Hagehumlen (Bombus hortorum) (Linnaeus) er en generalist som man kan finne på nesten alle slags trekkplanter. Imidlertid foretrekker den planter med lange kronrør på grunn av den lange tunga. Den tilhører underslekten Megabombus sammen med lushatthumle. Denne humlearten har den nest lengste tunga av våre humlearter. Hagehumla er en av de vanligste humlene i våre hager på planter som riddersporer, hjelmslekta, akeleier, blomkarse, kantkonvall og sibirert.
Kjennetegn Hagehumlen er sort med normalt tre gule bånd, to på ryggsiden av brystet et på de første bakkroppsleddene. Bakkroppsspissen er normalt hvit. Melanisme opptrer i alle varianter fra helt sorte til normalfargede individer.
Størrelse Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut. Dronninger: Lengde 17-22 mm, Vingespenn: 35-40 mm Arbeidere: Lengde 11-16 mm, Vingespenn: 28-32 mm Hanner: Lengde 13-15 mm, Vingespenn: 28-32 mm
Bolet Bolet til hagehumlen ligger nesten alltid under bakken i gamle musebol. Noen ganger kan man finne humlebolet i enden av en 4-5 meter lang musegang. Hagehumlen tilhører pocket-makers som lager lommer på larvekamrene. (Se humler)
Utbredelse Vi finner hagehumla over hele landet, men bare sporadisk i Finnmark. Bilder
Litteratur Løken, Astrid. 1985. Humler, tabeller til norske arter (nøkkel for å bestemme arter). Norsk entomologisk forening. (Norske Insekttabeller; 9). 39 sider.
Eksterne lenker
Kategori:Humler Kategori:Årevinger formelt beskrevet i 1761 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné