en blanding av menneske og ulv. I varulvham oppfører de seg ubehersket, får voldsom styrke og kan angripe både venn og fiende. Den som blir bitt, smittes av varulvforbannelsen, og må selv gjennomgå den samme forvandlingsprosessen ved hver fullmåne. Varulven kan bare løses fra sin forbannelse om noen som står ham nær, kaller ham ved hans rette navn, eller hvis han i ulveham river ut fosteret av en gravid kvinne og eter det. Derfor var det i folketroen viktig at gravide aldri gikk ut alene, men i følge med andre. Andres nærvær holdt varulven unna.https://spartacus.no/varulv
Troen på at noen mennesker kan anta dyreskikkelse, er utbredt over hele verden, det være seg som varulver, «varjaguarer» eller «varbjørner», såsom Kvitebjørn kong Valemon. Dyrearten endrer seg fra det ene geografiske området til det andre. De fleste varulv-episodene stammer fra Europa,Mystikk og mysterier (s. 95), forlaget Det Beste, 1982, ISBN 82-7010-140-0 og har vært et yndet tema i populærkulturen fra tidlig på 1900-tallet, blant annet gjennom en rekke skrekkfilmer, spenningsbøker og tegneserier. Blant romanene som er skrevet om varulver, er The Werewolf of Paris av Guy Endore sannsynligvis den viktigste, og anses for å ha hatt samme betydning for varulver som Dracula har hatt for vampyrer. Boken fikk imidlertid ingen drahjelp i form av filmatisering på samme måte som Dracula og Frankenstein, og da varulver ble populære på lerretet, skjedde det gjennom egne manus, som medførte av filmene ikke ble en referanse til romanen på samme måte som med Dracula. Forestillingen om at varulver bare kan drepes med en kule av sølv, stammer fra den amerikanske skrekkfilmen The Wolf Man fra 1941 der Curt Siodmak fant på kulemyten som et dramatisk poeng. I nyere filmer som Bad Moon fra 1996 og En amerikansk varulv i London trengs det ingen sølvkule for å drepe varulver.
Overtroen på at mennesker kan omskapes til varulver (og andre dyr) kalles lykantropi. thumb|En menneskeetende varulv framstilt i et tresnitt av Lucas Cranach d.e. 1512. Etymologi Ordet varulv kommer antagelig fra gammelengelsk wer eller were og wulf, «mann» og «ulv». I den gamle persiske kalenderen ble den åttende måned (oktober/november) kalt Varkazana-, bokstavelig talt «Ulvemenn[-måneden]»Etymologi Den første delen finnes i flere germanske språk, som gotisk wair, gammelhøytysk wer og norrønt var eller verr. Man finner det også i andre indoeuropeiske språk, som latin vir, litauisk vyras og walisisk gŵr.
En alternativ tolkning er at den første delen kommer fra gammelengelsk weri, «å være ikledd» (jf. engelsk wear). Det trekkes da linjer til norrøne ulfhednar, krigere som bar ulveskinn i kamp, som en parallell til berserker («bjørneserk»).
Enda en mulighet er at det er en forvanskning av warg-wolf eller vargulf; første ledd er relatert til norrønt vargr, som man kjenner igjen i norsk og svensk varg. En vargulv var en ulv som drepte mange dyr, men spiste bare noen få av dem. På gammelengelsk kunne man bruke ordet warg alene som betegnelse på en slik ulv, og på mennesker som man i moderne språkbruk ville kalle seriemordere. I norrønt språk kunne vargr også bety «fredløs».
Det greske ordet «lykantropi» har et første leddavledet av samme proto-indoeuropeiske rot som wolf, *wlkwo, men det andre leddet, anthropos, betyr «menneske» eller «mann». Man har også et beslektet gresk ord, theriantropi, som betyr «beist-mann» og refererer generelt til forvandling mellom menneske og dyr.
Andre navn på varulver er varianter av «hamskifter», som latin versipellis, russisk oboroten og norrønt hamrammr. Det franske navnet er loup-garou, der første ledd kommer fra latin lupus, «ulv», mens andre ledd antas å være et gammelfransk navn på varulver, garoul. Dette er i sin tur antagelig en forvanskning av frankisk *wer-wulf.
Mytens utbredelse thumb|Varulven i Neuses (i markgrevedømmet Onolzbach, i dag Ansbach i Tyskland). Den bedragerske forvalteren Michael Leicht skal ha blitt forvandlet til en varulv etter sin død, og fortsatt å besøke sin gamle bolig. Illustrasjon fra et flygeblad fra omkring 1685. thumb|En gargouille fra katedralen i Moulins (Cathédrale Notre-Dame de Moulins), en romersk-katolsk kirke i Moulins i Frankrike, formet som en varulvliknende skikkelse. Varulver opptrer i folketroen i mange europeiske land. De dukker også opp noen steder utenfor Europa, men har da antagelig blitt innført av europeere.
Blant land og regioner som har varulvtradisjoner finner man: Land/regionLokalt navnAndorra home llopArgentina lobizón, hombre loboBulgaria varkolak, vulkodlakDanmark varulvEngland werewolfEstland libahunt, ebahunt, koduhunt, inimesehunt, soendFinlandIhmissusiFrankrike loup-garouGalicia lobisónHellas lykanthroposIrland faoladh, conriochtItalia lupo mannaroKroatia vukodlakLatvia vilkatis, vilkacisLitauen vilkolakis, vilkatlakisNorge varulvPolen wilkołakPortugal lobisomemRomania vârcolacRussland oboroten, vurdalakSerbia vukodlakSkottland werewolf, wulverSpania hombre loboSverige varulvTsjekkia vlkodlakTyskland WerwolfUkraina vovkulak(a), vovkun, pereverten Historie thumb|«Lykaon», kobberstikk av Hendrik Goltzius (1558–1617) til Ovids Metamorfoser. Lykaon var i gresk mytologi konge over Arkadia. Han drepte ett av Zevs' barn og derfor ble omskapt til ulv. thumb|upright=1.5|Kongespeilet beretter om varulvene i Irland. Topographia Hibernica av Gerald av Wales, rundt 1200. thumb|Tysk varulv framtilt i et tresnitt fra 1722. I gresk mytologi finner man kanskje de aller tidligste eksempel på en varulvfortelling: Lykaon spiste menneskekjøtt, og ble som følge av det forvandlet til en ulv. Plinius den eldre siterte den greske skribenten Euanthes,<ref>[https://penelope.uchicago.edu/holland/pliny8.html Euanthes sitert i Plinius' 8. bok, kap. XXII, Of wolves]</ref> som skal ha fortalt at en ung mann fra Anthus' familie ble valgt ut ved loddtrekning og tatt med til en sjø i Arkadia. Der hengte han fra seg klærne på et asketre og svømte over sjøen. Han ble så forvandlet til en ulv, og beholdt den skikkelsen i ni år. Dersom han unnlot å angripe mennesker, ville han deretter få sin opprinnelige skikkelse tilbake. De to historiene kommer antagelig fra et felles opphav. Herodot forteller om en stamme i det nordøstlige Skytia som noen få dager hvert år ble forvandlet til ulver. I 39 f.Kr. skrev Vergil et dikt der det opptrer en varulv som heter Moeris og foretar forvandlingen ved hjelp av urter.Vergils varulv Moeris Hos Gaius Petronius Arbiter finner man et element fra den mest vanlige formen for varulv-fortelling: En mann forvandles til en ulv ved fullmåne.
Varulver opptrer i 14 norrøne sagaer: Gylfaginning, Völsunga saga, Skjoldungesaga, Hrafnagaldur Óðins, Helgakviða Hundingsbana I (Völsungakviða), Gibbons saga, Sigrgarðs saga frækna, Sigrgarðs saga ok Valbrands, Ála flekks saga, Úlfhams saga, Tiodels saga, Jóns saga leikara, Sagan af Þorsteini glott og Hvað þýðir «sár»? Motivet er også kjent fra Kongespeilet og en oversettelse av Lai de Bisclavret i samlingen Strengleikar.Aðalheiður Guðmundsdóttir: The Werewolf in Medieval Icelandic Literature]</ref> Marie de Frances beretning om varulven baron Bisclavret<ref>[https://www.gradesaver.com/the-lais-of-marie-de-france/study-guide/summary-bisclavret Marie de France: Bisclavret gjengis i en islandsk omarbeidelse kalt Tiódels saga, der varulven er en bjørn. Ellers har historien påfallende likheter med den norrøne oversettelsen av Marie de Frances beretning,Ingvil Brügger Budal: Strengleikar og Lais, doktoravhandling UiB 2009 kalt Bisclaretz ljóð. Tiodels saga er en islandsk bearbeidelse av Bisclaretz ljod, en 1200-talls norrøn oversettelse av den bretonske lai om Bisclavret, historien om en varulv og hans troløse kone, funnet i Strengleikar inneholder oversettelser av 21 gammelfranske lais, inkludert fire der kildene ikke er bevart.Tiodels saga]</ref>
Varulvene omtales her ofte som ulfhednar, krigere som gikk i kamp kledd i ulveskinn, og skal ha kanalisert dyrenes ånd for å øke sin egen kraft og villskap. I likhet med berserker var de immune for smerte og sloss som ville dyr. Både ulfhednar og berserker var nært knyttet til Odin. Kongespeilet forteller at i Irland var det folk som ble omskapt til ulver som straff. Gulatingsloven forordner at ulv, liksom bjørn, skal være utlæg, dvs. fredløs.Terje Østigård og Anders Kaliff: Likbrud og dødsbryllup (s. 260), Uppsala universitet
I latvisk mytologi finner man vilkacis, menn som forvandlet seg til ulvelignende beist. I motsetning til varulvene man kjenner ellers var disse til tider vennligsinnede. Man har også lignende myter mange andre steder, og det er sannsynlig at de kan ha et felles opphav i det proto-indoeuropeiske samfunnet, hvor unge, ugifte krigere assosieres med ulver, slik som i den årlige romerske feiringen av lupercalia.LupercaliaLupercalia
I Frankrike var troen på varulver særlig utbredt mellom 1520 og 1630, og resulterte i minst 30.000 henrettelser ut fra en hissigere holdning til trolldom etter flere kirkemøter som fant sted i Basel på 1430-tallet. Den franske forfølgelsen av mistenkte varulver begynte derfor først i regioner som grenset mot Sveits.https://www.boneandsickle.com/tag/pierre-bourgot/ I noen av dem, som saken mot Gandillon-familien i Jura og mot en skredder i Angers, var det klare bevis for mord og kannibalisme, mens tilknytningen til ulver er uklar.
Pierre Burgot og Michel Verdun stod tiltalt i 1521. Burgot fortalte at han 19 år tidligere hadde lett etter noen sauer som kommet bort i en storm. Han møtte da to svarte ryttere, der den ene forsikret ham om at «Bare du viser tillit, vil min herre beskytte sauene.» Burgot fant snart sauene, og noen dager senere dukket den svarte rytteren opp med forslag om at Burgot skulle gå i djevelens tjeneste i bytte mot vern og rikdom. «Jeg falt på kne og sverget Satan troskap,» forklarte Burgot i retten. Forkledd som ulv begikk han utallige mord, helst på unge jenter. Det gikk bra inntil Verdun kom ut for en veifarende som jaget ham på flukt. Verdun var blitt angivelig blitt skadet, slik at den reisende kunne følge blodsporene til huset der Verdun bodde med sin kone. Burgot og Verdun ble dømt av dominikaner-abbeden i Poligny. Burgot tilstod at Verdun hadde lært ham å forvandle seg til en varulv ved å gni seg med en salve. Da så han seg selv utstyrt med fire poter og pels, og han kunne løpe kjapp som vinden. Burgot forklarte også at han hadde seksuelle forhold til ulver. Begge mennene ble brent levende i Besangon.Burgot og Verdun