Whittaker Chambers (født Jay Vivian Chambers 1. april 1901, død 9. juli 1961), også kjent som David Whittaker Chambers,He assumed his mother's maiden name, "Whittaker", in the 1920s. var en amerikansk forfatter og redaktør. Etter sine tidlige år i det amerikanske kommunistpartiet og som russisk spion tok han farvel med kommunismen, ble en sterk motstander av kommunismen og vitnet mot Alger Hiss' mened og spionsak. Han beskrev begge hendelsene i sin bok Witness som ble utgitt i 1952.
Ungdom og utdannelse Chambers ble født i Philadelphia, Pennsylvania,"Whittaker Chambers". og tilbragte sin barndom i Brooklyn. Hans familie flyttet til Lynbrook, Long Island, New York i 1904 og vokste opp og gikk på skole der. Hans foreldre var Jay Chambers og Laha (Whittaker). Chambers beskrev sin barndom som problemfylt på grunn av foreldrenes separasjon og at de måtte ta hånd om deres mentalt syke bestemor. Chambers' bror begikk selvmord kort tid etter sitt første år på college. Chambers tilgav sin brors problemfylte liv og tilslutt selvmord som en av flere grunner til at han ble tiltrukket av kommunismen som ung.Chambers, Whittaker (1952).
Etter eksamen fra South Side High School i nabolaget Rockville Centre i 1919 arbeidet Chambers i ulike jobber før Williams College i 1920. Han ble senere opptatt som student ved Columbia University. På Columbia studerte han bl.a sammen med Meyer Schapiro, Louis Zukofsky, Clifton Fadiman, John Gassner, Lionel Trilling (som senere brukte ham som hovedpersonen i sin novelle The Middle of the Journey),Staff." og Guy Endore. I disse intellektuelle omgivelser på Columbia fikk han venner og nøt respekt. Hans professorer og medstudenter så i ham en talentfull skribent og mente at han en dag ville bli en betydelige forfatter eller dikter.Tanenhaus 1998, p. 28
Allerede mens han gikk på college skrev Chambers et stykke kalt A Play for Puppets for universitetets litterære magasin The Morningside som han redigerte. Arbeidet ble sett på som blasfemisk av mange studenter og lærere og denne kontrovers spredde seg til avisene i New York City. Senere ble stykket brukt mot Chambers i saken mot Alger Hiss. Skuffet over dette forlot Chambers Columbia i 1925. Fra Columbia kjente Chambers også Isaiah Oggins som få år tidligere hadde sluttet seg den kommunistiske undergrunnsbevegelse. Chambers' kone, Esther Shemitz Chambers kjente Oggins' kone, Nerma Berman Oggins fra Rand School of Social Science, ILGWU og The World Tomorrow.Meier, Andrew (August 11, 2008).
Personig liv I 1930 eller 1931,The New York Times bruker 1930 mens Time og The Milwaukee Sentinel bruker 1931. giftet Chambers seg med den unge artist Esther Shemitz (1900–1986). "Widow of Chambers Dies". Shemitz som hadde studert kunst ved Art Students League ble fort integrert i New York Citys intellektuelle kretser. Hun møtte Chambers i 1926 under en streik ved tekstilfabrikken Passaic, New Jersey. De ble stormende forelsket, men møtte motstand fra sine venner da Chambers hadde klatret inn I hennes vindu klokken fem en morgen for å fri. Shemitz ble sett på som en «pasifist» heller enn en «Revolusjonær».."She Lives in Fear: In Her First Interview, Mrs..På 1920-tallet arbeid hun for The World Tomorrow, et pasifistisk tidsskrift..
Paret hadde to barn på 1930-tallet. En sønn, John og datteren Ellen. På 1930-tallet fikk Ellen to sønner, Steve og John. Kommunistlederne forlangte abort for den førstefødte, men Chambers avslo. Hans beslutning markerte et skille i hans etterhvert desillusjonerte stilling til kommunismen. Han så på fødselen av det første barnet som «the most miraculous thing that had ever happened in my life».
I et brev til FBIsjefen, J. Edgar Hoover skrev Chambers at han hadde hatt utallige homoseksuelle forbindelser på 1930-tallet, det første i 1933.Kimmage, Michael (2009). Han sa at hans hyppige reiser ga ham en anledning til å "skeie ut", spesielt i New York City og Washington, D.C.Johnson, David K. (2004). Han insisterte at Hoover holdt disse aktiviteter hemmelig for alt og alle, inklusive hans kommunistledere og sine kamerater på grunn av deres negative holdning til homoseksualitet. Chambers hadde også heteroseksuelle forhold.
Chambers fortalte FBI denne praksis sluttet han med i 1938 da han forlot den kommunistiske undergrunnsbevegelse. Han sa at denne forandringen skyldtes at han nå var blitt en kristen. Chambers' innrømmelser om sin sterke avstand fra homoseksualitet i 1949 førte til en fiendtlig holdning.Gold, Ed (April 11–17, 2007).
Kommunisme og spionasje I 1924 leste Chambers Vladimir Lenins «Soviets at Work» og ble sterkt berørt av den. Han så nå hvor dårlig hans familie fungerte, han ville skrive som «in miniature the whole crisis of the middle class» et uttrykk som kommunismen brukte når de ønsket frihet. Chambers' biograf Sam Tanenhaus skrev at Lenins autoritet var «precisely what attracts Chambers». Han hadde til sist funnet sin kirke, det vil si han hadde blitt en marxist. I 1925 sluttet Chambers seg til USAs kommunistiske parti (CPUSA) (da kjent som Workers Party of America). Chambers skrev og redigerte kommunistiske publikasjoner, inklusive avisen «Daily Worker» og tidsskriftet «The New Masses». Han kombinerte sine litterære talenter med sin hengivenhet overfor kommunismen. Chambers skrev fire noveller i 1931 om proletariatets vanskeligheter og opprør, inklusive «Can You Make Out Their Voices?» som hans kritikere betrakter som noe av det beste fra den amerikanske kommunistbevegelse.Tanenhaus 1998, pp. 70–71 Hallie Flanagan overførte og produserte det som et skuespill: «Can you Hear Hear Their Voies?». Det ble fremført over hele Amerika og i mange andre land. Chambers arbeidet i denne perioden også som oversetter; blant hans arbeider var en engelsk versjon av Felix Saltens novelle fra 1923 «Bambi, A Life inthe Woods»'’."Translations".
Harold Ware Chambers ble hyret for å arbeide i den kommunistiske undergrunnsbevegelse og begynte sin karriere som spion, arbeidet for et GRU-apparat ledet av Alexander Ulanovsky (eller Ulrich). Senere ble hans føringsoffiser Josef Peters. Chambers hevdet at Peters introduserte ham til Harold Ware (selv om han senere nektet for at han var blitt introdusert til Ware), og at han var leder for en kommunistisk undergrunnscelle i Washington:Haynes, John Earl; Klehr, Harvey (2000). som omfattet medlemmer av president Roosevelts administrasjon:
Andre hemmelige forbindelser Under kodenavneet «Karl» eller «Carl» fungerte Chambers på midten av 1930-tallet som kurér mellom ulike hemmelige kilder og russisk etterretning. I tillegg til Ware-gruppen var det andre kilder som:
Noel Field, ansatt i Utenriksdepartementet Harold Glasser, assisterende direktør i Finansdepartementet. Ward Pigman, ansatt i National Bureau of Standards; Labor and Public Welfare Committee. Vincent Reno, en matematiker ved U.S. Army Aberdeen Proving Ground. Julian Wadleigh, økonom i landbrksdepartemntet. Harry Dexter White, direktør i finansdepartementet.
Bruddet Chambers fortsatte med sin spionasje fra 1932 til 1937 eller 1938 selv da hans tro på kommunismen falmet. Han ble i stor grad opprørt over Joseph Stalins terror og skrekkvelde som begynte i 1936. Han var også redd for sitt eget livhaddede merket seg mordet i Sveits på Ignatz Reiss, en av Sovjets store spioner som hadde brutt med Stalin, og dessuten forsvinningen av sin venn og medspion, Juliet Poyntz i USA. Poyntz hadde forsvunnet i 1937, kort tid etter han hadde besøkt Moskva og returnert desillusjonert over kommunistenes terrorvelde.Tanenhaus 1998, pp. 131–133
Chambers ignorerte flere ordre om å komme til Moskva, engstelig for at han ville «forsvinne». Han begynte å gjemme noen dokumenter han hadde samlet fra sine kilder. Han planla å bruke disse sammen med flere ruller med mikrofilm, fotografier av dokumenter som en «livsforsikring» for å hindre at sovjetagenter drepte ham og hans familie..
I 1938 brøt Chambers med kommunismen for godt, tok sin familie til et gjemmested, lagret «livsforsikringen» i sin nevøs og sine foreldres hjem. Opprinnelig hadde han ingen planer om å gi opplysninger om sin spionasje til amerikanske myndigheter. Hans spionkontakter var hans venner og han hadde intet ønske om å informere om disse..
Berle-møtet Molotov–Ribbentrop-pakten i august 1939 førte til at Chambers brøt med Sovjetsamveldet.Tanenhaus 1998, pp. 159–161 I september 1939, etter henstilling fra den russisk-fødte anti-kommunist, journalisten Isaac Don Levine møtte Chambers og Levine assisterende Secretary of State Adolf Berle. Levine hadde introdusert Chambers til Walter Krivitsky som allerede hadde informert amerikanske og britiske myndigheter om sovjetagenter som hadde stillinger i begge regjeringer. Krivitsky fortalte Chambers at det var deres plikt å informere, Chambers ba Seventh om å opplyse hva han visste om betingelsene for immunitet og slippe straffeforfølgelse.Weinstein 1997, p. 292 Under møtet som ble holdt i Berles hjem, Woodley Mansion i Washington navnga Chambers 18 nåværende og tidligere regjeringsatte som spioner eller kommunist sympatisører. Mange av de han nevnte hadde relativt mindre stillinger eller var allerede under mistanke. Andre navn var mer betydningsfulle og overraskende: Alger Hiss, hans bror Donald Hiss og Laurence Duggan, alle respekterte tjenestemenn i State Department, og Lauchlin Currie, en av Franklin Roosevelts personlige assistenter. En annen person han navnga arbeidet på et topp hemmelig prosjekt på et bombesikte ved Aberdeen Proving Grounds.
Berle fant Chambers' informasjon foreløpig uklar og lite sammenhengende. Han tok med seg opplysningene til Det hvite hus, men Presidenten forkastet det, noe Berle hadde lite, eller intet imot. Berle tok vare på sine notater.Tanenhaus 1998, pp. 163, 203–204
Berle informerte FBI om Chambers' opplysninger i mars 1940. I februar 1941 ble Krivitsky funnet død på sitt hotellrom. Mens politiet bekreftet at det ikke dreide seg om selvmord, ble det spekulert i om Krivitsky hadde blitt drept av sovjetisk etterretning. Bekymret over om sovjetisk etterretning kunne prøver å drepe Chambers også, fortalte igjen Berle til FBI om sitt intervju med Chambers. Ikke desto mindre, FBI tok ingen øyeblikkelig aksjon i tråd med USAs politiske orientering som så på en potensiell trussel fra USSR som liten, sammenlignet med Nazi Tyskland.
(FBI hadde et intervju med Chambers i mai 1942 og juni 1945, uten at det førte til noen aksjon. Bare i november 1945, da Elizabeth Bentley forlot kommunismen så de at hennes historie lignet mye på Chambers', først da begynte FBI å ta Chambers alvorlig).Olmsted, Kathryn S. (2002).
Time Magazine På den tid møtet med Berle fant sted, hadde Chambers kommet ut etter å ha holdt seg skjult et år og sluttet seg til Time Magazine (april 1939). Innen en måned skrev han en artikkel om James Joyces siste bok, Finnegans Wake."Night Thoughts" .. Han startet bak i bladet med bok- og filmanmeldelser, først sammen med James Agee og Calvin Fixx. Da Fixx døde i oktober 1942 ble han etterfulgt Wilder Hobson som Chambers' assisterende redaktør i seksjonen for kunst og underholdning. Andre som skrev for Chambers var forfatterne Nigel Dennis, Harvey Breit, Howard Moss og Weldon Kees.Tanenhaus 1998, pp. 174–175Reidel, James (2007). På denne tid oppstod det uenighet mellom Theodore H. White og Richard Lauterbachn som reiste kritikk mot det de oppfattet som elitedyrking, korrupsjon og forherligelse av Chiang Kai-sheks regime i China og forsvarte mer samarbeid med Maos Røde Armé i kampen mot japansk imperialisme, og Chambers