Theresa Mary May, baronesse May av Maidenhead, (født Brasier; 1956) er en britisk konservativ politiker som var statsminister i Storbritannia fra 13. juli 2016 til 24. juli 2019. David Cameron trakk seg etter folkeavstemningen som ga flertall for at Storbritannia skulle gå ut av Den europeiske union. May var landets andre kvinnelige statsminister, etter Margaret Thatcher.
Theresa May ble medlem av underhuset i 1997 for valgkretsen Maidenhead i Windsor i Berkshire. Hun var innenriksminister fra 2010 til 2016. Hennes politiske ståsted er beskrevet som liberalkonservativ. Hun var leder av Det konservative partiet fra partiets ledervalg i juli 2016 til 7. juni 2019.
Etter flere mislykkede forsøk på å få flertall i underhuset for en avtale med Den europeiske union (EU) om Storbritannias utmelding av unionen kunngjorde May den 24. mai 2019 at hun ville gå av som statsminister.
Liv og virke Bakgrunn Theresa Brasier ble født i Eastbourne som eneste barn til Zaidee Mary (født Barnes, 1928–1982) og Hubert Brasier (1917–1981). Faren var prest i Church of England (den anglikanske kirke). Begge hennes foreldre døde brått, faren i en bilulykke.
May gikk på offentlig barneskole og grammar school, og dessuten en kortere tid på en uavhengig katolsk skole. Hun begynte først på Heythrop Primary School i Oxfordshire, deretter på St. Juliana's Convent School for Girls, en katolsk skole i Begbroke. Som 13-åring vant hun en skoleplass ved Holton Park Girls' Grammar School i Wheatley. I 1971 ble skolen stengt mens hun fortsatt gikk der, og ble til Wheatley Park Comprehensive School.
Etter denne grunnutdannelsen flyttet hun til Oxford og studerte geografi ved St Hugh's College ved Universitetet i Oxford.
Fra 1977 til 1983 arbeidet May hos Bank of England og fra 1985 til 1997 hos Association for Payment Clearing Services. Hun var samtidig lokalpolitiker for London-bydelen Mertons Durnsford Ward.
Opposisjonspolitiker Theresa May stilte til valg til Underhuset i 1992 og 1994, men ble ikke valgt inn. I parlamentsvalget i 1997 stilte hun igjen til valg, denne gangen for den nyopprettede valgkretsen Maidenhead, og ble valgt inn i Underhuset. May har innehatt en rekke roller i skyggekabinettene ledet av William Hague, Iain Duncan Smith, Michael Howard og David Cameron, blant annet skyggeleder av underhuset og skyggeminister for sysselsetting og pensjoner. Hun var også styreleder i det konservative parti fra 2002 inntil 2003.
Innenriksminister Etter sammensetningen av David Camerons første koalisjonsregjeringen etter parlamentsvalget i 2010, ble May utnevnt til innenriksminister og kvinne- og likestillingsminister, sistnevnte inntil 2012. Hun ble utnevnt til samme verv, etter den konservative seieren som følge av parlamentsvalget i 2015. Dermed ble hun den innenriksminister med lengst tjenestetid siden James Chuter Ede (innenriksminister 1945–1951). Hun har arbeidet for politireform, innført en hardere linje innen narkotikahåndheving og introdusert restriksjoner på innvandring.
Hun ble som innenriksminister den fjerde kvinnen til å inneha en av Storbritannias «Great Offices of State», etter (i rekkefølge etter ansiennitet) Margaret Thatcher (statsminister), Margaret Beckett (utenriksminister) og Jacqui Smith (innenriksminister).
Inntil hun i juli 2016 ble utnevnt til statsminister var hun med sine den innenriksminister som hadde tjenestegjort lengst på over 60 år siden James Chuter Ede. Utnevnelsen av May som innenriksminister kom noe uventet da Chris Grayling hadde tjenestegjort som skyggeinnenriksminister i opposisjon.
Mays debut som innenriksminister bestod blant annet i å reversere flere av Labour-regjeringens tiltak på datainnsamling og overvåking i England og Wales. Ved hjelp av Identity Documents Act 2010 effektuerte hun avskaffelsen av Labour-regjeringens National Identity Card og databaseoppsett og reformerte forskriften om oppbevaring av DNA-prøver fra mistenkte og kontroll av kameraovervåking. Den 20. mai 2010 annonserte May utsettelse av deportasjon til USA av den påståtte datahackeren Gary McKinnon. Hun suspenderte også registreringsordningen for pårørende til barn og sårbare mennesker, hvor May uttalte at tiltakene var «svært strenge. Du ble antatt å være skyldig til du ble bevist uskyldig, og fortalt at du igjen kunne arbeide med barn.»
thumb|left|Theresa May taler i 2014 under «Ukraine Forum on Asset Recovery». Den 4. august 2010 ble det rapportert at May ville avvikle Labour-regjeringens foreslåtte lov om besøksforbud (go orders) for å beskytte kvinner fra vold i nære relasjoner. Dette ble etterfulgt den 6. august 2010 av lukkingen av det tidligere offentlige databasen «ContactPoint» som inneholdt 11 millioner mindreårige designet for å beskytte barn i kjølvannet av Victoria Climbié-barnemishandlingsskandalen.
Den 2. juni 2010 opplevde May sin første store nasjonale sikkerhetshendelse som innenriksminister med skuddene i Cumbria. Hun holdt sin første store tale i Underhuset som innenriksminister i en uttalelse om denne hendelsen. Senere besøkte hun ofrene sammen med statsministeren.
May nektet i juni 2010 den indiske muslimske læreren Zakir Naik innreise inn i Storbritannia. Ifølge avisen The Telegraph, ble en av innenriksdepartementets tjenestemenn som var uenige med denne beslutningen, suspendert. Mot slutten av juni 2010 annonserte May planen for et midlertidig tak på visum for immigranter fra ikke-EU land. Grepet vakte bekymring om virkningen på den britiske økonomien.
I august 2013 støttet May interneringen av David Miranda, partneren til The Guardian-journalisten Glenn Greenwald, i henhold til Terrorism Act 2000, hvor hun uttalte at kritikere av handlingene til Metropolitan Police trengte å «tenkte på hva de tolererer». Den adelige liberaldemokraten og den tidligere riksadvokaten Ken Macdonald anklaget May for et «stygt og uhjelpsomt» forsøk på å implisere de som var bekymret for politiaksjonen av å «tolerere terrorisme». High Court anerkjente senere at det var «indirekte konsekvenser for pressefriheten», men slo fast at forvaringen var lovlig.
May var pådriver for lovgivningen som har fått klengenavnet snokervedtektene, som krever at leverandører av internett- og mobiltjenester måtte ta vare på informasjon om internettbruk, telefonsamtaler og e-post i opptil ett år, slik at politiet kan be om tilgang til informasjonen mens de etterforsker en forbrytelse. Liberaldemokratene blokkerte første forsøk, men etter at det konservative partiet fikk majoriteten som et resultat av valget 2015, annonserte May at en ny Draft Investigatory Powers Bill tilsvarende den tidligere Draft Communications Data Bill, men med noen begrensede rettigheter og mer tilsyn.
Politi og kriminalitet May kunngjorde i en tale på Association of Chief Police Officers' (ACPO) konferanse den 29. juni 2010 radikale kutt i Innenrikdepartementets budsjett som ville føre til en reduksjon i antall stillinger i politiet. I juli 2010 presenterte May et forslag for en grunnleggende gjennomgang av den tidligere Labour-regjeringens sikkerhets- og anti-terror-lovgivning, inkludert muligheten til «stopp og søk», og for en gjennomgang av 28-dagers begrensning på internering av mistenkte terrorister uten siktelse.
Den 26. juli 2010 annonserte May en reformpakke for politivirksomheten i England og Wales i Underhuset. Den sentrale politienheten opprettet av Labour-regjeringen, Soca (Serious Organised Crime Agency), skulle erstattes av et nytt National Crime Agency. I samsvar med det konservative partiets flaggskipforslag om et «Big Society» basert på frivillig innsats i valgprogrammet fra 2010, foreslo også May å øke rollen til sivile «reservister» i kriminalitetskontroll. Reformene ble avvist av Labour-opposisjonen.
Som et resultat av at noen medlemmer av Black Bloc vandaliserte angivelige skatteunndragende butikker og bedrifter på dagen til 26. mars UTC-marsjen, offentliggjorde innenriksministeren reformer som hindret retten til å protestere, inkludert å gi politiet ekstra myndighet til å fjerne masker fra personer samt til å overvåke sosiale nettverkssteder for å forhindre illegale protester som ikke var godkjent av politiet eller varslet til politiet.
I juli 2013 mottok May statistikken som viste en nedgang i kriminaliteten på 10 % under koalisjonsregjeringen, mens det samtidig var muligheter til å foreta innsparinger. Hun sa at dette var delvis på grunn av at regjeringen hadde fjernet byråkrati for å gi politiet mulighet til å konsentrere seg om kriminalitetsbekjempelse.
I 2014 holdt Theresa May en tale til Police Federation, hvor hun kritiserte mange aspekter av kulturen i politiet. I talen uttalte hun:
Den 9. desember 2010, i kjølvannet av de voldelige studentdemonstrasjonene i det sentrale London på grunn av økningen i skolepenger til høyere utdanning, roste May handlingene til politiet i å kontrollere demonstrasjonene, men ble beskrevet av The Daily Telegraph som «under et økende politisk press» på grunn av håndteringen av protestene.
I desember 2010 erklærte May at utplassering av vannkanoner hos politistyrker i Fastlands-Storbritannia var en operativ beslutning som ledende polititjenestemenn så langt hadde motsatt seg. Hun avviste bruk av vannkanoner etter de omfattende opptøyene sommeren 2011 og sa: «Måten vi utfører politiarbeid i Storbritannia er ikke gjennom bruk av vannkanoner. Måten vi utfører politiarbeid i Storbritannia er gjennom samtykke fra lokalsamfunn.» May uttalte: «Jeg fordømmer helt volden i Tottenham ... En slik mangel på respekt for offentlig sikkerhet og eiendommen vil ikke bli tolerert, og Metropolitan Police har min fulle støtte i å gjenopprette orden.»
I kjølvannet av opptøyene oppfordret May om at så mange som mulig av de unge kriminelle som var involvert ble identifisert. Hun sa: «Da jeg var i Manchester i forrige uke, fikk jeg spørsmål om anonymiteten til mindreårige som er funnet skyldig i forbrytelser av denne typen. The Crown Prosecution Service skal beordre aktorene til å søke om at anonymitet kan oppheves i saker mot mindreårige i de tilfeller de tror det er i offentlighetens interesse. Loven beskytter for tiden identiteten til noen mistenkte som er under 18 år gamle, selv om de er dømt, men det åpner også for en søknad om å ha slike restriksjoner opphevet, hvis det anses hensiktsmessig.» May la til at «det jeg har bedt om er at CPS' veiledning bør gå til aktorene for å si at der det er mulig, bør de be om at anonymitet til mindreårige som er funnet skyldig i kriminell aktivitet skal heves».
Antisosial oppførsel May foreslo den 28. juli 2010 en gjennomgang av Labour-regjeringens lovgivning om antisosial oppførsel og varslet avskaffelsen av «Anti-Social Behaviour Order» (ASBO). Hun viste til det høye nivå av feil der nesten halvparten av ASBOene mellom 2000 og 2008 ble brutt, noe som førte til «fasttrack» kriminelle domfellelser. May foreslo en mindre straffebasert, mer nærmiljøbasert tilnærming til å takle sosial uorden. May foreslo at antisosial oppførsel-retningslinjen «må bli snudd på hodet», reversere ASBOens rolle som flaggskip innen kriminallovgivningen slik den var under Labour. De tidligere Labour-innenriksministrene David Blunkett (som introduserte ASBOene) og Alan Johnson uttrykt sin misnøye med forslagene.
Narkotikapolitikken