RMS «Empress of India» var et passasjerskip bygget ved Naval Construction & Armament Co., Barrow, England for Canadian Pacific Steamships.Simplon Postcards: Empress of India, 4 images. Skipet var det første av to CP-skip som fikk navnet «Empress of India».. Det andre SS «Empress of India» (1908) ble bygget for Norddeutscher Lloyd Line (NDL) og kjøpt av CP i 1921 og fikk dette navnet, og den 28. april 1891 var hun den aller første av «Empress»-båtene som anløp Vancouver havn.Tate, E. Mowbray. (1986).
«Empress of India» seilte regelmesig mellom vestkysten av Canada og Det fjerne østen, frem til hun ble solgt til Maharajah av Gwalior i 1914 og fikk nytt navn i 1915.Ship List: Description of Empress of India
I 1891 ble Canadian Pacific Railway (CPR) og den britiske regjering enig om en kontrakt for en subsidiert post-og passasjerlinje mellom Storbritannia og Hongkong via Canada, og ruten ble operert av tre spesialkonstruerte fartøyer. Hver av disse tre fartøyer fikk navn tilknyttet det britiske imperiet.Miller, William H. (1984).
RMS «Empress of India» og hennes to søterskip, - RMS «Empress of China» og RMS «Empress of Japan» - skapte et fleksibelt grunnlag for CPRs ruter over Stillehavet, ruter som skulle gå i det neste halve hundreåret.
Historie venstre|miniatyr|«Empress of India» ankommer Vancouver. Empress of India ble bygget ved Naval Construction & Armament Co. (nå en del av Vickers Armstrongs) i Barrow, England. Kjølen ble strukket i 1890. Hun ble sjøsatt og døpt 30. august 1890, gudmor var Lady Louise Egerton, Lord Harringtons søster.Musk, George. (1981). Det 5 905-tonn tunge skipet hadde en lengde på 455,6 fot, og baugen strakk 51,2 fot over vannlinjen. Det smekre hvit-malte clipper-lignende skipet hadde to lysegrå skorsteiner med en sortmalt stripe på toppen, samt tre seilskute-lignende master. Hun gjorde en gjennomsnittsfart på 16 knop. Denne Empress og hennes søsterskip, de andre Empressene var de første i Stillehavet som hadde to propeller med stempelmotorer.Tate, p. 145. Skipene hadde plass til 770 passasjerer (120 første klasse , 50 andre klasse og 600 på emigrantklassen). SS «Empress of India» forlot Liverpool den 8. februar 1891 på sin jomfrutur via Suez til Hongkong og Vancouver. Deretter seilte hun regelmessig, frem og tilbake Hongkong - Shanghai - Nagasaki - Kobe - Yokohama - Vancouver ruten. I de tidlige dager med trådløs telegrafi var hennes kallesignal "MPI."Trevent, Edward. (1911) The A B C of Wireless Telegraphy: A Plain Treatise on Hertzian Wave Signalling, p. 13.høyre|miniatyr|RMS «Empress of India» forlater Vancouver havn, 1896 Mye av det som var konstruert som ordinært, var uvanlig i perioden da skipet ble bygget og utgjør en unik del av båtens historie. I den ordinære trafikken over Stillehavet forekom det ofte at skip ble holdt i karantene hvis det ble opdaget at en passasjer fra Hongkong til Kobe viste tegn til at han var smittet av kopper og båten ble holdt i karantene i Yokohama til inkubasjonsperioden var over.Dept. of Agriculture, Canada. (1907). Lasterommene på Empress ble rutinemessig kontrollet av folk fra havnekapteinens kontor i Hongkong, Yokohama eller Vancouver.Parliament, Canada. (1892) Sessional Papers, p. 223.
Den17. august 1903 kolliderte Empress of India med det kinesiske Huang Tai og sank.
Båten ble solgt 19. desember 1914 til Geakwar av Baroda (også kjent som Maharajah av Gwalior)."Empress of India Sold; Gaekwar of Baroda Buys Liner to Serve as Hospital Ship," New York Times. 20 December 1914. Den tidligere Empress bygget om til hospitalskip for Indiske soldater. Den 19. januar 1915 ble båten omdøpt til Loyalty. I mars 1919 ble hun solgt til The Scindia Steam Navigation Company Ltd. Company i Bombay (nå Mumbai). I februar 1923 ble hun solgt som skrap og hugget opp i Bombay.
CP Empresses of India I 1921 kjøpte Canadian Pacific to tysk-bygde skip til Empress-flåten, som begge ble omdøpt til Empress of China. I løpet av måneder fikk båtene nye navn, henholdsvis SS Empress of India og SS Empress of Australia''.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Skip fra 1890 Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet