Basalgangliene (de basale hjernekjernene) er ansamlinger av nerveceller som ligger i dypt i begge hjernehalvdelene i storehjernen.
Historie Den første anatomiske identifisering av subkortikale strukturer ble publisert av den engelske anatomen Thomas Willis (1621-75) på latin i 1664.The anatomy of the brain, 1681-utgaven På den tiden ble de omtalt som corpus striatum («det stripete legeme»). På begynnelsen av 1800-tallet ble basalgangliene assosiert med motoriske funksjoner, fordi skader i disse områdene ofte førte til forstyrrelser i bevegelseskontrollen hos mennesker.
I 1925 beskrev Kinnear Wilson basalgangliene som «hjernens mørke kjeller» (the dark basement of the brain).<ref>[https://www.researchgate.net/publication/10599219_300-Hz_subthalamic_oscillations_in_Parkinson%27s_disease 300-Hz subthalamic oscillations in Parkinson's disease]</ref>
På 1990-tallet ble det oppdaget at de også aktiveres ved tale hos tospråklige personer. Den engelsk-kanadiske nevrologen professor Brenda Milner (f. 1918)About Brenda Milner: I'm still nosy, you know]</ref>Brenda Milner on her 100th birthday: a lifetime of «good ideas», 2018 ved McGill-universitetet i Montreal iverksatte studier av hjerneaktivitet hos kanadiere med engelsk som morsmål, men som alle hadde lært fransk som andrespråk før de var syv år gamle. De ble bedt om å snakke skiftevis engelsk og fransk mens de var til PET-skanning. Når de snakket andrespråket, fransk, våknet en bestemt del av basalgangliene til voldsomt liv, enda den ikke ble aktivert overhodet når de snakket engelsk. For å håndtere flere språk, ser det ut til at hjernen trenger hjelp fra et senter som ellers ikke har med språk eller tale å gjøre.<ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0093934X18303109 Effects of bilingual language experience on basal ganglia computationsThe role of the basal ganglia and cerebellum in language processing, juni 2008
Anatomi Det er ingen generell enighet om hvilke strukturer basalgangliene omfatter. I noen tilfeller vil man mene at det kun er corpus striatum, som inkluderer putamen, globus pallidus og nucleus caudatus (eller caudate). Nucleus caudatus og putamen utgjør til sammen striatum, mens putamen og globus pallidus til sammen utgjør nucleus lentiformis. Tidligere har nevroanatomer inkludert de fleste av de ikke-kortikale regionene av grå substans i forhjernen i basalgangliene. Der betyr at områder som thalamus, claustrum og amygdala også ble inkludert. I dag vil noen klinikere se basalgangliene som de ikke-kortikale regionene som er spesielt involvert i bevegelsesfunksjoner, og da er thalamus, claustrum og amygdala ikke med. Substantia nigra («svart substans») og nucleus subthalamicus i midthjernen er derimot med i basalgangliene i dag. Substantia nigra omfatter nevroner som frigjør nevrotransmitteren dopamin til nucleus caudatus. Tap av dopamin her fører til Parkinsons sykdom.
Evolusjon and navngivning Basalganglie-lignende områder er funnet i sentralnervesystemet hos mange arter. Striatale og pallidale komponenter kan klart identifiseres i alle amnioter (pattedyr, fugler og reptiler) og amfibier. De anatomiske koblingene mellom disse kjernene og deres farmakologi ser også ut til å være relativt godt bevart. Fisk, har også basalganglie-lignende strukturer, mens de mangler hos landlevende virveldyr. Dette feltet er under utforskning, og det finnes få klare data på dette.
Navnene på de forskjellige kjernene i basalgangliene er forskjellige for ulike arter. For eksempel kalles «det interne segmentet i globus pallidus» hos primater for entopenduncular nucleus hos enkelttannede gnagere. Et annet eksempel er striatum og «det eksterne segmentet i globus pallidus» hos primater, som kalles paleostriatum augmentatum og paleostriatum primitivum hos fugler.
Nevrotransmittorer Nevronene i basalgangliene bruker mange forskjellige nevrotransmitterer. Den mest brukte er den hemmende transmittoren GABA. Spesielt interessant er nevrotransmittoren i den pigmenterte substantia nigra pars compacta-nevroner, kalt dopamin. Avbrudd i produksjon eller overføring av dopamin kan føre til alvorlige motoriske og kognitive forstyrrelser, for eksempel Parkinsons sykdom.Substantia nigra pars compacta (SNc) overfører dopamin til striatum, og man antar at denne transmittoren spiller en viktig rolle for læring (se langtidspotensiering/langtidsdepresjon).
Forbindelser Basalgangliene har veldig kompliserte fiberforbindelser: Corticostriatal-projeksjonen Striatopallidal-projeksjonen Pallidothalamisk-projeksjonen Nigrostriatal-projeksjonen
Basalgangliene er viktig for motorisk kontroll.
Referanser
Litteratur Per Brodal Sentralnervesystemet'' Universitetsforlaget 5. utgave, 2013
Se også Huntingtons sykdom Parkinsons sykdom
Kategori:Nevroanatomi