thumb|Klokkespill i Oslo Domkirke. thumb|Klokkenist Vegar Sandholt spiller i Bærum Rådhus miniatyr|Johanneskirken i Bergen med tårn Klokkespill er verdens tyngste instrument, og har eksistert som konsertinstrument i Europa i nær 500 år.
Konsertklokkespill - også kalt carillon - ble til da det ble laget klaviatur for manuell avspilling av stemte kirkeklokker ca 1530. Norge har 14 carillon.
Historikk Pave Sabinian innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag, derav ordet klokke og uttrykk som «hva er klokken». Nordens apostel biskop Ansgar innførte i år 835 e.Kr. bruken av klokker i de nordiske land. Norges eldste klokke henger i Granvin kirke i Hordaland. Norge har forøvrig relativt mange klokker fra 1100-1220 e.Kr.
Utover middelalder ble time- og senere kvarterslag drevet av store mekaniske sylindere. Datidens fremste ingeniører lagde løsninger for drivverk til disse. Senere ble klokkespillene utvidet med flere klokker. Automatisk avspilling av melodier etter timeslagene kalles fortsatt ritorneller etter den runde sylinderen som drev mekanikken, og intakte klokkespillsvalser fra 1500-tallet brukes fortsatt i enkelte tårn i Nederland. Moderne klokkespill er datastyrt med elektropneumatisk overføring eller kraftige magneter som styrer hammere mot klokkene.
Norges eldste klokkespill står i Stavanger domkirke og er fra 1922 . Med dette ble Stavanger andre by i Norden etter København med klokkespill.
Oslo Rådhus hadde klokkespill da det åpnet i 1950. Første klokkespill var 38 klokker som ble støpt av Causard 1949 . Det ble utvidet til 50 klokker av Petit og Fritsen i 1971. Da Oslo rådhus fikk nytt konsertklokkespill til byens 1000-årsjubileum i år 2000 åpnet det veien for at de første nordmenn kunne ta utdanning til å bli profesjonelle klokkenister . Vegar Sandholt var rådhusklokkenist 2000–13, Laura-Marie Rueslåtten er byklokkenist i Oslo Rådhus 2013– . Begge har solisteksamen og diplomstudier fra den skandinaviske Carillon skolen, Løgumkloster (7-årig utdannelse). Oslo Domkirke fikk donert midler til klokkespill to ganger – første gang i 1923, som aldri ble realisert og andre gang i 2003.
Den første klokkenistskolen ble etablert i 1922 i Mechelen i Belgia, i 1953 kom den Nederlandske skolen i Amersfoort og i 1979 startet den skandinaviske klokkenistskolen i Løgumkloster i Danmark.
Klokketårnene i Belgia er oppført på UNESCOs kulturarvliste.
Carillon i Norge StedLokaleAntall klokkerÅrstallKlokkenist-Ansv.Støperi.Lev.ArendalTrefoldighetskirken161973(klokkespill har minst 23)Olsen-NBærumBærum Rådhus391974/2009Vegar SandholtOlsen-N 25 kl/EijsboutsBergenJohanneskirken482014Asbjørn MyksvollEijsboutsBodøBodø domkirke502012Olsen-NDrammenBragernes kirke351961Jørn FevangBergholtzHamarMjøsa242004Vegar SandholtOlsen-NHaugesundVår Frelsers kirke381988Goos ten NapelOlsen-NKongsbergKongsberg kirke242011Olsen-NKristiansandKristiansand domkirke361990Andrew WilderOlsen-NMoldeMolde domkirke261983Leif Olav SundsbøOlsen-NOsloOslo rådhus491999Laura Marie RueslåttenOlsen-NOsloOslo domkirkeGave fra Ørnulf Th Myklestad482003Kåre NordstogaOlsen-NOsloUranienborg372004Laura Marie RueslåttenOlsen/(Eijsbouts) SandefjordSandefjord kirke492016Svein RustadOlsen-NStavangerStavanger domkirke491923/98Tore BolsWarner 22/Olsen-NTrondheimNidarosdomen371973Per Frithjof BonsaksenOlsen-N De gamle rådhusklokkene i Oslo ligger lagret på Olsen-Nauen klokkestøperi.
I tillegg er det 25 klokker (kun spillautomatikk) på taket på Sems sparebank i Tønsberg (Olsen-Nauen 1971), og mindre klokkespill på Lier sykehus (8 klokker), Rælingen kirke, Lillestrøm (12 klokker).
I Oslo er det mindre klokkespill med 12 klokker i St. Johannes (Bredtvet) (1977), Ellingsrud (1981), Fossum (1976), Holmlia (1992), Langhus (1975), Rødtvedt (1978), Skøyen (16 klokker, 1988) og Vålerenga kirke (1984).
Galleri
Referanser
Kategori:Musikkinstrumenter