Giftpitohui Vekselpitohui

Pitohuier (Pitohui) er ei slekt med sangfugler i ordenen spurvefugler. Slekten inngår i pirolfamilien (Oriolidae) og består av kun to arter, som begge er endemiske for Ny-Guinea og omkring store. Fjærdrakten er i hovedsak oransj og sort, kanskje et omen som varsler at disse fuglene er giftige.

Pitohuiene er giftige Pitohuier har kraftige toksiner i hud og fjær (oppdaget av ornitologen Jack Dumbacher i 1989), og selv om kjøttet er mindre toksisk bør det trolig ikke spises. Allikevel gjør lokalbefolkningen det, men det krever kunnskap og nøyaktighet. Skinn og fjær må fjernes først, uten at toksinet sprer seg til kjøttet.

Giften består av et homobatrachotoksin (et steroid nevrotoksisk alkaloid derivat i gruppen batrachotoksiner). Dette er en ekstremt potent gift, som først ble oppdaget hos pilgiftfrosker (i slekten Phyllobates) i Sør-Amerika. Eksperimenter med laboratoriemus viser at batrachotoxin er en av de mest potente alkaloider som er kjent. Effekten på mus (injisert under huden) er ifølge LD50 er . Det betyr at toksisiteten er femten ganger større enn for curare, over 250 ganger større enn stryknin, og hele ganger større enn for nervegassen sarin.

Det er ukjent om giften gjør disse fuglene mindre sårbare for sine naturlige predatorer, men den kan tenkes å være en forsvarsmekanisme. Likeledes er det, som for pilfroskene, uklart hva kilden til toksinene er. En hypotese er at giften stammer fra næringsopptaket og kommer fra børstebiller i slekten Choresine. Lokalbefolkningen hevder at disse billene gir lignende reaksjoner (nummenhet) i huden, munnen og øynene som fuglene gir. Studier viser dessuten at disse artene eter sånne biller.

Taksonomi Tidligere ble pitohuiene regnet til plystrerfamilien (Pachycephalidae), men studier fra 2008 og 2010 demonstrerte at slekten var parafyletisk. Det førte til at de fleste artene ble systematisert til andre slekter, og kun to arter var tilbake. Disse utgjør imidlertid en monofyletisk familie sammen med fikenfugler (Sphecotheres) og piroler (Oriolus), og er derfor flyttet til pirolfamilien (Oriolidae). Det hersker imidlertid ikke full enighet om dette i øyeblikket, så flere har valgt å la disse artene bli i plystrerfamilien inntil videre (blant annet nettstedet HBW Alive, som speiler innholdet i «Handbook of the Birds of the World» og endringer som følger av ny forskning). Der blir de ført opp sammen med fire andre pitohuier (P. incertus, P. ferrugineus, P. cristatus, og P. nigrescens) og en rekke andre slekter.

Arter Norske navn er i henhold til Norsk Ornitologisk Forening.

Oriolidae Pirolfamilien Pitohui Pitohuier Pitohui dichrous Giftpitohui, utbredt på Ny-Guinea, inkludert øya Yapen Pitohui kirhocephalus Vekselpitohui, utbredt på Ny-Guinea og noe øyer (20 underarter er beskrevet)

Referanser Boles, W. (2016). Whistlers (Pachycephalidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Dumbacher JP, Beehler BM, Spande TF, Garraffo HM, Daly JW. 1992-10-30. Homobatrachotoxin in the genus Pitohui: chemical defense in birds? Science. 258(5083):799-801.

Dumbacher JP, Wako A, Derrickson SR, Samuelson A, Spande TF, Daly JW. 2004-11-09. Melyrid beetles (Choresine): a putative source for the batrachotoxin alkaloids found in poison-dart frogs and toxic passerine birds. Proc Natl Acad Sci, USA. 101(45):15857-60.

Jønsson, K. A., Bowie, R. C. K., Moyle, R. G., Irestedt, M., Christidis, L., Norman, J. A. and Fjeldså, J. 2010-05-11. Phylogeny and biogeography of Oriolidae (Aves: Passeriformes). Ecography, 33: 232–241. doi: 10.1111/j.1600-0587.2010.06167.x

Knud A Jønsson, Rauri C.K Bowie, Janette A Norman, Les Christidis, Jon Fjeldså. 2008-02-23. Polyphyletic origin of toxic Pitohui birds suggests widespread occurrence of toxicity in corvoid birds. Biol. Letters. 4, 71–74. DOI: 10.1098/rsbl.2007.0464. Besøkt 2016-04-24

Lewis Mander Hung-Wen Liu (2010). Comprehensive Natural Products II: Chemistry and Biology: Volume 1 of 10. Insect Natural Products, 2.04.6.3 Terpenoid and Steroidal Alkaloids, p. 95. ISBN 978-0-08-045381-1

Jiri Patockaa and Ladislav Stredab. 2002. Brief review of natural nonprotein neurotoxins - Batrachotoxins. Applied Science and Analyses, Inc.

Litteratur

Eksterne lenker

Kategori:Pirolfamilien Kategori:Giftige dyr Kategori:Dyr formelt beskrevet av René Primevère Lesson Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1831